Ivar Aasen Bøker

Skuddene I Sarajevo: Skuddet I Sarajevo 1914

000 briter og 230. 000 tyskere. Innbyggere krysser gaten foran det historiske landemerket. Sarajevo-drapet er kjent for å har vært en umiddelbar trigger for begynnelsen av første verdenskrig. Foto: ELVIS BARUKCIC / Afp Men den britiske historikeren Max Hastings skriver i boka «Catastrophe – Europe goes to war 1914» at de store dødstallene begynte alt den første høsten. Østerrike-Ungarn mistet hver tredje soldat, 1, 27 millioner, i krig mot Russland og Serbia fra august til årsskiftet. Frankrike mistet nær 1 million soldater, hvorav 329. 000 drepte. Tyskland mistet 800. 000 i samme periode. Ingen ante Det britiske ukemagasinet The Economist omtalte den kommende 100-årsdagen for første verdenskrig i en lederartikkel i desember 2013. «Se tilbake med angst», var tittelen. Krig er mindre sannsynlig i vår tid, står det i artikkelen, men påpekte paralleller som den potensielt eksplosive situasjonen mellom Kina og Japan, krigen i Syria og forholdet Pakistan-India. Og USA og Kina som vår tids Storbritannia og Tyskland.
  1. Reise til israel corona
  2. Skuddene i sarajevo e
  3. Skuddene
  4. Skuddene i sarajevo film
  5. 100 år siden skuddene i Sarajevo – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
  6. Skuddene i sarajevo første verdenskrig
  7. Skuddene i sarajevo wikipedia
  8. Julestjerner til vindu 2
  9. Verdens høyeste iq
  10. Skuddene i sarajevo war

Europa hadde nådd et sivilisatorisk nivå hvor nasjoner ikke lenger gikk til krig mot hverandre. Trodde mange. Troen på krig Balkan var på begynnelsen av 1900-tallet Europas urolige hjørne. Det osmanske riket var svekket. To mindre Balkan-kriger var utkjempet i 1912 og 1913, uten å ha brakt noen avklaring på maktfordelingen. Alle stormaktene engasjerte seg i Balkan-problemet. – Samtidig var det mange på denne tiden som mente at en krig kunne være nyttig, forteller Eirik Brazier. – Krigen kunne bli en slags renselse. Og den kunne styrke karakteren til et helt folk. Det var dessuten så lenge siden sist det var blitt utkjempet store kriger i Europa, at knapt noen hadde en anelse om hva en ny storkrig med moderne våpen ville innebære. – Særlig innenfor militærstyrkene i Europa eksisterte det en sterk tro på det å være offensiv. Ideologien her var at dersom det var fare for krig, gjaldt det å være først til å angripe. Soldater fra New Zealand på vei til Europa og krigen i 1917. (Foto: Wikimedia Commons) Denne holdningen skulle vise seg å få katastrofale konsekvenser ukene etter at den serbiske terroristen Gavrilo Princip avfyrte skuddene mot Franz Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914.

Skuddet i sarajevo 1914

Han kom med sin kone, Sophie. I og med at erkehertugen var ute på et militært oppdrag, kunne hun sitte ved hans side. Ekteskapet deres var upopulært ved hoffet, familiebakgrunnen hennes holdt ikke mål. De to giftet seg av kjærlighet, prisen de måtte betale var at hun aldri kunne bli keiserinne og at barna hennes ikke ville ha noen krav på tronen. Ved hoffet kunne hun ikke ta plass ved sin manns side. I kortesjer fikk hun ikke sitte i samme vogn som ham. Men når Franz Ferdinand var på militært oppdrag, kunne hun opptre som hans hustru. Den kjente britiske historikeren A. J. P. Taylor skrev: «Derfor bestemte han seg for å inspisere hæren i Bosnia i 1914. Der, i hovedstaden Sarajevo, kunne erkehertugen og hans kone kjøre i samme åpne vogn. Så for kjærlighetens skyld møtte erkehertugen døden». Mordere i køOrganisasjonen Den svarte hånd var en av de mange terroristgruppene i området. Den besto hovedsakelig av serbiske offiserer som ivret for et Stor-Serbia på Balkan. I 1914 bestemte de seg for å drepe tronarvingen.

I årene før 1914 hadde Serbia ekspandert sitt territorium gjennom de to første Balkankrigene i 1912–1913, og mange serbiske nasjonalister drømte om å danne et fremtidig Stor-Serbia som også ville inkludere områder kontrollert av Østerrike-Ungarn. Attentatet i Sarajevo var dermed med på å forsterke en allerede pågående konflikt mellom de to landene. I Østerrike-Ungarn la man skylden på Serbia, og mange ønsket nå å ta et endelig oppgjør med det som ble oppfattet som en trussel. Etter å ha sikret seg støtte fra alliansepartneren Tyskland overleverte Østerrike-Ungarn et ultimatum til Serbia 23. juli 1914. Konsekvensen av dette, og den stadig mer anspente situasjonen som utviklet seg mellom de europeiske stormaktene i etterkant av attentatet, har blitt omtalt som Julikrisen. Første verdenskrig brøt ut i begynnelsen av august 1914, om lag en måned etter attentatet på Franz Ferdinand. Les mer i Store norske leksikon Litteratur Clark, Christopher. The Sleepwalkers: How Europe Went to War in 1914.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024