Psykiatrisk Legevakt Oslo

Psykiatrisk vakttjeneste er en seksjon ved Oslo Legevakt som er bemannet med 35 leger, hvorav ca. to tredeler er spesialister i psykiatri, og 22 spesialsykepleiere. Alle har dette som ekstrajobb. Psykiatrisk vakttjeneste har åpent hverdager kl 16 – 24, i helgene og på helligdager kl 8 – 24. Pasienter trenger ikke henvisning for å komme til vakttjenesten, som er en del av førstelinjetjenesten. Et liknende tilbud finnes i Bergen (1). Psykiatrisk vakttjeneste har eksistert i 20 år. Man har der lang erfaring med akutte innleggelser av psykiatriske pasienter i Oslos akuttpsykiatriske avdelinger. I 1998 hadde Psykiatrisk vakttjeneste 4 132 konsultasjoner og 376 tvangsinnleggelser til Oslos fire akuttpsykiatriske avdelinger, som yter service overfor byens fire sykehussektorer. Tjenesten har tidvis svært krevende arbeidsoppgaver, og det er stor belastning. Mange medarbeidere har opplevd svært frustrerende innleggelser der det har vært lang ventetid og dårlig service, med potensielt uheldige konsekvenser for pasient og samarbeidende instanser.

Center

Trolig er det også slik at det er økt tidsbruk sammen med opplevd manglende respekt for innleggende leges situasjon som skaper misnøyen. Psykiatrisk vakttjeneste er en godt innarbeidet del av Oslo-psykiatrien. En god del av akuttinnleggelsene skjer fra denne tjenesten. Mange av legene er erfarne psykiatere, og det er vårt inntrykk at deres faglige vurderinger tillegges stor vekt ved henvendelse til akuttavdelingene. Vi opplevde ikke at innleggelse ble nektet. Trolig er servicen bedre overfor psykiatrisk vakttjenestes leger enn overfor leger som har ordinær legevakt. Det vil være av interesse med en tilsvarende undersøkelse av legevaktlegers tilfredshet med akuttavdelingers service. De ulike avdelingenes praksis med hensyn til bruk av bakvakt varierte mye. Vår erfaring tilsier at bruk av bakvakt som rutine øker tid på innleggelse og at denne økte tidsbruken ikke står i forhold til eventuell nytte. Man kan stille seg spørsmålet: Hvor lang tid er det rimelig at det skal ta før innleggende lege skal få kontakt med vakthavende lege?

Vi bestemte oss for å undersøke ventetiden og tilfredshet med servicen i forbindelse med innleggelser. Ventetid er en indikator som stadig oftere benyttes for å se på tilgjengeligheten til helsetjenester. Metode I perioden 1. 4. – 1. 7. 1998 fylte legene ved Psykiatrisk vakttjeneste ut et skjema for hver akuttinnleggelse. Variablene som ble registrert var: tidsbruk, om primærvakt kontaktet bakvakten og om innleggende lege var fornøyd med den service som ble ytt av legen ved akuttavdelingen. I perioden ble det foretatt 95 innleggelser. 93 skjemaer ble utfylt (svarprosent 98). Fire innleggelser var til avdelinger utenfor Oslo og inngår ikke i undersøkelsen. Resultater I perioden ble 38 pasienter innlagt ved Ullevål sykehus, 24 ved Lovisenberg Diakonale sykehus, 20 ved Gaustad sykehus og sju pasienter ved Vinderen Psykiatriske Klinikk. Det varierende antall innleggelser ved de ulike akuttavdelingene reflekterer dels ulikt befolkningsunderlag, dels tilfeldig variasjon i innleggelsesbelastning.

  • Rain soul norge
  • Hva er asylsøker
  • Norske kroner til euro
  • Iben akerlie naken
  • Psykiatrisk legevakt oslo de
  • Ikea kjøkken kampanje
  • Helsestasjonstjenesten barns psykiske helse og utvikling
  • Hva er nou e
  • Rema 1000 bømlo radio

» 98 79 75 83 Gjennomsnitt 84 Diskusjon Undersøkelsen viser at tiden brukt på akuttinnleggelse fra Psykiatrisk vakttjeneste til akuttavdelingene i Oslo er kort, og at legene ved Psykiatrisk vakttjeneste er tilfredse med den service som gis. Denne konklusjonen gjelder kanskje med unntak av Vinderen Psykiatriske Klinikk, hvor antall innleggelser i undersøkelsesperioden er så få at man ikke kan trekke klare konklusjoner derfra. Det var på forhånd ikke sendt noen informasjon til akuttavdelingene om undersøkelsen. Vi kan ikke se bort fra at det kan ha kommet noen for øre likevel. I så fall kan det tenkes at avdelingene har bestrebet seg på å gi spesielt god service. Dette er en metodisk svakhet ved undersøkelsen. Vi mener likevel de registrerte resultatene reflekterer den faktiske daglige situasjon. Vår opplevelse av mye tidsbruk på venting i forbindelse med innleggelse henger muligens sammen med at i en presset situasjon (urolig pasient, utålmodig pårørende, ventende politipatrulje osv. ) oppleves enhver ventetid som svært lang.

