Koking Av Brokkoli – Brokkoli &Ndash; Planteguide | Plantasjen

Vi må til jernvarehandelen for å få tak i en damprist. Damping best Forskere i flere land har sammenlignet ulike varmebehandlinger av grønnsaker som koking, damping, wokking og bruk av mikrobølgeovn. Matforskningsinstituttet Nofima i Ås gjør også slik forskning. Generelt kommer damping best ut. Koking i vann kommer dårligst ut. – Jeg damper stort sett alle grønnsaker jeg tilbereder selv. Damprister har jeg flere av, og den ene ble med på flyttelasset da sønnen min flyttet på studenthybel i fjor, forteller Grethe Iren Borge. Spesielt grønnsaker som brokkoli, blomkål og rosenkål bør du helst dampkoke, om du vil beholde næringsstoffene. Det samme gjelder asparges, mais og spinat. Det er mindre viktig om du koker eller damper gulrøtter og poteter. Skal du dampe disse, bør du kutte dem litt opp for å spare tid. Bruk kortest mulig tid Forskning har også vist at du bør bruke kortest mulig tid når du tilbereder grønnsaker. Varm opp vannet først, enten du vil dampe eller koke grønnsakene. Woking og steking av grønnsaker bør også foregå så fort som mulig, og dermed altså gjerne ved høy temperatur.

Koking av frossen brokkoli

Noen grønnsaker holder seg godt i månedsvis, andre må fryses ned umiddelbart for å bevare næringsstoffene. Og mens noen grønnsaker faktisk blir mer næringsrike av å kokes eller dampes, er det mange grønnsaker som ikke tåler varmebehandling. Sjekk hvordan grønnsakene bør behandles for å få mest mulig næring. Frossent like bra som ferske Det er ingen grunn til å avvise frosne grønnsaker hvis du ønsker næringsrike grønnsaker, særlig på vinteren og våren når utvalget av norske grønnsaker er magert. Faktisk vil mange av de frosne grønnsakene inneholde mer næring enn de ferske. Frosne grønnsaker dampes og fryses ned umiddelbart etter innhøsting, noe som bidrar til å bevare mest mulig av næringen. Dette gjelder spesielt erter og bønner som ikke tåler lagring og blir ødelagt bare noen timer etter høsting. Noe bedre er det for blomkål og brokkoli som kan lagres kjølig i 2-3 uker. Om vinteren og våren må imidlertid disse grønnsakene importeres og fraktes langt, og dette går utover næringsinnholdet.

  1. Navnelapper i stoff, Sateng navnelapper: Toppkvalitet!
  2. Koking av fersk brokkoli
  3. Rød prikk på øyet nyfødt
  4. Telefonsvindel norsk number two
  5. Koking av frossen brokkoli
  6. Vondt i skjeden tampong
  7. Slik koker du brokkoli og andre tilberedningsmåter – FINDUS
  8. Aktiviteter utdrikningslag jenter for home
  9. Komme i gang | Kontakter | Støtte for Skype

Nordmenn spiser stadig mer grønnsaker. Men mye gode næringsstoffer forsvinner når vi tilbereder dem hjemme på kjøkkenet vårt, advarer forskere. Salget av grønnsaker i Norge har økt 25 prosent på bare ti år, viser tall fra SSB. At mer grønnsaker i kostholdet kan få oss til å spise sunnere, er noe de fleste nå vet. Det viktigste med grønnsaker, er altså at du spiser mye av dem. Men vil du spise sunt, kan det også være en ide å lytte til hva forskere vet om hva ulike tilberedningsmetoder gjør med grønnsaker. Halvparten kan bli borte – Kokes grønnsakene i vann så kan mellom 20 og 50 prosent av vitaminene, mineralene og de gunstige plantestoffene, forsvinne ut i kokevannet, forteller Grethe Iren Borge, seniorforsker hos Nofima i Ås. – Dersom du i stedet dampkoker grønnsakene, reduserer du dette tapet med det halve av hva som skjer ved koking i vann. Dampristen var ofte i bruk på kjøkkenet før i tiden. Når går på jakt etter en damprist i Oslo i dag, er det vanskelig å finne den i fancy kjøkkenbutikker med tusener av stilige kjøkkenprodukter.

Ved damping koker grønnsakene uten å være i kontakt med vannet. Grønnsaker som asparges, brokkoli, blomkål, mais og spinat er ømfintlige for varme og bør helst dampes, mens poteter og gulrøtter tåler koking bedre. Koking av grønnsaker Når du koker grønnsakene, lekker mange av næringsstoffene ut i kokevannet – faktisk så mye som 20 til 50 prosent av vitaminene, mineralene og de gunstige plantestoffene kan gå tapt under koking. Skal du lage suppe og bruke kokevannet, er dette ikke av like stor betydning som når du planlegger å helle av kokevannet. For å minimere lekkasjen av næringsstoffer er det derfor viktig å kutte grønnsakene i store biter, bruke lite vann og koke under lokk. Wok er også bra Når du woker grønnsakene utsetter du de for sterk varme, men ettersom de blir stekt veldig kort og beholder sprøheten sin, vil mange av næringsstoffene forbli i grønnsakene. Oljen fra wokingen hjelper også kroppen med å ta opp mange av næringsstoffene fra grønnsakene. Spis raskt etter varmebehandling Næringsstoffene tapes jo lenger de holdes varme, så husk å servere grønnsakene så raskt som mulig etter at de er klare.

