Ivar Aasen Bøker

Tretten-Ulykken

Se Dagsrevyens reportasje fra dagen etter ulykka: Tilfeldigheter blir avgjørende Mari Gullåsen fra Spydeberg satt i vogn nummer to i nordgående tog. Hun var på veg til Vinstra for å besøke foreldrene, og ikke minst for å vise fram barnebarnet på 6 måneder. I toget var også broren hennes, Jostein Nyfløtt. Han hadde plass lenger bak, men da ulykka skjedde var han innom småbarnskupeen der søstera hadde plass. Mari Gullåsen var en av passasjerene for 40 år siden. – Da det smalt ramla bagasjen i gulvet, og ett spedbarn ble sittende fast under det ene setet. Tørrgrøt laget ei støvsky inne i kupeen og et øyeblikk trodde jeg at sønnen min var død, forteller Mari Gullåsen. Heldigvis klarte alle i kupeen seg. Foreldrene til barnet som var fastklemt befant seg imidlertid i en annen kupe da ulykka skjedde. Der var de innesperret. Jostein Nyfløtt klarte å få barnet løs, og fikk sendt det inn til foreldrene gjennom ei knust rute. Tok bilder som aldri før er publisert Jostein Nyfløtt tok bilder på Tretten rett etter ulykka.
  1. Åsta-ulykken – Wikipedia
  2. Tretten ulykken 1975
  3. Trettenulykken

Åsta-ulykken – Wikipedia

Åsta-ulykken var en jernbaneulykke som skjedde tirsdag 4. januar 2000 ved Åsta sør for Rena i Østerdalen. Et tog fra Trondheim kolliderte med et lokaltog fra Hamar på Rørosbanen, og det oppstod en eksplosjonsartet brann. 19 mennesker omkom, mens 67 kom fra ulykken med livet i behold. Åsta-ulykken Detaljer Dato 4. januar 2000 Tidspunkt 13:12 Ulykkessted Åsta, Hedmark, Norge Koordinater 61°4′8, 1″N 11°21′2, 9″Ø Jernbanelinje Rørosbanen Type ulykke Frontkollisjon Årsak Manglende sikkerhetsstyring og dårlig kommunikasjon Tog Antall tog 2 Operatør NSB Omkomne 19 Hendelsesforløp Rediger Tog 2302 forlot Trondheim klokken 07. 45 om morgenen tirsdag 4. januar 2000. Toget hadde dieseldrevet lokomotiv av type Di 3 samt tre vogner. Det var i rute og skulle til Hamar. Ved avgang fra Røros stasjon var toget 21 minutter forsinket på grunn av forsinkelser med kryssende tog underveis. Ved Røros stasjon var det også bytte av lokomotivfører. Forsinkelsen ble imidlertid redusert, og ved ankomst og utkjøring fra Rena stasjon var toget bare 7 minutter forsinket.

  1. Brødrene dal og legenden om atlant is
  2. Med holidays
  3. Likner på Trettenulykken - Dagbladet
  4. Tretten-ulykken - Unionpedia
  5. Yr – Langtidsvarsel for Juba, Sentral-Ekvatoria (Sør-Sudan)
  6. Arrow sesong 4

Tretten-ulykka var ei togulykke som inntraff omkring en kilometer nord for Tretten stasjon i Øyer kommune den 22. februar 1975. 27 mennesker omkom, det høyeste antallet i noen norsk togulykke i fredstid. I tillegg ble minst 25 personer skadd. Hendelsesforløp Nordgående persontog nr. 351 fra Oslo til Åndalsnes kolliderte med sørgående ekspresstog nr. 404 fra Trondheim til Oslo. Det var fjernstyring på strekningen, men det ble fanga opp for seint at togene var på kollisjonskurs, og det var ikke noen automatisk togkontroll der. Det nordgående toget skulle ha venta på kryssende tog, men kjørte ut fra stasjonen. Togene traff hverandre med voldsom kraft klokka 13. 45. Bilder fra ulykkeesstedet viser at reisegodsvogna på sørgående tog ble løfta opp på resten av toget, og at vogn nummer 16 ble knust under denne. Inne i toget satt mange fastklemt mellom døde og skadde medpassasjerer. Redningsarbeidet var vanskelig, både med hensyn til atkomst til ulykkesstedet og behovet for spesialutstyr. Det måtte blant annet hentes stiger fra boliger i nærheten.

