Siste Verdensmester På Treski - Magne Myrmo Siste Vm-Vinner På Treski

Martin Ødegård hadde aldri fått en slik utvikling gjennom en vanlig breddesatsing, på samme måte som Magnus Carlsen ikke hadde fått det. Da fedrene til de to ble spurt om hemmelighetene bak suksessene, var oppskriften den samme: De har øvet fem ganger mer enn sine jevnaldrende. I mange år slo vi oss stolt på brystet og sa at Norge hadde den siste verdensmesteren på treski. Magne Myrmo trosset åpenbart bedre utstyr, men vant likevel. På fotballsiden forventer man samme resultat med tresko – eller uten å trene profesjonelt – som er et like stort drawback. Hysteriet rundt at de som er mer interessert i korps eller tegnekurs ikke får muligheten til å bli like gode som dem som trener ni ganger i uka, er absurd. La oss bare slå det fast, først som sist: de vil aldri bli like gode uansett. Det valget har de gjort selv. Tro meg, jeg har prøvd. 45 år med trening én gang i uka har resultert i skuffende få profftilbud. Men som god nordmann har jeg jo fortsatt trua...

Tidenes – og tresko - itromso.no

siste nytt på nrk nett tv siste verdensmester på treski
Tidenes siste verdensmester på treski – og tresko - leder Publisert: 26 juli 2019 18:43 Sist oppdatert: 26 juli 2019 19:11 Ønsket om å komme langt, uansett hva det måtte være, handler om hardt arbeid. Selv den mest uglesette bransjen på jord – reality-bransjen – krever en unormalt stor dedikasjon og hunger for å nå fram. Vi aksepterer derfor at det satses iherdig. Ingen setter ned foten hvis kommende Bjørgener og Northuger allerede som 8-åringer trener 21 timer i uka. Klassiskutøvere begynner råkjøret i tre-fireårsalderen. Blant deltakerne på pianokonkurransen Top of the World var det bare én som hadde begynt så sent som i seksårsalderen. Og her snakker vi fem timer øving hver dag. Kanskje ingen bombe da at de norske utøverne er sjanseløse. I alle andre former for idrett eller kultur har vi likevel en forståelse for at dette må til. Et sted der det derimot ikke har fått gjennomslag for denne tanken, er innen fotballen. Hvis noen institusjoner ønsker å satse utover de sedvanlige to treningene i uka, blir de beskyldt for å være usosiale elitister.
den siste verdensmester på treski

Magne Myrmo siste VM-vinner på treski

En tydelig nummer to på begge oversikter er NRK, men oppgaven over bruk varierer med i hvilken grad trafikken til er inkludert. Mobiltrafikken til Aftenposten var foruroligende stabil siste halvår. Når det gjelder antallet daglige brukere viser kvartalsrapporten fra TNS Gallup at 1, 1 millioner nordmenn nå er daglige lesere av nyheter på mobilen. Ganske nøyaktig halvparten av dem bruker VG Mobil. Den endrede leseradferden slår nå så tungt inn over Medie-Norge at det er på høy tid å se utviklingen gjenspeile seg i bransjeorganisasjonens fokus. I vårt naboland Sverige ble dette tydelig da den største avisen, Aftonbladet, blåste den offisielle opplagsstatistikken en lang marsj og gikk over til å publisere egne månedlige lesertall. Aftonbladet har i dag en enestående sterk digital posisjon i lesermarkedet. Underforstått – det er det totale lesertallet som konkurransen i mediemarkedet nå handler mest om. I min 17 år lange karriere som VG`s ansvarlige redaktør, falt papiravisens opplag med nesten 40 prosent.

