Cuba-Krisen

Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i høy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge. Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjetunionen skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia. [1] Fotnoter og referanser [ rediger | rediger kilde] ^ a b THE COLD WAR INTERNATIONAL HISTORY PROJECT BULLETIN, skrevet av Jim Hershberg, publisert i 1995. ^ Ole Kristian Grimnes (red. ), Stein Tønnesson, Tor Egil Førland, Spor i tid, Verden etter 1850, 2. utgave, 3. opplag Aschehoug, 2000. ISBN 82-03-32332-4 Side 264 ^ Artikkel om bakgrunnen for cubakrisen, skrevet av John R. McGeehan. Besøkt: 21. 08. 2012 Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.

Cubakrisen årsaker

cuba krisen 1962
^ Castro - Mitt liv av Fidel Castro og Ignacio Ramonet ^ Det var i 2006 faktisk 3478 svarte flagg utenfor USAs interressekontor på Cuba (ambassaden), til minne om de 3478 cubanske borgerne som har blitt drept av organisasjoner som USA støtter.

Cuba krisen 1962

Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig. Bakgrunn [ rediger | rediger kilde] En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahía de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen. [3] At sovjetiske skip med raketter var på vei ut i Atlanteren ble først observert fra Langelandsfortet i Danmark. Fortet var opprettet som ledd i den kalde krigen og var rettet mot skipstrafikken forbi Danmark. Hendelsene [ rediger | rediger kilde] Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba.

[4] [5] Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen. Sovjetunionen nektet imidlertid å stoppe lastebåtene med raketter som allerede var på vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene. Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger.

Cubakrisen presentasjon

  • Cubakrisen bakgrunn
  • Cubakrisen presentasjon
  • Støpe betonggulv ute

Cubakrisen dag for dag

En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt motangrep – på grunn av store avstander – vært umulig i tilfellet USAs angrep på Sovjetunionen fra sine baser i nærheten av Sovjetunionen. Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter. Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for å oppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner (f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til å begå terror, attentatforsøk på politikere og attentater på sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanere livet.

cuba krisen tidslinje

Cuba krisen årsaker

Julekalender av /NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk I mange familier er det vanlig å ha en hjemmelaget personlig kalender med en liten daglig adventsgave. Av: André Hofmeister, 2011 (via flickr). Tilgjengelig under CC BY-NC 2. 0. Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, og har røtter til det vi i dag kaller adventslys. Blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Faktaboks også kjent som: adventskalender Vår tids ferdiglagde kalendere har små overraskelser bak sine 24 luker –sjokolade, små figurer og fine bilder. Disse kalenderne finnes i mange ulike formater – som sprellenisser, tredimensjonale tablåer og enkle plakater med julemotiv. Det er også vanlig i mange familier å ha en hjemmelaget personlig kalender med en daglig adventsgave. Historisk bakgrunn Den første trykte adventskalenderen man kjenner til ble laget i Hamburg i 1902.

Cubakrisen Konflikt: Den kalde krigen Sovjetisk R-12 Dvina-missil i Moskva Dato 16. oktober – 28. oktober 1962 Sted Cuba Resultat Krig ble unngått gjennom diplomati Tilbaketrekning av Sovjetunionens atommissiler fra Cuba Tilbaketrekning av USAs atommissiler fra Tyrkia og Italia [1] Avtale om at USA ikke skal invadere Cuba [2] Stridende parter USA Sovjetunionen Cuba Kommandanter og ledere John F. Kennedy Nikita Khrusjtsjov Fidel Castro Amerikansk spionfoto av byggingen av den sovjetiske rakettbasen ved San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Konflikten begynte med at USA hadde utplassert sine mellomdistansemissiler i Tyrkia og Italia, som pekte mot Sovjetunionen. Sovjetunionen oppdaget dette og svarte med å utplassere missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024