Ny!! : Tretten-ulykken og Tønnes Andenæs · Se mer » Togulykke Togvrak ved Gare Montparnasse i Paris i 1895. Kun én omkom. Togulykker eller jernbaneulykker er en type ulykker som involverer et eller flere tog. Ny!! : Tretten-ulykken og Togulykke · Se mer » Tretten Baadstø gjestgiveri, alias Tretten kro, motell og camping Lågen og brukes ikke lenger til passasjertrafikk. Tretten kirke hadde i mange år problemer med tårnet. NVE Amerikanskinspirert kultur i Tretten sentrum Tretten er tettsted i Øyer kommune sør i Gudbrandsdalen i Oppland. Ny!! : Tretten-ulykken og Tretten · Se mer » Tretten stasjon Ilgodshus Tretten stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen. Ny!! : Tretten-ulykken og Tretten stasjon · Se mer » Trondheim Trondheim (sørsamisk: Tråante), tidligere kalt Nidaros og Trondhjem, er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med innbyggere (per). Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Ny!! : Tretten-ulykken og Trondheim · Se mer » USA USA, offisielt Amerikas forente stater (engelsk: United States of America), De forente stater (engelsk: The United States) eller Sambandsstatene, er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.

Tretten ulykken 1975

Kommisjonen konkluderte med at «Åsta-ulykken fikk skje fordi det i Jernbaneverket var grunnleggende mangler i sikkerhetstenkningen og sikkerhetsstyringen som innebar at det mangelfulle sikkerhetsnivået på strekningen til dels ikke ble oppdaget og uansett ikke fulgt opp. Disse grunnleggende mangler i sikkerhetsstyringen omfatter alle de deler av Jernbaneverkets virksomhet som Kommisjonen har sett på og er derfor å betrakte som en alvorlig systemfeil. » og at «Etter Kommisjonens oppfatning må den direkte årsak til ulykken enten knytte seg til feil i signalanlegget eller at det forelå en menneskelig feilhandling. », men at «Kommisjonen kan ikke med sikkerhet forklare den direkte årsaken til ulykken 4. januar. Hverken signalfeil eller menneskelig feilhandling kan utelukkes som årsak. » Se også Rediger Jernbane i Norge Liste over togulykker Norske katastrofer og store ulykker Referanser Rediger Eksterne lenker Rediger NOU 2000: 30, Åsta-ulykken, 4. januar 2000 (rapport fra undersøkelseskommisjonen) Unnskyld at jeg lever ( ISBN 978-82-91352-44-2) – bok om en overlevendes skyldfølelse for å ha overlevd ulykken NRK: 20 år siden Åsta-ulykken: Folk ble bedøvet inn i døden

26. juni 1998. Malmtog trukket av dobbel El 15 ved Ofotbanens km 25 mellom Katterat og Rombak. Tomt Northland-malmtog på vei oppover ved banens km 32. Mellom stasjonene Katterat og Bjørnfjell. Chartertog ved utsiktspunktet ved Kvitur, banens km 24. den 13. juli 2003. Rombaksfjorden og Rombaksbrua i bakgrunnen. Ofotbanen er en jernbanestrekning mellom Narvik og den svenske grensen. Ny!! : Tretten-ulykken og Ofotbanen · Se mer » Oppland Oppland fylkeskommune administreres fra fylkeshuset på Lillehammer. Oppland er et norsk fylke, som grenser mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Ny!! : Tretten-ulykken og Oppland · Se mer » Oslo Operahuset Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Ny!! : Tretten-ulykken og Oslo · Se mer » Straumsnes stasjon Straumsnes stasjon, inntil 1967 Strømsnes stasjon, er en stasjon på Ofotbanen i Narvik. Ny!! : Tretten-ulykken og Straumsnes stasjon · Se mer » Tønnes Andenæs Tønnes Madsson Andenæs (født 25. juni 1923 i Innvik, død 22. februar 1975 i Øyer) var en norsk forlegger og politiker (Ap).

