Store Nordiske Krig: Norge I Krig
Invasjon og geriljakrig Situasjonen endret seg vinteren 1716, da en svensk hær under Karl 12. invaderte Norge. Svenskene okkuperte Christiania (Oslo) og deler av Østlandet. Den norske hæren trakk seg tilbake og unngikk å møte svenskene i åpent slag. I stedet drev de en slags geriljakrig. Til slutt måtte den svenske hæren forlate Norge på grunn av vansker med å skaffe nok mat. Etter at svenskene trakk seg ut av landet, stod de norske styrkene mobilisert langs grensene helt fra 1716 til freden i 1720. Den norske hæren ble forsterket med avdelinger som kom tilbake fra Danmark og Tyskland, og med danske regimenter. Felthæren ble stående langs grensen rundt Kongsvinger og i Østfold. Det påførte bøndene der store byrder. Ny invasjon I 1718, to år etter den første invasjonen, forsøkte Karl 12. seg igjen. Han prøvde å unngå feilene fra forrige gang og stilte med et bedre forsyningsvesen. Karl ville dessuten gå mer systematisk til verks, ved å erobre festningene i Norge, men ble drept allerede under beleiringen av Fredriksten ved Halden.Files
- Digital markedsføring (del 1)
- Store nordiske krig 10
- 2.000 pakker uvirksom ADHD-medisin solgt
- Keyboard til barn
- Store nordiske kris humphries
- Store nordiske krig id
Store nordiske kig ha
Nordiske land
Norge i krig
Samtidig hadde en svensk hær under general Carl Gustaf Armfeldt gått inn i Trøndelag. Svenskene forsøket å beleire Trondheim, men hadde store vansker med å få tak i mat. Da de fikk vite om kongens død, trakk de seg tilbake til Sverige. På vei over Tydalsfjellet ble hæren overrasket av uvær, og 3000 svenske soldater døde. Fred I 1719 gikk en norsk styrke over grensen sørover og inn i Båhuslen. Imidlertid var det innledet fredsforhandlinger med det nye svenske styret, og det ble derfor raskt inngått våpenhvile. I 1720 ble det endelig ‒ etter 11 år ‒ sluttet fred mellom Sverige og Danmark-Norge. Statene gikk tilbake til situasjonen før krigen. Men Sverige hadde samtidig måttet inngå harde avtaler med Russland og andre makter og var derfor ikke lenger noen overlegen stormakt i Norden. Emneord: Politikk og makt Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. mars 2020 22:03
Det skal graves fundamenter til et kunstverk i sjøen ved Sjøbadet i Moss midt i et fredet kulturminne. Derfor skal arkeologer fra museet gjennomføre en arkeologisk undersøkelse under vann, bekostet av Riksantikvaren. Muskettkulene stammer fra en dramatisk hendelse fra svenskenes felttog i Moss under Store nordiske krig mars-april 1716. Under Carl XIIs felttog vinterstid i Norge valgt svenskene å etablere et forsyningsdepot i Moss. Moss ble inntatt av svenskene mens Akershus ble beleiret. Det var en hard tid for soldater og spesielt den norske sivilbefolkning. Dansk-norske styrker kom både over land og i fire skjærbåter til Moss. Svenskene ble slått og det ble tatt et rikt krigsbytte. Skjærbåtene ble fylt opp, og mye materiell ble også båret tilbake til Fredrikstad av flere hundre svenske krigsfanger som ble tatt. Dansk-norske styrker fikk ikke med seg alt, så sivile fartøyer ble rekvirert og lastet opp. Båtene kom seg imidlertid ikke fra Moss før svenske forsterkninger på ny gikk til angrep på byen.
Sunday, 18 December 2022