Ivar Aasen Bøker

Hvalfangst I Norge For 60 År Siden

Gunnar Stenersen fra Sandefjord hadde en slektning om bord på skipet «Antarctic», som havarerte i isen. Alle om bord overlevde strabasiøse måneder før redningen kom. Flere skal besøke graver til sine fedre, onkler brødre og bestefedre. Andre igjen gleder seg til å oppleve Sør-Georgia som de har hørt så mye om. Fra 1904 til 1968 pågikk det en omfattende hvalfangst ved Antarktis, der nordmenn var blant de mest aktive. Her ble i de travleste sesongene fanget flere ti tusen av de store hvalene, og mer enn 10500 nordmenn var på fangst samtidig. Hvalen ga lampeolje, samt råstoff til maling, kosmetikk, sprengstoff, diverse oljer, margarin, såpe og mye annet. Ga økonomisk løft Hvalen førte også til inntekter for norsk næringsliv, og ga et økonomisk løft til flere av fylkene rundt Oslofjorden. Hvalfangsten ga også et løft til norsk mekanisk industri, og var starten på flere store rederier. — Hvalfangsten har betydd mye for Norge gjennom 60 år, sier Kjell Tokstad i Øyas Venner, som har deltatt sterkt for å organisere denne mimreturen.
  1. Table

Table

Inuittisk, europeisk ishavsfangst Selv om den moderne hvalfangsten er hovedtema, har Hvalfangstmuseet også avdelinger i utstillingene som tar for seg tidligere tiders hvalfangst. Fangst av større sjøpattedyr utgjorde eksistensgrunnlaget for Grønlandsinuittene frem til våre dager. Jegerfolket fulgte sjødyrtrekket langs kysten. I dag er befolkningen stasjonær. Kajakken var et viktig redskap. Byttet ble fanget med en håndkastet harpun med en line og en flyteblære i enden, som til slutt trøttet ut dyret slik at det kunne avlives. For å fange større hvalarter, som grønlandshvalen, måtte inuittene samarbeide i jaktlag. Til hvalfangsten benyttet man umiakken – inuittenes store åpne båt. Under forsøkene på å finne en nordøstpassasje til India på slutten av 1500-tallet, oppdaget engelske og hollandske sjøfolk store mengder grønlandshval ved Spitsbergen og Jan Mayen. I 1610 startet engelskmennene hvalfangst ved Spitsbergen. Hollenderne fulgte etter to år senere. Også Tyskland og Danmark/Norge deltok i Ishavsfangsten.

  • Hvalfangst i norge for 60 år side by side
  • Hvalfangst i norge for 60 år siden de
  • Hvalfangst i norge for 60 år siden 40
  • Programguide | Kommende program - Norsk Pop
  • Hvalfangst i norge for 60 år siden en
  • Oversikt over hvalfangstens historie - Vestfoldmuseene

I siste halvdel av 1920-årene ekspanderte hvalfangsten kraftig. Behovet for arbeidskraft og de store verdiene som ble ført tilbake til hvalfangerregionen førte til at krisen rammet langt svakere i søndre Vestfold enn i Norge generelt. I toppåret 1930–1931 var nær 11. 000 mann sysselsatt om bord i hvalfangstflåten. Hvalfangsten som arbeidsplass var preget av streng rangordning og et svært differensiert lønnssystem, som igjen førte til stor sosial mobilitet og muligheter for høy fortjeneste. Som yrkesgruppe var hvalfangerne sent ute med fagorganiseringen. Norsk Sjømannsforbund fikk ikke skikkelig fotfeste før i 1935. Gjennom 100 år satte den moderne hvalfangsten sitt preg på søndre Vestfold. Den sesongbetonte næringen påvirket kulturelle, økonomiske og politiske forhold og fikk kraftig innvirkning på levesett, familieliv, samfunnsliv og mentalitet. De sosial-, kultur- og mentalitetshistoriske sidene av hvalfangsten er lite berørte av forskere og vil være et satsningsområde for Hvalfangstmuseet i fremtiden.

De internasjonale protestene mot norsk hvalfangst er stilnet. Norsk hvalfangst er ikke lenger kontroversielt. I dag kjemper norske hvalfangere mot sviktende etterspørsel og spørsmål om industriens levedyktighet. Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger. – Det er stort sett full harmoni mellom miljøorganisasjonene og hvalfangerne. Årsaken er at norske hvalfangere ikke klarer å skyte mer enn 500 dyr i året. Ute i Nord-Atlanteren svømmer 200. 000 dyr, så det sier seg selv at den norske hvalfangsten ikke lenger utgjør noen trussel mot bestanden. Også aksjonister kan lese tall, sier fiskerkommentator Knut Eirik Olsen i NRK. Det eneste som kan berge hvalfangsten er at det ferske produktet blir solgt gjennom de store butikkjedene. Det skjer ikke i dag. – Det som selges i dag er frossent hvalkjøtt, og det ligger godt gjemt. Olsen tror ikke norske myndigheter vil gi slipp på hvalfangsten til tross for de dårlige tidene. – De argumenterer med økologi, men det er nok fortsatt knyttet litt prestisje til hvalfangsten etter alt det internasjonale presset Norge ble utsatt for da hvalfangsten ble gjenopptatt, sier Knut Eirik OIsen.