Ikke noe hjelp i etterkant Mye har endret seg siden 1975. Mari Gullåsen sier de aldri fikk noe tilbud om oppfølging i etter ulykka. – Jeg tror kanskje vi fikk dekket drosjeutgiftene mellom Tretten og Vinstra. På den tida var imidlertid ikke tilbudet om krisehjelp særlig omfattende, men vi fikk snakket mye sammen om kvelden og dagen etter med en familie fra Gjøvik, Denne familien ble med oss til mine foreldre på Vinstra. –Samtalene vi fikk tror jeg var bra, sier Mari Gullåsen. Hverken hun eller broren Jostein Nyfløtt fikk ettervirkninger etter ulykka. – Det eneste måtte være at brå oppbremsinger er noe jeg liker dårlig, sier Jostein Nyfløtt. Det minner ham fremdeles om februardagen i 1975. Dagens som ble den mest dramatiske i norsk jernbanehistorie etter krigen.
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon Under etterforskningen av Tretten-ulykken, var spørsmålene om lyssignal og rutinene ved togledersentralen på Hamar i søkelyset. 27 mennesker ble drept i ulykken. Både konduktøren og lokføreren på det ene toget ble tiltalt. Konduktøren ble frifunnet i Lagmannsretten. Tiltalen mot lokføreren ble henlagt. Konduktøren forklarte etter ulykken at lyssignalet var grønt, og at han ga avgangssignal til lokføreren. Også lokføreren oppfattet lyssignalet som grønt. Både NSBs og politiet konkludert med at menneskelig svikt var årsak til ulykken. De mente lokføreren må ha kjørt på rødt. Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook

Trettenulykken

Togleder Dagfinn Dyresen på Hamar så at det var noe galt med strømmen. Det var lagt opp til kryssing, men det så ut til at det var trafikk et sted det ikke skulle være noen. Han ringte opp Tretten stasjon og spurte etter tog 351, og fikk beskjed om at det hadde forlatt stasjonen. Han slo så raskt som mulig at kjørestrømmen, men det var for sent. Da de to lokførerne så hverandre tog trakk begge i nødbremsen. Dette begrensa nok kraften i kollisjonen noe, men kunne ikke forhindre katastrofen. Det ble tatt ut tiltale mot både togfører Kjell Åge Kristiansen og lokfører Bård Gundersen. Kristiansens sak endte med frifinnelse i lagmannsretten den 25. juni 1976. Påtalemyndigheten valgte da å frafalle tiltalen mot Gundersen. Ofrene I tillegg til de 27 omkomne var det 25 skadde som trengte behandling. Vi lister ikke opp disse, men nevner at en av dem var historikeren Tore Linné Eriksen. De omkomne var: Tønnes Madsson Andenæs, 51 år, Jar. Hjalmar Andersen, 62 år, Oslo. Inger Margrethe Dyrestad, 23 år, Honningsvåg.

Det måtte også settes opp busser for de overlevende. Det tok såpass lang tid at flere valgte å haike. Årsaker til ulykka Det ser ut til at den viktigste årsaken til at nordgående tog kjørte fra Tretten stasjon var at det var betydelig forsinka. Det starta omkring ti minutter for sent fra Østbanestasjonen i Oslo, og underveis ble det mer forsinkelse på grunn av mye inn- og utlasting. Da toget ankom Hamar stasjon var det omkring 35 minutter forsinka. Lokføreren var usikker på hvor de kom til å krysse med sørgående tog, men regna med at det ble på Losna eller Tretten. På Tretten stasjon kom det røde lyset på da toget rulla inn på stasjonen. Da det etter kort tid satte seg i bevegelse igjen, skal hovedsignalet fortsatt ha vært rødt. En mulig forklaring på hvorfor lokføreren allikevel kjørte er at han hadde sola i øynene, og feiltolka lyset. En av passasjerene, Arvid Jensen, hadde sikkerhetskurs fra Jernbaneskolen. Han så at lyset var rødt, men trakk allikevel ikke i nødbremsen. Forklaringa på det var at han antok at lokføreren hadde fått tillatelse til å kjøre mot rødt lys, noe som skjedde jevnlig.
trettenulykken tretten ulykken navn tretten-ulykken navn på omkomne
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024