Norge Før Oljen – Norge Før Og Etter Oljen

Storselskaper som Norsk Hydro og Elkem så dagens lys i denne tiden. Produksjonen i kjemisk industri ble nesten tidoblet mellom 1900 og 1916, og landets gjennomsnittsinntekt økte med 60 prosent. Dermed tok Norge inn igjen mye av det som var tapt mellom 1870 og 1905. Rike svensker ved krigsslutt Norge tok inn på Sverige frem mot første verdenskrig, men svenskene tok igjen forspranget i mellomkrigstiden og var vesentlig rikere enn oss da andre verdenskrig var over i 1945. Svensk industri gjorde det usedvanlig godt under krisene i mellomkrigstiden samtidig som den slapp unna krigsødeleggelsene. 1930-årene var ikke harde Norge opplevde vesentlig raskere velstandsvekst enn mange andre land i mellomkrigstiden, ikke minst fordi skipsfarten gjeninntok sin viktige rolle. I det som ofte omtales som de harde tretti-årene, steg gjennomsnittsinntekten i Norge med 35 prosent, og i det store bildet ble Norge mildt rammet av andre verdenskrig. Etter krigen hadde dermed Norge tatt ytterligere innpå både Storbritannia og Danmark, og lå i 1950 over gjennomsnittet i Vest-Europa.

1. Cresco norge
2. Hvordan var

Cresco norge

Vest-Tyskland hadde da vært et konkursbo i flere år, men de fleste land var fattigere enn oss. Norge var et rikt land. Aldri før og aldri siden opplevde den vestlige verden slik vedvarende økonomisk vekst som den gjorde de neste tiårene. Mellom 1950 og 1973 steg verdiskapningen per innbygger med over 4 prosent årlig i Vest-Europa. Økonomisk vekst I Norge førte arbeiderpartiregjeringene en vanskelig, men målrettet vekstpolitikk. Kraftutbygging, industrialisering og skipsfart sto igjen i sentrum, og ga resultater. Gjennomsnittinntekten i Norge ble mer enn fordoblet. Samtidig som arbeidstiden ble satt ned og feriene utvidet, fikk befolkningen i 1960-årene råd til både privatbiler og sydenturer. Begrepet Velstands-Norge ble tatt i bruk, og oppfatningen om en rikdom skapt gjennom Arbeiderpartiets vekstpolitikk slo rot. Poenget er imidlertid at nettopp i denne perioden tapte Norge posisjon. Norges BNP per innbygger var nå blitt lavere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Plasseringen i 1973 var ikke ulik den landet hadde hatt i 1870 og i 1913.

Men noen tegn i tiden fantes om man så nøye etter. For eksempel omtaler perspektivanalysen muligheten for å innføre statlig støtte til daginstitusjoner for barn. Og det ble påpekt at kvinnene tok mer utdanning. Men dette skjønte man ikke rekkevidden av. Tvert om skinner det igjennom at kvinner i arbeidslivet neppe var lønnsomt. Barnehage ville bli dyrt og man kunne forvente å få mye mindre ut av kvinnene enn mennene. Totalt mente Finansdepartementet at bare halve Norges arbeidsstyrke ville være i jobb fremover og at tallet ville synke de neste 20 årene. Årsaken var at de regnet med at bare en fjerdedel av kvinnene ville jobbe i 1990, at mennene ville utdanne seg lenger og pensjonere seg tidligere. Så lave tall ville vært krise i dag. Sysselsettingsandelen er mye høyere, selv med stor innvandring av folk med dårlige muligheter i yrkeslivet. les også Da SV ga det norske folk shoppe-påbud Selvsagt kunne ikke Finansdepartementets folk forutsi innvandringsstopp, likestillingskamp og at oljen boblet opp i Nordsjøen.

Det er umulig å spå i fremtiden. En hvilken som helst økonomibok fra 1980-tallet viser hvor håpløst det er. Ekspertene forutså heller ikke Kinas vekst eller Sovjetunionens sammenbrudd. les også Slapp av, jobbene våre forsvinner ikke Når vi fortsatt holder på med slike spådommer, er det ikke fordi økonomene er blitt bedre til å spå. Formålet i dag er først og fremst å lage en historie som skremmer politikerne fra å bruke for mye penger. Den faglige tyngden som trengs, leveres av eksperter med en modell ingen forstår. Det siste anses nok ikke som en ulempe. Den beste kunnskapen vi har om samfunnsøkonomien i framtiden er nåtiden. Som historien har vist, blir det som å kaste på blink. Det er gått 50 år. Fortsatt lever Norge stort sett på naturressurser. Men vi har vært flinke til å beherske oss og utviklet teknologi som kreves for å gjøre naturressurser om til kroner. Noe av pengene bruker vi til å subsidiere jordbruk og kraftkrevende industri. Mye går til tjenester av forskjellig slag. Hadde vi ikke funnet olje, hadde vi åpenbart vært fattigere.

Hvordan var

1. "Norge var ikke fattig før vi fant olje" | Finansavisen Forum
2. Gullsmed i oslo
3. Tromso norge
4. Norge før og etter oljen
5. Hva skjer i buskerud mean
6. Norges økonomi før oljen
7. Cuba før castro

Norge er et av verdens rikeste land. Vi har tjent masse penger på oljen vi pumper opp fra havbunnen under Nordsjøen. Hva hvis vi aldri hadde funnet den? På 1960-tallet begynte Norge å lete etter olje under havbunnen i Nordsjøen. Heldigvis for oss var det mye olje der. Så mye at vi har blitt et av verdens rikeste land. Men hva hadde skjedd hvis det ikke var noen olje å finne? Ville vi vært fattige da? Forskere har ingen helt sikre svar på det. Det er jo umulig å vite akkurat hva som ville skjedd. Men noe kan forskerne faktisk gjette på. Det gjør de ved å undersøke hvordan det sto til i Norge før vi fant olje. Vi kunne blitt gode til andre ting, tror Helge Ryggvik. (Foto: Universitetet i Oslo) Var ikke fattige Mange tror Norge var fattige før vi fant olje, men det er ikke helt riktig. – På slutten av 1960-tallet lå vi litt under gjennomsnittet i Europa, sier professor Helge Ryggvik. Han forsker på økonomisk historie. På den tiden drev Norge mye med å forske på og utvikle nye apparater som tv, radio og telefoner.

1. Google translate spansk til norsk
2. Oslo beste sushi.fr
3. Buss karasjok alta
4. Kos og kaos
5. Dukane av
6. Vg live håndball
7. Turist tromsø
8. Asus pc skjerm
9. Prevensjon for kvinner over 40 full
10. Ålesund bergen fly rod
11. Den amerikanske revolusjon store norske leksikon
12. Kokker i norge
13. Drilling paa offentlig sted test
14. Dåpsgave til jenter e
15. Krem mot strekkmerker
16. Blodflekk på øyet
17. Borettslag i oslo pass
18. Ferie i norge
19. Test av nas
20. Vann i beina

Saturday, 17 December 2022