Kvinner På 1800 Tallet
Tannæs valgte tidlig å konsentrere seg om landskapsmaleriet, og fortrakk vår- og høstmotiver, som hun framstilte i en naturalistisk stil. Tannæs ble – imotsetning til mange andre samtida kvinner – hyllet av kritikerne. De mente hun hadde en «mandig kraft» i sine bilder, hvilket på alle måter var å regne som et kompliment på denne tiden. I «Kvinner ved staffeliet» er det nesten like mye tekst som bilder. (Foto: Una Mathiesen Gjerde). Like mye tekst som bilder «Kvinner ved staffeliet» er på mange måter en god utstilling. At den vises på Bymuseet snarere enn på et Kunstmuseum fører med seg visse fordeler – der kunstmuseene ofte er livredde for tekst, har Bymuseet ingen problemer med å fylle utstillingen med nesten like mye tekst som bilder. Noen ganger kan det imidlertid bli litt mye informasjon, og litt lite fokus på bildene – hva disse kvinnene faktisk var kapable til, hvilke verk de produserte. Det skulle imidlertid ikke passe inn på Bymuseet med en slik omfattende presentasjon av kunstverk.
KVINNER PÅ 1800 - TALLET | Hvordan var situasjonen for kvinner i det norske samfunnet på 1800-tallet?
- Kvinner på 1800 tallet e
- Kvinner på 1800 tallet 2
- Minus og minus = pluss - Vitenskap - VG Nett Debatt
- Hvordan fjerne
- Kvinner på 1800 tablet pcs
- Kvinner på 1800 tallet number
- Pc høyttalere test.com
- Kvinner på 1800 tallet series
- Nav forvaltning vestfold 6
- Omregistrering fra varebil til personbil
- Øvelseskjøring med traktor (T) | Statens vegvesen
«Kvinner ved staffeliet» er ingen tradisjonell kunstutstilling. Rent kuratorisk minner den mer om en faktuell kilde til byhistorie; informasjonen henger tett og rommet er dels overfylt. Man får inntrykk av at det ikke er kunsten, men kunstnerene som står i sentrum for utstillingen – og det er kanskje tilfellet. Selv om rommet er uegnet og nokså trangt, er utstillingen på mange måter interessant. Aasta Nørregaard var en av Norges fremste portrettkunstnere under siste halvdel av 1800-tallet. (Foto: Rune Aakvik, Oslo Museum). Utdanning forbeholdt menn Utstillingen belyser ikke hovedsakelig hva kvinnene produserte, men snarere hvordan de fikk muligheten til å bli kunstnere i en tid da de fleste kunstutdannelser var forbeholdt menn. Et sentralt tema for utstillingen er hvilke utdanningsmuligheter kvinner hadde i Kristiania på 1800-tallet. Her trekkes Bergsliens malerskole frem som en sentral institusjon. I motsetning til de fleste andre kunstskoler på denne tiden, hadde Bergsliens malerskole både en kvinnelige og mannlige studenter – vel å merke fordelt i klasser etter kjønn.
Handling: Et dukkehjem ble utgitt i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Stykket handler om ekteparet Nora og Torvald. Nora gjør etter hvert en forbrytelse og blir utpresset fra ekteskapet. Hun forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev og gjorde det for å redde sin manns liv. Da Torvald fant ut av dette ville han sende Nora bort. Det tar derfor ikke lang tid før Nora forlater Torvald og deres tre barn. Nora ønsker å finne seg selv. Hun innså at Torvald ikke var den personen hun hadde håpet på at han skulle være. Et dukkehjem – kvinners situasjon på 1800-tallet? Et dukkehjem handler hovedsakelig om ekteskap, dramatikk og kjærlighet. Selv om ikke stykke til Ibsen handler om hvordan for eksempel arbeidslivet til kvinnene var på denne tiden, vil jeg si at det handler om hvordan kvinnene ble sett på. I ekteskapet var det mannen som skulle forsørge og passe på, ikke kvinnen. Det ser vi eksempel på i dette stykket når Torvald presser Nora ut fra ekteskapet. I forhold til arbeidslivet for kvinnene på 1800-tallet ser vi i stykke at Nora ikke har et fast arbeid.De to kunstnerne ble livsledsagere og arbeidet tett. I og med at både Schreiber og Hansteen forble ugift kunne de fortsette sine karrierer, i motsetning til de som giftet seg. Familieliv og kunstnerkarriere lot seg sjelden kombinere for 1800-tallets kvinner. Marie Tannæs maleri av Vøienvolden gård fra 1900. (Foto: Rune Aakvik, Oslo Museum). Portrettkunstnere I Norge, som i andre Europeiske land, var kvinnelige kunstnere først og fremst aktive innen portrettsjangeren. Forventningene til kvinnelige kunstnere var at de kunne skape noe virkelighetsnært (imitere), men sjelden hadde evnen til å skape «mesterverk». «Kvinner ved Staffeliet» bærer preg av dette, en klar overvekt av de inkluderte maleriene er portretter. Ettersom man beveger seg gjennom utstillingen, blir man imidlertid gjort oppmerksom på at stadig flere kvinner mot slutten av 1800-tallet utforsket andre sjangre, da særlig sjanger-, interiør- og landskapsmaleri. Dette kommer blant annet frem av Marie Tannæs malerier, som viser ulike landskap fra Oslo-området.
