Sysselsetting I Norge
Det er altså ikke stort man trenger å gjøre for å bli regnet som sysselsatt. Tallene vi blir servert, er langt på vei tulletall. For å få et mer reelt bilde av hvor mange som gjør substansielt arbeid, er det derfor av interesse å se nærmere på hvor mye folk jobber, og finne ut hvor mange som jobber på heltid. For ikke-vestlige land har vi gjort denne øvelsen tidligere, og vi fant den gangen at det for flere opphavslands vedkommende var færre enn 60 prosent av de sysselsatte som arbeidet 30 timer eller mer i uken. Dette var i 2014, og tallgrunnlaget vi brukte, var fra 2012 – nærmere bestemt en rapport fra SSB med tittelen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012, hvor tabellverket i appendikset har tall over sysselsetting etter antall arbeidstimer. Gitt at det tidligere også var blitt publisert tall på samme detaljnivå for årene 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, var det med visse forventninger om å finne nyere tall over den grimme virkeligheten at vi gjorde et søk på SSBs sider, men faktum er tilsynelatende at man har sluttet å offentliggjøre slike rapporter.Norge i bilder
- Blogger i norge
- 80 tallet musikk fakta
- Sminket sannhet om sysselsetting blant ikke-vestlige – Document
- Svært varierende sysselsetting blant innvandrere – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet
- Trening - Hva gir best effekt: Trening hver dag?Eller å samle alt til én økt? - Dagbladet
- Sysselsetting i norge 3
- Sysselsetting i norge 10
- Sysselsatte i norge
Toll i norge
Blogger i norge
Les også hvem som velger den arktiske ruten til Norge. Polakker får raskt ny jobb Mange har allerede en jobb ved ankomst. Mangel på arbeid og trygdebehov henger naturlig nok sammen. Av innvandrere er det derfor folk fra disse områdene som mottar minst sosialhjelp. -Vi ser riktignok at relativt mange arbeidsinnvandrere fra de østeuropeiske EU-landene mottar dagpenger, men lite annen hjelp. Mister de jobben kommer de forholdsvis raskt tilbake i arbeid. Polske arbeidere for eksempel — de blir ikke gående på trygd. Blir de sagt opp er de fort tilbake i jobb, forteller Åsholt Samlet sett er hyppigheten til å motta sosialhjelp fire ganger så høy blant innvandrere som den er blant nordmenn. Og det er de som står lengst fra arbeidsmarkedet som har høyest sosialhjelphyppighet. -For afrikanske innvandrere ligger den på 17 prosent, opplyser Åsholt. Tre ganger så mange ledige For det er særlig de som kommer fra land i Afrika og Asia som har lav yrkesdeltagelse. Den ligger betydelig under snittet i forhold til befolkningen som helhet.
Rundtur i norge
Datainnsamling A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB. NAV Aa-register: Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok fra NAV ukentlig filer over endringsmeldinger til Aa-registeret, og i tillegg et årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1. 1. 2015 erstattet av a-ordningen. Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister ble det gjort et foreløpig uttrekk i mars som dannet grunnlaget for tallene i statistikken. LTO-registeret er fra og med 1. 2015 erstattet av a-ordningen. Selvangivelsesregisteret: Alle ligningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av ligningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet. Registeret over sivilarbeidere og vernepliktige: SSB mottok til og med 2014 kvartalsvise filer fra Vernpliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy.
Store
Informasjonen porsjoneres forsiktig ut, i trinnvis avtagende grad av bekvemmelighet: I 4. kvartal 2016 var sysselsettingsandelen i alderssjiktet 15-74 år for disse gruppene som følger: • Norden: 72, 6 prosent • EU-land i Øst-Europa: 70, 1 prosent • Vest-Europa: 67, 2 prosent Deretter kom innvandrere fra Øst-Europa utenom EU, Nord-Amerika og Oseania samt Latin-Amerika med andeler på mellom 60 og 62 prosent. De fra Asia lå en del lavere på omtrent 52 prosent. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest sysselsetting med 42, 3 prosent. En oversikt over utvalgte land viser situasjonen i større detalj, og man merker seg store kjønnsforskjeller, særlig for visse muslimske land, hvorav noen nesten har sjokkerende lav sysselsetting: Det er også ryddig av SSB å opplyse om at forskjellige aldersprofiler gir et fortegnet bilde av forskjellene i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og øvrig befolkning: Aldersgruppen som omfattes av SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, er mellom 15 og 74 år.
Før 2000 kom de fleste arbeidsinnvandrerne derimot fra Sverige. De siste årene har mange polakker og litauere dratt tilbake, samtidig som innvandringen fra nye EU-land, for eksempel Kroatia, har økt. Arbeidsinnvandringen har hatt både positive og negative effekter. På den positive siden har den gitt norske bedrifter god tilgang på arbeidskraft, noe som har styrket norsk næringsliv. På den negative siden har det ført til et hardere press i arbeidsmarkedet. Det har blitt vanskeligere å få jobb. Dessuten har en del bedrifter utnyttet utenlandsk arbeidskraft ( sosial dumping). Felles: som man har sammen (common) Derimot: på den andre siden Arbeidskraft: arbeidere (manpower) Utnytte: misbruke (take advantage of) Fremtid Arbeidslivet blir stadig mer teknologisk og effektivt. Mange funksjoner blir automatisert, noe som gjør at det blir mindre behov for arbeidskraft. De som har lite kompetanse, sliter på arbeidsmarkedet fordi det blir færre og færre jobber som kan utføres uten spesialkompetanse.
Sysselsettingen i Norge er ganske høy (70%). Det motsatte av sysselsetting er arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i Norge er på ca. 3% (gjennomsnitt i Europa: ca. 7%). Samtidig har Norge uvanlig mange på trygd. Trygd er en slags offentlig forsikring som folk får hvis de ikke kan jobbe. Vi har arbeidsledighetstrygd (dagpenger), alderstrygd (pensjon), barnetrygd og uføretrygd (ufør = permanent syk). Arbeidskultur Norske arbeidsplasser er preget av flat struktur og konsensus. Det vil si at det er liten forskjell mellom ledere og ansatte, og at mange av beslutningene tas gjennom møter. Mange utlendinger synes dette er ineffektivt. Mye tid går med på å diskutere saker før man kan begynne å jobbe. Men tanken er at alle ansatte skal føle eierskap til arbeidet og derfor ta ansvar. I det norske arbeidslivet er det derfor mye frihet og lite kontroll. En annet trekk ved det norske arbeidslivet er stort fokus på balansen mellom jobb og fritid. Den norske arbeidsuka er på 37, 5 timer. Dette er blant de laveste i Europa (gjennomsnittet er på ca. 40 timer).
Sunday, 18 December 2022