Vil du ha mest mulig næring i blomkålen og brokkolien, vil det derfor være lurt å velge frossent. Skånsom varmebehandling Poteter, gulrøtter og kålrot holder godt på næringsstoffene og kan holde seg ferske inntil ni måneder etter høsting. Du kan derfor finne norske poteter, gulrøtter og kålrøtter i butikken året rundt. For å bevare mest mulig av næringen i grønnsakene er det viktig med skånsom varmebehandling. Noen forsøker å unngå varmebehandling av grønnsaker for å bevare næringen, men faktisk så er det en rekke grønnsaker som blir mer næringsrike ved å varmebehandles. Gulrøtter, asparges, tomater, spinat og gresskar er noen av grønnsakene som blir mer næringsrike ved varmebehandling. Dette skyldes at noen av næringsstoffene tas lettere opp av kroppen etter varmebehandlingen. Damping er best Damping er den mest skånsomme varmebehandlingen av grønnsaker. Ved å dampe grønnsakene kan du bevare dobbelt så mye av næringsstoffene enn ved koking. Dette skyldes at temperaturen ikke blir like høy som ved steking og næringsstoffene lekker ikke ut som ved koking.

Koking av brokoli og blomkål

I tillegg til å koke brokkoli, er den også superdigg å steke, grille, ovnsbake, smørdampe eller woke! Sjekk hvordan og få flere tips her. Koke brokkoli I tillegg til å koke brokkoli, er den også superdigg å steke, grille, ovnsbake, smørdampe eller woke! Sjekk hvordan og få flere tips her. KOKE BROKKOLI - OG ANDRE TILBEREDNINGSMETODER Brokkoli kan kokes både fersk og fra frossen tilstand, i kjele og i mikroovn. Den allsidige grønnsaken kan også tilberedes på de fleste andre måter. Den kan også være hovedingrediensen i en rett, eller ha en birolle – bare se oppskriftene nederst! KOKETID FOR BROKKOLI Brokkoli bør ikke gjennomkokes – da blir den vassen og smakløs. Kutt brokkolien i omtrent like store buketter (om den ikke allerede er delt opp). Kok opp vann (nok til å dekke brokkolien) med litt salt. Ha brokkolibukettene i det kokende vannet og la koke i 2–4 minutter. Hell av det kokende vannet. SLIK LAGER DU BROKKOLI I MIKRO Brokkoli kan fint kokes i mikroovn – for frossen brokkoli er dette veldig enkelt.

Lager du supper eller stuinger, spiller det liten rolle om grønnsakene blir kokt. Da drikker du jo kokevannet, som blant annet kan være rikt på antioksidantene vitamin C og nyttige polyfenoler. En brokkoli-studie Brokkoli inneholder masse sunne vitaminer og plantestoffer. Men mye av dette kan forsvinne under tilberedningen. En kinesisk studie gjort på brokkoli, viste at alle tilberedningsmetoder førte til omfattende tap av stoffer vi gjerne vil beholde. Unntaket var dampkoking. Hele en tredel av C-vitaminene forsvant ved koking, en fjerdedel forsvant ved steking og woking. Knapt noe av C-vitaminene forsvant da brokkolien ble dampkokt. Noen andre næringsstoffer i brokkolien ble om lag halvert ved ulike tilberedningsmetoder, unntatt dampkoking. I Kina er både woking, koking og damping vanlige tilberedningsmetoder. Forskerne bak denne studien advarer om at noen slike tradisjonelle tilberedningsmetoder fører til omfattende tap av sunne næringsstoffer i en grønnsak som brokkoli. Mest tapes altså ved koking av grønnsaken.

Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte. 66, 29 µg (33% *) Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det. 392 mg (19% *) Referanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kjønn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger å gjøre. Det er kun lov til å oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15% av referanseverdien.

Tidligere studier har blant annet vist at grønnsaken kan være en nøkkel i kampen om å bekjempe alzheimers. Årsaken kommer av at brokkoli inneholder antioksidanten sulforafan som kan bidra til å holde hjerne frisk og rask lenger. Dette er spesielt sentralt i forhold til alzheimers med tanke på at sulforafan får kroppen til å beskytte hjernecellene fra å bli angrepet og ødelagt av frie radikaler. Forskning har også vist at regelmessig inntak av brokkoli kan redusere risikoen for kreft. En studie fra Kina viste at kvinner som spiser flest grønnsaker fra kålfamilien – som blomkål og brokkoli, halverer risikoen for å utvikle brystkreft sammenlignet med de som spiser lite eller ikke noe av grønnsakene. En lignende studie fra Sverige har også vist at det å spise én eller to porsjoner med grønnsaker fra kålfamilien per dag gir en nedsatt risiko på 40 prosent for å utvikle brystkreft. Denne saken har tidligere vært publisert på, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!

100, 48 µg (133% *) Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern. 69, 23 mg (86% *) Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024