(Foto: Nasjonalmuseet). Pionerene Utstillingen i Bymuseet presiserer at dameklassen fra Bergslien ikke var Norges første kvinnelige kunstnere. Allerede på 1840-tallet sluttet en gruppe kvinner seg til Adolph Tidemand og Hans Gude ved Könglich-Preussiche Akademie Düsseldorf. Tidemand og Gude underviste kvinnene, men anså dem ikke av den grunn som likeverdige med seg selv: «Jeg har altid have en vis Fordom imod malende Damer, fordi jeg har mødt saa mange paa min Vei, der tog den Sag aldeles forkert», skriver Gude i 1852. Flere sentrale kvinner får imidlertid sin utdannelse i Düsseldorf, deriblant Aasta Hansteen og Christiane Schreiber. Hansteen regnes i dag som Norges første profesjonelle kvinnelige kunstner. Hun var også forfatter, nynorskforkjemper og aktiv i kvinnesaksbevegelsen. Hun publiserte flere engasjerte artikler og var også Norges første kvinnelige foredragsholder. Schreiber markerte seg også, først og fremst som portrettmaler. I Düsseldorf møtte hun svenske Sofia Amalia Ribbing, som også beskjeftiget seg med portretter.
1800-tallet var et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinnene? Nye ideer fra 1700-tallet bidro til kamp for mer demokrati og til den norske grunnloven av 1814. De historiske og politiske omveltningene innebar revolusjonerende endringer: fra romantikkens anonyme kvinnelige forfattere og deres tilbaketrukne kvinnelige lesere til emansiperte kvinner med utdannelse og frimodige ytringer i det offentlige rom. Sosiale omveltninger og politiske hendelser førte til et utall reformer – med konsekvenser for arbeid, familie og ekteskap. Blant Europas lærde kvinner var George Sand, Flora Tristan og Harriet Martineau. Elizabeth Gaskell var en pionér i revolusjonsåret 1848. Søstrene Brontë kom med romaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. Også George Eliot trosset konvensjonene. Den beleste Camilla Collett skrev Amtmandens Døtre og Fra de Stummes Leir, og lot seg inspirere av europeiske kulturstrømninger. Blant Norges nytenkende kvinner var også Christine Koren, Conradine Dunker og Gustava Kielland.
AMTMANDENS DØDTRE – TANKEN OM FORANDRING. Amtmandens Dødtre er ein roman som er skrevet av Camilla Collett. Den ble utgitt for fyrste gong i 1854. Handlinga er om ein jente som heiter Sofie. Hun opplever at hennes tre eldre søstrer blir giftet bort til menn de eigentlig ikkje vil ha. I historia blir Sofies søstrer svært ulykkelig, og Sofie sverje på at det skal aldri skje det same med henne som skjedde med hennes søstrer. I løpet av historia blir vi kjent med huslæraren Georg Kold. Gjennom en rekke tilbakeblikk, i form av dagboksnotat, brev og likende, vi får vite at forholdet mellom Sofie og Kold i begynninga var spent. Vidare i historia greier ikkje Kold å tilstå sin kjærleik til Sofie, og tilslutt ender det at Sofie gifter seg med Prost Rein, ein mann som frir til Sofie. Det ender i et ulykkelig fornuftsekteskap, slik som sine søstrer. Bodskapet i denne historia er at ekteskapet og familielivet må bygge på kvinnenes følelsar. Men igjen er dette føresetje at kvinnen har fått utviklet sine følelsar, altså sitt følelsesliv.Uavhengig av dette gir Bymuseet en god presentasjon av kvinnelige kunstneres vilkår og muligheter på 1800-tallet. Forhåpentligvis lokker den frem et lignende prosjekt med hvor fokuset er omvendt. Selv skulle jeg i alle fall sette pris på en utstilling hvor disse kvinnenes verk var i sentrum.
Ingen av kvinnene i Amtmandens Dødre blir direkte tvungent til ekteskapet. Det som har tvunge dei er blant anna miljøet og samfunnet rundt. Slekta og familie var en heilskap som det enkelte menneske i den tida måtte tilpasse seg etter. Kvinnene i romanane som er frå denne tida får ikkje oppleve "ekte" kjærleik. De giftet seg ikkje på grunn av at de elska eller hadde følelsar til mannen dei gifta seg med, men fordi de trengte en som kunne forsørgje dei og på grunn av fornuftsgrunner. (nynorsk) Kjelder: Bilete er funne på: Skrevet av: Elina Haslerud 3STPBA HENRIK IBSEN – ET DUKKEHJEM Henrik Ibsen ble født i 1828 og døde senere i 1906. Han var en norsk dramatiker og lyriker og har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Et dukkehjem er et av Ibsens mange kjente verk… Vi kan si at et dukkehjem er det første norske verk som omhandlet borgerskapet i en tragedie. Før i tiden ble kvinnene i det borgerlige samfunnet tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. I dette stykke kommer det til en håpløs konflikt mellom kvinnen og mannssamfunnet.
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024