Bilder Fra En Utstilling
Sats nr. 10 i suiten har tittelen Den store porten til Kiev, og er komponert til Hartmanns bilde Plan for ny byport i Kiev. Første side av en orkesterversjon av Bilder fra en utstilling. Bilder fra en utstilling, en klaver - suite av Modest Musorgskij komponert i 1874. Suiten er i 10 deler og verket er inspirert av en utstilling av Musorgskijs venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann. Stykket er et eksempel på romantisk programmusikk. Faktaboks også kjent som: russisk: «Kartinki s vystavki» Bakgrunn Viktor Hartmann døde bare 39 år gammel, ett år før verket ble komponert. Hans død gjorde et dypt inntrykk på Musorgskij og flere andre av hans venner. De tok initiativet til en utstilling på det russiske kunstakademiet i St. Petersburg med flere enn 400 av Hartmanns bilder. Musorgskij, som besøkte utstillingen, bidro selv med bilder han hadde i sin private samling. Det er besøket på utstillingen som er den direkte årsaken til at Musorgskij i løpet av seks uker komponerte «Bilder fra en utstilling».
Mussorgsky
De tok derfor initiativ til å lage en utstilling med mer enn 400 av Hartmanns malerier på Det keiserlige kunstakademi i St. Petersburg i februar og mars 1874. Musorgskij bidro også med bilder han hadde i sin private eie og besøkte utstillingen. Dette gjorde ham så oppglødd at den umiddelbart skrev dette stykket i løpet av en periode på seks uker. Det var ikke før i 1886, fem år etter Musorgskijs død, at verket ble publisert. Dette skjedde etter en lett omarbeiding av Musorgskijs nære venn Nikolaj Rimskij-Korsakov. Senere ble stykket særlig kjent gjennom Maurice Ravels orkestrering fra 1922. Den engelske progrockgruppa Emerson, Lake & Palmer ga ut sin egen versjon av verket i 1971, med elementer av jazz og progrock. Identifiserte bilder i stykket [ rediger | rediger kilde] Syv av bildene er identifiserte, men et av dem Tuileries har siden gått tapt. De øvrige er: Skisser til kostymer til balletten Trilby (nr 5 i suiten) Jøde med pelslue (nr. 6 i suiten) Fattige jøde, Sandomir (nr. 6 i suiten) Katakombene i Paris (nr 8 i suiten) En klokke med form som Baba Jagas hytte (nr 9 i suiten) Plan for ny byport i Kiev (nr 10 i suiten) Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde]
Bilder utstilling
Kristiansand Symfoniorkester presenterer: "Bilder fra en Utstilling" Dirigent: Julian Rachlin Solist: Boris Andrianov, cello Gioachino Rossini: Ouverturen til «Den tyvaktige skjære» Peter Tsjajkovskij: Andante Cantabile for cello og strykere. Peter Tsjajkovskij: Rokokkovariasjonene. -Pause- Modest Musorgskij: "Bilder fra en utstilling" (Orkestrering Maurice Ravel) Modest Musorgskij komposisjon "Bilder fra en utstilling" (1874) med Maurice Ravels orkestrering (1922) er et av musikkhistoriens mest praktfulle og populære orkesterverk. Musorgskijs original for piano var inspirert av en utstilling som hyllet kunstneren og vennen Wictor Hartmann etter hans altfor tidlige bortgang. Verkets 10 satser beskriver ulike kunstverk og bindes sammen av et promenadetema som musikalsk fører oss rundt i kunstsalene. Mange har prøvd opp gjennom årene, men Maurice Ravels måte å gjøre den "svart-hvite" pianomusikken om til en orkesterversjon full av gnistrende klangfargelegging, er fortsatt uovertruffen. Før pause byr den russiske cellovirtuosen Boris Andrianov på Peter Tsjajkovskijs elegante og underholdende variasjonsverk som var en hyllest til mesteren og forgjengeren Wolfgang Amadeus Mozart.
Abstract Det finnes en lang tradisjon for å orkestrere musikk som opprinnelig er skrevet for piano. I denne todelte oppgaven problematiseres denne typen oversettelse, og jeg forsøker å belyse hvilke av pianoets instrumentkarakteristiske kvaliteter som går tapt i bytte av medium. I den teoretiske delen er utgangspunktet Modest Mussorgskys pianoverk Bilder fra en utstilling, og to forskjellige orkestreringer av dette verket utført av henholdsvis Maurice Ravel og Henry Wood. Gjennom analyser av både piano- og orkesterpartitur peker jeg på styrker og svakheter i oversettelsene basert på en intersubjektiv tolkning av Mussorgskys intensjoner og pianoets akustiske kvaliteter. I den praktiske delen har jeg orkestrert Arthur Honeggers Sarabande. I denne delen har jeg forsøkt å implementere noen av teknikkene Wood og Ravel har benyttet med hell, i tillegg til å teste ut noen egne teknikker for en mest mulig presis oversettelse, samtidig som jeg illustrerer utfordringene jeg møtte i prosessen. Composers and arrangers have been translating from piano to orchestra for a long time.
