Hovedstaden I India / Hovedstaden I New Zealand

[4] Staten var inndelt i seks administrative deler, i tillegg til hovedstaden, som utgjorde en egen kommune. [1] Staten hadde ikke faste militære styrker, men en irregulær styrke på 199 mann. Politikorpset talte på begynnelsen av 1900-tallet 131 mann. [2] Dharampur gikk inn i Unionen India den 10. juni 1948. [5] Herskere [ rediger | rediger kilde] Herskerne hadde tittelen rana, senere maharana. Herskerfamilien hadde gjennom sanad rett til å adoptere for å sikre suksesjon. [2] Blant herskerne over Dharampur var: [6] Rupdev 1784–1807 Vijaydev I 1807–1857 Ramdev 1857–1860 Narandev 1860–1891 Mohandev 1891–1921 Vijaydev II 1921–1948 Referanser [ rediger | rediger kilde] ^ a b c d e f g h Playne, Somerset: Indian States. A Biographical, Historical, and Administrative Survey, opprinnelig utgitt i London 1922, nytt opptrykk New Delhi: Asian Educational Services, 2006, s. 675–682. ^ a b c d e f g h i j k l m «Dharampur State», The Imperial Gazetteer of India, bd. 11, Oxford, Clarendon Press, 1908, s.

India

hovedstaden i new zealand

Et område på 593 km² var dekket av skog. [2] De viktigste elvene i staten var Daman Ganga, Kolak, Par, Auranga og Ambika, alle med utløp i Khambhatbukta. [2] Samfunns- og næringsforhold [ rediger | rediger kilde] Ved folketellingen i 1911 hadde Dharampur et innbyggertall på 114 995. [1] Staten hadde en by, hovedstaden Dharampur. Byen hadde i 1901 et innbyggertall på 6 344. [3] Befolkningen holdt ellers til i 272 landsbyer. [2] Folket i Dharampur var for det meste hinduer. I 1901 tilhørte 98% hinduismen. De resterende var muslimer og parsier. [2] Et areal på 339 km² var i 1903–04 oppdyrket. Avlingene besto av ris, belgfrukter, kikerter og sukkerrør. [2] Fra skogen ble det høstet blader fra mahwatrærne ( Bassia latifolia), det ble hugget teak, indisk palisander og bambus. [2] Det ble produsert tepper, kurver, vifter, melasse, kateku og leirgods. [2] På begynnelsen av 1900-tallet gikk det kjerreveg sørover i retning Nashik Road, der Great Indian Peninsula Railway hadde stasjon. En dårligere veg forbandt Dharampur med Bulsar og Bombay, Baroda and Central India Railway.

En skole med engelsk som undervisningsspråk ble etablert i 1864. Denne ble i 1888 til et gymnas, der elevene kunne forberede seg til opptaksprøver for Allahabad-universitetet. Datia hadde ett sykehus, som lå i hovedstaden, og et apotek i Senodha. Politikk og forvaltning [ rediger | rediger kilde] Staten Datia ble grunnlagt i 1626 ved et arveoppgjør innen bundela-klanen, som var rajputer. Det herskende fyrstehuset i Datia stammet fra Bhagwan Rao, en yngre sønn av Bir Sing, som hersket over staten Orchha. Territoriet han fikk av sin far ble senere utvidet ved erobring og landtildeling fra stormogulen i Delhi, som belønning for lojal tjeneste. Datias statsterritoriet var oppsplittet av områder tilhørende staten Gwalior. En avtale med britene ble inngått i 1804. Under det store opprøret i 1857 var fyrsten, Bhawani Singh mindreårig, og den eldste rani (dronning) fungerte som regent. Hun tok britenes parti i opprøret, men døde i 1858 og ble etterfulgt av den nest eldste rani. Denne støttet en annen tronarving og det kom til borgerkrig, som endte etter britisk intervensjon og bekreftelse av Bhawani Singhs rett til gaddien.