SØRISHAVET (): Nesten 500 norske hvalfangere kom aldri hjem fra Sørishavet. Nå er de minnet med en stilfull gudstjeneste og krans på havet. 23. des. 2013 10:11 smp-stories-top-widget Over hundre tidligere hvalfangere, etterkommere og hvalfangst-interesserte er nå på en helt spesiell historisk tur i farvannene nord for Antarktis. Gruppen har Sør-Georgia og hvalfangsthovedstaden Grytviken som mål, der det denne julen skal være gjensyn, mimring og en helt spesiell 100 års jubileumsgudstjeneste. Hurtigruteskipet «Fram» er lastet med veteraner, minner og gode historier. Alle har en grunn til å være med. Odd Aspaas (75) fra Tønsberg har med seg sin trombone, og skal spille i kirken, nøyaktig slik han gjorde julene 1956 og -57. Hvalfangerkirken ble bygd av den norske hvalfangst-pioneren Carl Anton Larsen i Grytviken, og innviet julaften for 100 år siden. Thor Olav Granberg fra Skedsmo var messegutt på skytterbåten «Panter», og har i alle år drømt om et gjensyn med de tøffe farvannene. Karin Skallsjø fra Oslo er fascinert av historie, natur og kultur, og har lenge drømt om Sør-Georgia og Antarktis.

Finnmarksfangsten Den gamle fangstteknikken var ubrukelig i jakten på de sterke og hurtige finnhvalene. Foyns monopol på fangstinnretningene begrenset konkurransen. Først i begynnelsen av 1880-årene vokste det frem en betydelig industriell hvalfangstvirksomhet langs Finnmarkskysten. I 1886 var omkring 20 selskaper og til sammen 35 hvalbåter i aktivitet. Overbeskatning av hvalbestanden frem mot århundreskiftet førte til lavere lønnsomhet. Mange selskaper søkte seg til andre felter, blant annet på Island. I 1904 ble hvalen i Nord-Norge fredet. Hvalfangsten ble stoppet etter krav fra fiskerbefolkningen som mente at den kraftige desimeringen av hvalbestanden skadet fiskeriene. Verdensfangsten 1900-1925 I tidsrommet fra 1880-årene frem til første verdenskrig spredte den norske hvalfangsten seg til alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia.

smp-stories-top-widget De er ikke motivert av penger eller ønske om å begå kriminalitet, men av å stoppe hvalfangst. Aktivister i hacker-nettverket Anonymous har sett seg ut Norge som et av flere mål. – Som følge av hvalfangst er det flere grupper som har sett seg ut Norge som et mål, sier Lone Charlotte Pettersen, som er leder for seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved Kripos. Flere land rammes av hackere Årlig organiserer hackergruppen Anonymous, aktivister og andre organisasjoner flere operasjoner rettet mot Norge, Island, Japan og Færøyene. Operasjonene er organisert av grupperinger fra Anononymous-bevegelsen. Operasjonen som går under navnet #OpWhales er direkte rettet mot Japan, Island og Norge. Fiskeridirektoratet ble angrepet Fiskeridirektoratet står på listen over mål, og de bekrefter i en e-post til Aftenposten at de opplevde hendelser i mai i år, som sammenfaller med måneden aksjonistene særlig angrep norske mål. Fiskeridirektoratet har tidvis høy aktivitet i form av oppslag mot nettsidene.

– Hvor tror du hvalfangsten er om 15 år? – Den bør være her, men det er ikke godt å si, sier han til Interesserte kjøpere Norge, Island og Japan er de eneste nasjonene i verden som driver kommersiell hvalfangst. Her fra Vestfjorden. Salgskonsulent Per Rolandsen i Norges Råfisklag sier flere kjøpere har antydet at de kan tenke seg å produsere hvalkjøtt. For hvalfangerne er det mye som skal forberedes før de kan starte fangsten. Olavsen har gjennomført skyteprøven, og nødvendige godkjenninger og utstyrer på plass. Det er hektisk i innspurten: – Dagene og timene flyr fort av gårde, hele denne uka har gått med til forberedelser. Men vi tror vi skal komme oss av gårde på søndagskvelden og da er det bare å klappe i hendene og være glad for at vi har fått alt på plass, sier Olavsen. Les også: Færre protester mot norsk hvalfangst – Bærekraftig fangst Årets kvote er satt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). – Vi har med dette fastsatt en kvote som gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen, og fremhever på at vi også legger til rette for fortsatt stabilitet og gode rammebetingelser for hvalfangstnæringen.

Men innerst inne er nok myndighetene bekymret for det som nå skjer. – Dette er ei ærerik norsk historie som er på hell, sier han. Færre vil kjøpe Den tradisjonsrike og kontroversielle norske hvalfangstnæringen er i full krise. De to siste årene har ikke hvalfangerne vært i nærheten av å skyte antallet dyr som kvoten tillater. Foto: NRK Også på land blir det stadig mer vanskelig å finne kjøpere. Selskapet Ellingsen på Skrova utenfor Svolvær, er Norges mest kjente oppkjøper av hvalkjøtt. – Vi kommer nok til å kjøpe i år, men i mindre grad enn i fjor, sier daglig leder Ulf Ellingsen. Les også: Full krise i norsk hvalfangst Les også: Hvalbiffen slår tilbake Les også: Vil ha deg til å spise mer kvalkjøtt I fjor kjøpte selskapet 80 tonn hvalkjøtt. I toppårene på slutten av 1970-årene kjøpte bedriften 600 tonn hvalkjøtt. – Problemet oppsto ved at det var stopp i hvalfangsten i ti år. Folks matvaner endret seg, og det har vist seg vanskelig å få folk til å spise hvalkjøtt igjen. Ungdommen vil ikke ha kjøttet og det er stort sett den eldre generasjon som holder tradisjonene i hevd.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024