Suiten tar lytteren gjennom utstillingen bilde for bilde og formidler Musorgskijs inntrykk av Hartmanns akvareller og tegninger. Musikken er fargerik og preget av store klanger. Mellom bildene finner vi en musikalsk «promenade», korte gjentatte mellomspill som man lett kjenner igjen, men som samtidig endrer karakter ved hver gjentagelse og blir karakteristiske for verket. Okesterversjoner Verket ble først publisert i 1886, fem år etter Musorgskijs død. Før publiseringen gjorde Musorgskijs gode venn, Nikolaj Rimskij-Korsakov, en mindre omarbeidelse. Verket ble imidlertid for alvor først lagt merke til etter at det ble orkestrert. Det finnes rundt 20 forskjellige orkesterversjoner av «Bilder fra en utstilling», blant annet av Henry Wood, Leopold Stokowski og Maurice Ravel. Mest kjent er Ravels versjon fra 1922. Hans plan var først å radikalt omarrangere verket, men han gikk bort fra den planen og holdt seg til Musorgskijs original. Istedet slapp Ravel hele sin instrumentale fantasi løs på verket.
Chicago
- Bilder fra en utstilling – Wikipedia
- Mord og mysterier ga VOX-rekord
- Psykiske lidelser test
- Risør barneskole : Engelsk
- Bilder fra en utstilling online
- Bilder fra en utstilling mussorgsky
- Dolly dager
- Bilder fra en utstilling
- Siste sang oslo
- KLEPPANROVA: Kudos av Rachel Cusk
- Søknad om foreldrepenger ferie
- Kjole åpen rygge
Bilder fra en utstilling ( russisk: Картинки с выставки – Воспоминание о Викторе Гартмане, Kartinki s vystavki – Vospominaniye o Viktore Gartmane, «Bilder fra en utstilling – Til minne om Victor Hartmann») er en kjent pianosuite av den russiske komponisten Modest Musorgskij. Verket ble skrevet i 1874 som en pianosuite i ti deler, som en illustrasjon til syv ulike bilder i utstillingen. Stykket er et tydelig eksempel på romantisk musikk. Suiten er krevende å spille, og blir derfor ofte benyttet som demonstrasjonsstykke med virtuoser. Men stykket er også blitt kjent gjennom en rekke arrangementer for fullt orkester og annen bruk av verket. Bilder fra en utstilling er inspirert av en kunstutstilling av vennen, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, og tar lytteren med gjennom utstillingen, bilde for bilde, hvor i hvert fall syv av disse er identifisert. Dette illustreres blant annet gjennom de korte «promenadene» i verket, kortere mellomspill som tar lytteren fra rom til rom. Hartmann hadde dødd av aneurisme året før, bare 39 år gammel og dette dødsfallet gjorde et sterkt inntrykk på Musorgskij og andre i hans miljø.
Da pianosuiten 'Bilder fra en utstilling' (1874) av Modest Musorgskij møtte Maurice Ravels orkestrering i 1922 oppstod et mesterverk som skulle vise seg å bli mer berømt enn det meste de to komponistene skapte hver for seg. Musorgskijs eiendommelige melodiske og harmoniske vendinger og magiske uttrykk gikk som hånd i hanske med Ravels uovertrufne klang- og orkestreringskunst. Musorgskijs suite er en musikalsk parallell til 10 faktiske bilder av komponistens venn Viktor Hartmann. De ti satsene i suiten viser til hvert sitt bilde, som hvis vi skal tro musikken, hadde svært ulike uttrykk og motiver. Mange av maleriene er gått tapt, men bildene bak satsene 5, 6, 8, 9 og 10 er bevart. Spennet er stort fra den mystiske og haltende 'gnomen' via den arkaisk-orientalske magien i 'det gamle slottet' og hysteriske dansen i 'de uklekkede kyllingers ballett' til den massive 'Kievs store port'. Minst like berømt som bildesatsene, er 'Promenaden' som åpner verket og som stadig vender tilbake for å illustrere komponistens vandring mellom bildene.
Sunday, 18 December 2022