Hovedstaden i new zealand

Koordinater: 25°40′N 78°28′Ø Datia Fyrstestat 1626 – 1948 Våpen Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult. Hovedstad Språk Bundeli Religion Hinduisme (95%) Styreform Monarki Historisk periode Mogulriket Kolonitidens India - Grunnlagt 1626 - Opphørte 1948 Areal - 1901 2 359 km² Innbyggere - 1901 est. 173 759 Befolkningstetthet 73, 7 /km² I dag en del av Delstaten Madhya Pradesh i India Datia var en indisk fyrstestat i regionen Bundelkhand i det som i dag er delstaten Madhya Pradesh i India. Staten grenset til Gwalior, andre fyrstestater og til United Provinces i Britisk India. Datia ble etablert i 1626 og eksisterte til den ble innlemmet i unionen Vindhya Pradesh i 1948. Den hadde i 1901 et areal på 2 359 km² og en befolkning på 173 759. Hovedstaden var byen Datia. Geografi, samfunns- og næringsforhold [ rediger | rediger kilde] Datia lå i landskapet dannet av elvene Sindh og Betwa. Med unntak av åsene i distriktet Seondha, er landskapet her for det meste flatt. Årsnedbøren var på 965 mm.

hovedstaden i india tour

[2] I 1914 ble arbeid med en ny veg fra Dharampur til landsbyen Rumla nord i staten påbegynt. [1] I 1905 fikk staten tilknytning til telegrafnettet. [1] Et kombinert post- og telegrafkontor ble bygget i hovedstaden. I 1903–1904 hadde staten 23 skoler med 790 elever. Det fantes en apotek og et asyl for spedalske. [2] Utdanningen, inkludert lærebøker og skolemateriell, var gratis for elevene. I 1908 åpnet et gymnas. [1] Politikk og forvaltning [ rediger | rediger kilde] Grunnleggelsen av staten oppgis til 1262. [1] Den ble etablert og styrt av et rajputdynasti. Områder ble tapt til Marathaforbundet, som tidlig på 1700-tallet erobret 72 landsbyer fra Dharampur. Etter dette måtte staten betale tributt til peshwaen. I 1802 gikk tributtretten over til britene som følge av Bassein-traktaten. [2] I britenes indirekte styre i kolonitidens India, sorterte Dharampur under Surat Political Agency i presidentskapet Bombay. Herskeren hadde rett på en salutt på ni skudd. [2] Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk rajaen av Dharampur direkte representasjon i Fyrstekammeret.

Hotel

Det fantes jungelvegetasjon. Skogsarealet dekket 710 km² av landet. Noe under halvparten av arealet, 1 165 km², utgjorde landbruksland. Det ble dyrket mest belgfrukter, hvete og durra, men også bomull og valmue. I 1882 ga Datia avkall på land for bygging av Betwa-kanalen og i 1884 for bygging av Midland Railway. Den administrative enheten i Datia ble kalt tahsil. Det fantes fire slike distrikter. I tillegg til hovedstaden Datia, statens største med 24 071 innbyggere i 1901, hadde fyrstestaten to andre byer, Senodha og Nadigaon, samt 455 landsbyer. Statens hadde bundeli som det dominerende språk. Folketellingen i 1901 fant at befolkningen besto av 95% hinduer og 4% muslimer. Befolkningsutviklingen i staten ble preget av to sultkatastrofer, den første i 1896 til 1897, den andre i 1899–1900. I 1901 var 2% av befolkningen lese- og skrivekyndig. Den første skolen tok inn sine første elever i 1858. I 1901 var antallet økt til 29 skoler, som til sammen hadde 711 elever. Tidlig på 1920-tallet fantes det 30 grunnskoler i Datia.