Plasten hadde overtatt konkurransesporet for godt. «Der og da var jeg vel ikke klar over hvor historisk seieren var» Magne Myrmo, den siste verdensmester på treski — Jeg vant femmila i Holmenkollen senere på vinteren - da var det også kaldt og skarpt vinterføre - på de samme treskiene. Da gikk jeg skikkelig fort, synes Myrmo, som tror det var den siste storinternasjonale langrennsseieren på treski. Revolusjon Revolusjonen skjedde lynraskt. - Jeg hadde bare treski i bagasjen da jeg reiste til Falun. Mine aller første glassfiberski fikk jeg der borte, etter tremila hvor føret var vått og sørpete, og løpere på de nye skiene dominerte fullstendig. Jeg hadde preparert et par av hvert slag til 15-kilometeren, og gjorde mitt endelige valg like før start. Jeg hadde aldri gått på glassfiberski før, og våget ikke begynne med noe helt nytt i en VM-start. Derfor valgte jeg treskiene, sier Myrmo. Men det var så vidt. Hadde ikke østtyske Gerhard Grimmer satset så grassat i de siste utforkjøringene at han falt, kunne skihistorien vært annerledes.

Det gjenstår å se om MBL vil rette sitt fokus mot tradisjonelt papirkjøp eller totale lesertall i sin presentasjon på torsdag. Jeg har tidligere kritisert bransjeorganisasjonen for å ha treskiene på, en sammenligning som utløste harme blant mine tidligere papiraviskolleger i VG. Da jeg sluttet som ansvarlig redaktør i avisen for et år siden fikk jeg et par antikke treski i avskjedsgave fra de typografene som var igjen. Men de var kjøpt på Finn! Nå viser de siste trafikkmålingene at Finn har passert Aftenposten på mobilen. Oslofolk leser rubrikkannonser som aldri før, men de er forsvunnet fra avisspaltene. 2011 ble året da mobilrevolusjonen kom til Norge. I løpet av dette ene året vokste antallet ukentlige mobilbrukere av VG Nett fra litt under 600 000 til nesten 1, 2millioner, ifølge topp-listene til TNS Gallup som registrerer faktisk bruk. Kvartalsrapportene fra samme kilde, som baserer seg på spørreundersøkelser, viste for siste kvartal av 2011 808 000 brukere av VG Mobil. Ett år tidligere var tallet 488 000.

HISTORISK: Magne Myrmo viser stolt fram treskiene fra Landsem etter VM-triumfen på 15 km i Falun 19. februar 1974. Foto: Scanpix Magne Myrmo (68) fra Rennebu i Sør-Trøndelag ble den siste verdensmesteren i langrenn på treski. Da han gikk i mål på Lugnet skistadion i Falun 19. februar 1974, var en epoke på 3300 år – treskiens epoke – over. Myrmo gikk på Landsem-ski, produsert i Rindal. Ski-merket var bygdas stolthet. Nå er fabrikken nedlagt. Det er fiber som gjelder. Førstkommende torsdag går Norges-mesterskapet for medier av stabelen i Teatersalen på Hotell Continental, hvor Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal kåre opplagsvinneren blant norske aviser på tradisjonelt vis. Hvilket mediehus har solgt flest aviser fra døde trær i 2011? Dagbladet har allerede tjuvstartet feiringen, og varsler opplagsvekst for papiravisen. Tittelforsvarer er ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten, som i et år har smykket seg med tilnavnet «Norges største avis» over logoen. Men skinnet av Mesteren bedrar: Opplagsnedgangen fortsetter på papir for regionavisene, og veksttallene for digital lesning, særlig på mobil, er urovekkende lave.

Den siste Mesteren | I media

  1. Kjell fra Kristiansand, Norge - LÜMICO
  2. Magne Myrmo siste VM-vinner på treski
  3. Årsrapport 2013 – BKM Horten - Smiths Venner - Brunstad Konferansesenter
  4. Kalde føtter in English - Norwegian-English Dictionary - Glosbe
  5. Sport fotball
  6. Siste verdensmester treski
  7. Buss fra oslo til rygge schedule
  8. Ingen tjeneste iphone 6
  9. Vi trenger kopi av ditt pass - Skagerrak Sparebank