Første samtale. — Hos oss kommer folk i akutt krise direkte til spesialist. Vi foretar en første vurdering av pasienten. For mange holder det å få en samtale, hvor vi forsøker å rydde opp og avklare - og eventuelt henvise pasienten videre i systemet. Er situasjonen mer alvorlig, kan vi legge pasientene inn til observasjon en natt her på legevakten, eller vi får dem innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling på sykehusene. Målet er å være et åpent akuttmottak hvor alle kan få hjelp. Vi avviser ingen, sier Ewa Ness, som er leder for psykiatrisk legevakt. I 2005 troppet 3131 pasienter opp på legevakten i akutt psykisk krise - 420 av dem kom i følge med politiet. I tillegg ringte flere enn 2290 mennesker og fikk hjelp på telefon. Rundt halvparten som kontaktet psykiatriteamet var mellom 30 og 50 år - noen flere kvinner enn menn. Aktiv trebarnspappa. En av dem som fikk hjelp på legevakten i Oslo er en 40 år gammel mann. En oppegående, aktiv trebarnspappa med krevende jobb innen reklame og informasjon.

Tidsbruken for henvendelsen til sykehuset var i gjennomsnitt 19 minutter (tab 1). Noen leger registrerte 0, mens andre skrev fem minutter for den tid det tok å forklare problemstillingen når innleggelsen gikk helt greit, dvs. at legen ved akuttavdelingen ikke kontaktet bakvakt (tab 2), stilte spørsmål ved innleggelsen eller måtte skaffe plass ved annen akuttavdeling. Innleggende lege var i 84% av tilfellene fornøyd med sykehusets service (tab 3).

Vi bør interessere oss mer for tilfredsheten hos våre samarbeidspartnere, ikke bare hos pasientene. Fornøyde samarbeidspartnere er en forutsetning for at samarbeidet om pasientbehandlingen fungerer godt. Trolig er det også slik at når samarbeidet mellom ulike instanser fungerer godt, fører dette også til god pasientbehandling.

Mange nordmenn aner ikke hvor de skal henvende seg når livet går fullstendig i baklås og de trenger psykiatrisk førstehjelp - der og da! 4. jan. 2006 00:06 19. okt. 2011 16:18 smp-stories-top-widget Det kan ramme den beste: Den snikende angsten som plutselig eksploderer i en fysisk smerte så sterk at den ikke er til å leve med. Eller depresjonen som maler fremtiden dørgende svart, og en dag stenger deg inne i et rom uten luft — og hvor du trenger hjelp til å bryte deg ut. Men hjelpen - hvor finnes den? Mange mennesker aner rett og slett ikke hvor de skal henvende seg om de skulle komme i en psykiatrisk krise med behov for akutt hjelp. Og til tross for stor opprustning av psykiatrien i Norge, har tilliten til at man kan få akutt hjelp ved en krise gått svakt tilbake. I en spørreundersøkelse Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, svarte 53 prosent i 2004 at de hadde tiltro til å få umiddelbar hjelp i en slik situasjon. I fjor var dette gått svakt tilbake - til 52 prosent. 35 prosent svarte et klart "nei" på spørsmålet, mens 13 prosent svarte "vet ikke".

Denne undersøkelsen viser gjennomsnittlig variasjon mellom fire avdelinger i størrelsesorden 4 – 8 minutter, med ytterpunkter 0 og 30 minutter. Ventetid er en indikator. Et forslag til kriterium er at ventetid på kontakt med vakthavende lege ikke burde overskride 15 minutter. På samme måte kan man problematisere tiden det tar å klarere en innleggelse i en akuttpsykiatrisk avdeling i Oslo. Hva er rimelig tid? Hvilket kriterium bør vi sette? Tilfredshet hos innleggende lege knytter seg ikke alltid til kort tid i forbindelse med innleggelse. Noen svar indikerte at legen var fornøyd med servicen selv om innleggelsen tok lang tid. Det kan være ulike grunner til det. Det er mulig at så lenge innleggende lege blir behandlet med respekt og blir tatt på alvor, oppleves det som mindre frustrerende å måtte vente noe tid. Det som ikke oppleves som god service, er at innleggende leges vurderinger trekkes i tvil og innleggelsen forsøkes unngått. Samarbeid på tvers av avdelinger og mellom ulike nivåer er krevende.

Da han begynte å rehabilitere hus for kort tid siden, ble det for mye. Stresset og presset førte til en depressiv reaksjon: Matlysten forsvant. Han sluttet å sove. - Jeg så liksom ikke noen løsning på noen ting, alt var bare svart. Jeg ringte fastlegen min og ba om hjelp, men fikk ikke time før om fire dager. Til slutt var jeg helt desperat - følte at jeg ikke orket en eneste natt til. Det var da legevakten ble redningen, forteller mannen som ønsker å få være anonym. På legevakten fikk han en samtale med psykiater Ewa Ness, som var på vakt den aktuelle kvelden. Sammen lagde de en plan for hvordan han kunne begynne å rydde opp i livet sitt. Han tok ny kontakt med fastlegen, og begynte å gå i terapi hos en privatpraktiserende psykolog. - Jeg er også midlertidig satt på antidepressiva, og pillene er trolig medvirkede til at jeg nå føler meg nesten som før. Men jeg vet at jeg skal komme ut av dette. Men det var forferdelig mens det sto på, forteller mannen. smp-stories-bottom-widget matrix-tags curate-widget lfa

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024