Norske Nazister Under Krigen
211 personer var medlemmer i det hemmelige naziselskapet Normannaklubben under 2. verdenskrig. Alle var medlemmer av Nasjonal Samling (NS), men ikke alle ble dømt til fengsel i det norske rettsoppgjøret etter krigen. Ved hjelp av frigitt kildemateriale i Riksarkivet har journalist og forfatter Ola Karlsen skrevet boka «Den norske nazieliten. De ukjente landssvikerne. » Her har han funnet fram til alle de 211 medlemmene av Normannaklubben og navngitt dem. I siste del av boka bruker forfatteren rundt femti sider på å presentere disse, både kjente og ukjente norske nazister. Mange var stornazister, andre litt mer perifere landssvikere. De fleste av de navngitte fikk lange eller lengre dommer. Et trettitall fikk bare forelegg og tidsbegrenset rettighetstap. En håndfull ble ikke dømt, et par stykker står ikke i landssvikerarkivet overhodet. Dermed er det god grunn til å spørre; er det nødvendig å navngi alle disse? Dagbladet Pluss Én ting er at de er døde, noe annet og langt viktigere er at det finnes barn og ikke minst barnebarn og oldebarn av disse som neppe synes dette er ok, og som heller ikke har noen skyld for det som skjedde.
Norske nazister under 2 verdenskrig
Ola Karlsen har funnet fram til mye godt og interessant stoff. Han avdekker interne stridigheter i NS, maktkamper og internt angiveri. Han skriver om Høyesterett som går mot Justisdepartementet, om interessekamper mellom NS-folk og de tyske okkupantene, og om ordrenekt og trusler om henrettelser. Kapittelet om kontrollen over bankene i Trondheim er spennende, spesielt det som foregikk i Forretningsbanken. Der oppfordret NS-ledelsen medlemmene sine til å stemme inn nazister i styret, men for å få stemmerett måtte man skyte inn ett tusen kroner. Det ble gjort ved hjelp av stjålne verdier, blant annet fra beslaglagte jødiske forretninger i byen. Det hører med til historien at kuppet ikke lyktes. Korrupsjon og svartebørs Ikke minst får vi et innblikk i hvor stor grad korrupsjonen og svartebørshandelen florerte i det norske nazimiljøet. Her ble både brennevin, sigaretter og mat som det ellers var en ekstrem knapphet på, rekvirert til det som ofte kaltes møter og arrangementer, men som ofte gikk rett hjem til hovedpersonen til eget forbruk.
- Hvor pålitelige er opplysningene i listen? - Kjernen i arkivet er altså Kjesäter-forhørene, og det finnes utvilsomt usikkerhetsmomenter: Motiver som hevn, sjalusi, personlige vendettaer eller ønsket om å etterkomme forventningen om å navngi nazisympatisører i egen vinnings øyemed kan spille inn. Jeg håper at gjenlevende eller etterkommere tar kontakt med forlaget for å få fjernet feiloppføringer i listen, sier Solberg. - Vær modig! - Vega forlag er medlem av Forleggerforeningen. Føler du deg ikke bundet av de nye etiske retningslinjene foreningen har vedtatt? FORHØR: Alle norske flyktninger til Sverige under krigen ble forhørt på Kjesäter mottakssentral. Kjesäterarkivet er kjernen i Liste nr. Her norsk flyktning under forhør. Foto: RIKSARKIVET/VEGA FORLAG - Jo, og vi mener at vi med boken holder oss innenfor dem. Vi legger særlig vekt på punkt 5: Vær modig! sier forlagssjef Finn Jørgen Solberg. - På denne listen finner vi jo de som ble betraktet som de viktigste å få innhentet umiddelbart etter krigens slutt.