Hallvard Eika tok avtalen til Brå opp og gikk til kamp for norske arbeidsplasser. Dette var ei hard tid for en 22 åring fra Hølonda. Helt siden han begynte å gå på ski i 12-årsalderen hadde han gått på Landsemski og fått topp service der. - Far og Even Landsem var også gode venner. Derfor var dette ei følelsesmessig tøff tid, sier Brå. Det hele endte med at kontrakten ble revet istykker i løpet av høsten. - Seinere har jeg vært i Rindal og skrifta ordentlig, sa han. Oddvar Brå i samtale med Inge Grøset og Johan Landsem, som begge var sentrale i Landsemskifabrikken. VM i Falun i 1974 står sterkt i minne hos Oddvar Brå. Det var lite snø, så de fikk ikke trene i løypene. Magnusson vant 3-mila på glassfiberski i det fuktige føret, og Brå ble nummer 9 i et løp han mener er et av de beste han har gjort. Alle innså nå at på vått føre var glassfiberskia best. Før 15-kilometeren ble løperne stilt fritt til å bruke glassfiber, men smøreerfaring mangla, og utvalget av ski var lite. Myrmo valgte treski, og den dagen var det tørt føre.

Magne Myrmo med ekte norske treski i hånda. Nå ønsker Rennebumartnan å stille ut gamle treski og ber derfor publikum om hjelp. Foto: Jan Inge Flå Kultur Publisert: 11 april 2019 09:19 Sist oppdatert: Rennebumartnan er i full gang med forberedelser til årets arrangement 16. -18. august, i år med temaet NATURligvis som ekstra inspirasjonskilde. Med årets tema ønsker Rennebumartnan blant annet å vektlegge varige verdier, kvalitet, kortreiste produkter, miljø og lang holdbarhet og fokusere spesielt på naturressursen tre.

Rindal Skimuseum har nå hatt to stappfulle hus med og om skifolket. Det første var med skihistorikeren og forfatteren Thor Gotås. Onsdag kveld var det med skistjerna Oddvar Brå og journalisten Otto Ulseth. Oddvar Brå kunne fortelle at han var i Rindal første gang i 1963, og at han har vært her mange ganger siden. Dagen før åpninga av VM i Falun, 41 år etter at Magne Myrmo tok siste medalje på Landsem treski, var VM i Falun var sjølsagt sentralt i samtalen Otto Ulseth hadde med Brå, både fordi vi var her på skimuseet og fordi årets VM i Falun starter nå. Det var forresten et taletrengt intervjuobjekt Ulseth hadde foran seg. Han kom nesten ikke til med sine spørsmål og kommentarer. Publikum fikk derimot høre skilegenden fortelle sin personlige opplevelse omkring overgangen fra treski til glassfiberski. VM i Falun i 1974 ble et historisk mesterskap. 17. februar vant Thomas Magnusson 30 km på glassfiberski. Han ble den første verdensmester på glassfiberski. 19. februar ble Magne Myrmo den siste verdensmester på treski.

Magne Myrmo Født 30. juli 1943 (76 år) Rennebu Beskjeftigelse Langrennsløper Nasjonalitet Norge Utmerkelser Holmenkollmedaljen ( 1972), Olavstatuetten ( 1974), Sportsjournalistenes statuett ( 1974) [1] Sport Langrenn Klubb(er) Rennebu Idrettslag Magne Myrmo på Commons Magne Gunnbjørn Myrmo (født 30. juli 1943 [2] i Rennebu) er en norsk tidligere langrennsløper. Han hadde en lang og innholdsrik karriere fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1970-årene. Han er kanskje mest kjent som «den siste verdensmester på treski». Under VM på ski 1974 i Falun tok han gull på 15 km, et snaut sekund foran Gerhard Grimmer, som gikk på nye glassfiberski. I det samme mesterskapet gikk han på det norske stafettlaget, som fikk bronsemedaljer. Etter dette året ble Myrmo kåret til «Årets idrettsnavn» og fikk Sportsjournalistenes statuett. Samme år ble han også tildelt Olavstatuetten. Myrmo fikk sølvmedalje på 50 km i OL 1972 i Sapporo bak Pål Tyldum og i samme året ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Han deltok også i 1976 i Innsbruck med 23.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024