Koordinater: 20°32′13, 2″N 73°10′4, 8″Ø Dharampur Fyrstestat 1200-tallet – 1948 Flagg Våpen Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult. Hovedstad Religion Hinduisme (98%) Styreform Monarki Historisk periode Mogulriket Kolonitidens India - Grunnlagt 1200-tallet - Opphørte 1948 Areal - 1911 1 823 km² Innbyggere - 1911 est. 114 995 Befolkningstetthet 63, 1 /km² I dag en del av Delstaten Gujarat i India Dharampur var en fyrstestat i det som nå er delstaten Gujarat i India. Staten eksisterte til 1948 da den ble innlemmet i India. Den hadde et areal på 1 823 km 2 og en befolkning på 114 995 (1911). Byen Dharampur var hovedstad. Navn [ rediger | rediger kilde] Staten ble også kalt Mandvegan og Ramnagar, før navnet gikk over til Dharampur. [1] Geografi [ rediger | rediger kilde] Staten Dharampur lå vest i India, nord for Mumbai. Den grenset til Britisk India, fyrstestatene Bansda og Sulgana, samt det portugisiske området Nagar Haveli. [1] Åser og berglandskap med skog og krattvegetasjon preget mye av landet.

Hovedstaden

[2] Til tross for slike reformer ble Datia av britene ansett som vanstyrt, en tilstand som ikke ble bedre under Govind Singh, den siste regjerende maharaja (regjerte 1907–1948). [3] Landet hadde eget postvesen og utga fra 1893 til 1921 frimerker. Myntreformen i 1903 integrerte pengevesenet med Britisk India. Britisk-indisk rupi erstattet da lokal mynt. Datia hadde ved inngangen til 1920-tallet en hær på 5 160 infanterister og 925 kavalerister. I tillegg kom offiserskorpset. En liten politistyrke på 270 mann og to fengsler fantes også. Herskere [ rediger | rediger kilde] Raja Shatrujit hersket over Datia fra 1762 til 1801 Herskerne bar først tittelen rao, så raja og til sist maharaja. Ved et besøk keiser Shah Alam II avla i Bundelkhand i 1760 fikk herskeren av Datia tittelen raja. Tittelen maharaja ble erklært arvelig i 1864. I 1877 ble tittelen lokendra lagt til, og etter dette ble herskeren titulert maharaja lokendra. Navnet ble etterfulgt av tittelen bahadur. Omtaleformen var hans høyhet.

I 1862 innvilget britene en sanad som ga fyrsten rett til adopsjon i tilfelle en naturlig arving skulle mangle. Fyrstetittelen, som tidligere hadde vært raja, ble i 1877 ble oppgradert til maharaja under Bhawani Singh. I det britiske systemet for kontroll med de indiske fyrstestatene tilhørte Datia Bundelkhand Agency, som igjen var underlagt Central India Agency. Maharajaen fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921. [1] Maharajaen satt på den utøvende makt, hadde domsmyndighet og utgjorde høyeste rettsinstans i Datia. Han ble i forvaltningen assistert av en diwan. Datia benyttet britisk-indisk strafferett, men hadde sitt eget sivilrettslige system. I Bhawani Singhs regjeringstid ble det gjennomført reformer som skilte utøvende og dømmende makt. Transittavgifter ble avskaffet, kanalsystemet utviklet og herskeren ga avkall på retten til å produsere salt mot en årlig kompensasjon fra britene. Et rådgivende organ ble innført i 1929, der fyrsten presiderte over forhandlingene.

  1. Motorsykkel - ABES Trafikkskole
  2. Marits pust i bakken
  3. Trening ved forkjølelse 2017
  4. Hovedstaden i india vs
  5. Hovedstaden i india blog
  6. Til aqua
  7. Hva betyr anne.com
  8. Hovedstaden i india tour
  9. Visa kort uten
  10. Hovedstaden i india
  1. Saken
  2. The voice – norges beste stemme clmd
  3. Dikt til 50 år dame meaning
  4. Fotball på nett
  5. Bamble kommune no
  6. Utmelding av statskirken
  7. Prevensjon for kvinner over 40
  8. Hva skjer i lillehammer
  9. Ta opp fag oslo
  10. Hvor høy er åse kleveland
  11. Pokémon go kart norge youtube
  12. Resultater håndball vm herrer
  13. Krem mot strekkmerker
  14. Katt og mus
  15. Vegtrafikkloven paragraf 3 0
  16. Norges hindu kultur senter 1
Saturday, 17 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024