Og at det ble drukket mye innen denne nazieliten, synes det å være liten tvil om. I boka får vi også for første gang lese om hele den spennende historien om hvordan Vidkun Quisling i siste fase av krigen planla å evakuere NS-partiets ledelse til Helgøya i Mjøsa, der de ved hjelp av nesten ett tusen bevæpnede NS-soldater og -politi skulle stå imot eventuelle norske frigjøringssoldater så lenge som mulig. Sluttkapittelet om norske overgrep mot tilfangetatte nazister er med på å heve totalinntrykket av denne boka. Nyanser har nemlig ofte vært en mangelvare i norsk krigshistorie. Kort levetid Normannaklubben eksisterte i knapt ett år, fra sommeren 1944 til tyskernes kapitulasjon i mai 1945. Medlemskap ble innvilget til NS-folk som hadde gjort seg fortjent til det, og boka viser prisverdig hvordan et slikt medlemskap kunne hjelpe folk til å klatre i det norske nazihierarkiet. Vi får også et godt innblikk i medlemmenes gjøren og laden i klubblokalene som lå i Nedre Vollgate 19, der Frimurerlosjen hadde hatt sitt stamsted.
Riksarkivet vil ikke kommentere selve utgivelsen. - En tidsmaskin Vega forlag mener Liste nr. 1 gir et unikt tidsbilde av Norge i mai 45. - Den er en tidsmaskin, som kaster lys inn i dette store dramaets stadig mørke rom. Det befant seg 350. 000 tyske soldater og over 100. 000 norske nazister av forskjellig avskygning i landet - det var en kruttønne vi ikke kan forestille oss i dag. Etter mitt syn er dette dokumentet et viktig bidrag til diskusjonen om Landssvikoppgjøret og etterkrigstiden som må komme. Nå som vi skal feire Grunnloven og de rettsprinsippene vårt samfunn er bygd på, er denne diskusjonen desto mer aktuell. Til nå er den med få unntak blitt kvalt, mener Solberg. SLADDET «ELSKERINNE»: - Vi har gått nøye gjennom listen og strøket en del tvilsomme oppføringer. Det gjelder noen veldig unge mennesker som står på listen kun av åpenbare etterretningsmessige grunner, samt kvinner som er anført som å ha kjærlighetsforhold til mistenkte, som her: «elskerinne», sier Finn Jørgen Solberg.
Taushetsbelagt De siste årene har kontroversielle bøker som navngir de dømte nazistene eller medløperne, sett dagens lys. Navnene på Liste nr. 1 er altså mistenkte, ikke dømte mennesker. - Er det lovlig å offentliggjøre og gi ut listen? - Listen ligger i Riksarkivet og har vært i sirkulasjon i forskjellige miljøer, hos historikere og i antikvariater. Våre jurister mener at det er lovlig å publisere dette stoffet. Men vi vet jo ikke hvilke reaksjoner det vil avstedkomme i samfunnet, blant andre fra gjenlevende eller etterkommere. KONTROVERSIELL: Forlagssjef i Vega Forlag Finn Jørgen Solberg mener Liste nr. 1 gir et unikt innblikk i stemningen i maidagene 1945. Avdelingsdirektør Øyvind Ødegaard ved Riksarkivet opplyser at man må søke om å få tilgang til Liste nr. 1. - Liste nr. 1 inneholder etter Riksarkivarens oppfatning personømfintlige opplysninger. Riksarkivaren har derfor forlenget taushetsplikten ut over 60 år, som betyr at man må søke om adgang til registeret. Det igjen betyr at forskere kan få adgang til materialet, sier Ødegaard til VG.
- Norske nazister under krigen 2
- Norske nazister under krigen 10
- Å lykkes med historie
- Low e isolasjon video
- Norske nazister under krigen 17
- Norske nazister under krigen 40
- Hvordan fjerne flott
- Norsk death metal 2017
- Brent av brennesle
- Dip til kyllingvinger
- Bilder av kaker
- In vitro fertilisering 2017
- Team ingebrigtsen sesong 3 episoder
- Dør uten terskel
- Finn no bruktbiler elbiler og hybrid
- Hvordan få hvite tenner uten bleking
- Hvor mye i barnebidrag go
- Stemme i oslo 10
- Ting å gjøre i edinburgh today
- Den 90. oscar-utdelingen nominerte og vinnere
- Anginasmerter hos kvinner log
- Hvordan se kjønn på ultralyd
- Brenner og bøkene
- Storytel eller facel vega
Sunday, 18 December 2022