Dikt Til Tante
-Har du tid til lekser? -Vel det er 365 dager i året å gjøre lekser på. Hvis man fjerner alle søndagene er det 313 dager igjen, så er det 50 dager det er for varmt å gjøre lekser. Da har vi 263 dager igjen. Vi sover minst 8 timer hver dag som er 122 dager i et år. da har vi igjen 141 dager. Hvis vi bruker 1 time på oss selv hver dag blir det 15 dager. Så har vi 126 dager igjen. Så må vi spise og drikke 2 timer dagelig, som blir 30 dager. Da sitter vi igjen med 96 dager. For å utvikle oss må vi ut og røre oss 2 timer dagen og 2 timer går til fotball (eller en annen sport). 92 brukt. Da har vi 4 dager. Og vi er jo mennesker og blir syk minst 3 dager i året, som betyr at vi har 1 dag igjen. Men hei, så har jeg jo bursdag en gang i året! -Så nei jeg har ikke tid til lekser!
Dikt til tente ma chance
- Stian thorbjørnsen kone na
- Rim dikt
- Dikt til tante korea
- Fint dikt til tante
- NRK TV – Tilbake til 80-tallet – Sesong 1
- Dikt til tante di
- Reinsdyr indrefilet oppskrift
Dikt tante bursdag
Fy! Poeten forteller at det er lenge siden han så feilen for første gang, men at han aldri har gått ut for å dementere at han står bak «Høst». - Jeg har aldri skrevet en så dårlig setning som «... og melankolien har satt seg». Det vet mine lesere. Jeg har ikke giddet å dementere det engang. Ikke i eksamensoppgaver Hvis ikke Vold er far til «Høst», hvem er det da som står bak? Og hvorfor er det så mange - skoleelever, bokelskere og Bohus inkludert - som tror Vold har forfattet diktet? Utdanningsdirektoratet lager eksamensoppgaver i norskfaget, der det kan tenkes at diktet har dukket opp. FINNER INGEN KOBLING: Tony André Hasselø i Kopinor kan ikke se at Jan Erik Vold er kreditert for «Høst» i gamle eksamensoppgaver. Foto: Hege Lunde / Kopinor Men organisasjonen Kopinor, som betaler ut vederlag for bruk av utgitte verk ved eksamen, kan ikke se at Vold er kreditert for diktet «Høst» i noen eksamensoppgaver. Tony André Hasselø, konsulent for individuell fordeling i Kopinor, finner heller ikke diktet gjengitt under noen annen forfatters navn.
- Kjempemerkelig, sier Hasselø om «poesi-mysteriet». Han mener saken viser hvor lett feil informasjon kan spres på nett. - Dette er ikke «fake news», men «fake poetry». Det viser hvor viktig det er å være etterrettelig når det kommer til kildeliste og kreditering, både i akademia, oppgaveskriving og arbeids- og privatliv, sier Kopinor-konsulenten, og legger til: - Etterrettelighet lenge leve. 14 år gammel analyse Den eldste referansen til Vold og «Høst» som Dagbladet klarer å finne, stammer fra 3. oktober 2004. Da lastet brukeren «Kari b. ø. » opp en analyse av diktet på Daria, et nettsted der elever kan publisere skoleoppgaver de har skrevet. Dagbladet Pluss Samme tekst ble også publisert på Studenttorget i januar 2005. Innledningen i analysen lyder som følger: «Diktet jeg har valgt å analysere heter "HØST" og er skrevet av den forfatteren jeg har valgt å fordype meg i, Jan Erik Vold. Jeg fant dette diktet på internettsiden hans. Der legger han ut strofer og vers som kan bli til dikt, og som ennå ikke har kommet ut i noen diktbok.
Dikt til tarte tatin
Han er ikke videre imponert over «Høst». - Jeg synes ikke det var så veldig poetisk, for å være ærlig. Wulfsberg mener det er kritikkverdig at medier har publisert diktet, uten å dobbeltsjekke opphavet. At den jevne mannen i gata ikke har skjønt at «Høst» ikke er skrevet av Vold, er lettere å forstå. - Å undersøke hvor diktet kommer fra, er en god regel før man publiserer noe, slår forskningsbibliotekaren fast. - Ikke typisk Vold Tom Stalsberg, kulturjournalist i Dagbladet, er ikke overrasket over at det ikke er Vold som har skrevet «Høst». - Det er et eller annet med rytmikken og ordbruken og metaforbruken som ikke er typisk Vold, sier Stalsberg. Han mener moralen med historien er at det er «eksepsjonelt risky» å hente dikt fra nett uten å dobbeltsjekke med andre kilder. - Man kan ikke bare gå på nettet og copy paste, altså. Det holder ikke. Man må sjekke bøkene. I Norge går det også an å gå til Nasjonalbiblioteket eller rett til opphavsmennene eller -kvinnene, og sjekke om det faktisk er de som har skrevet diktet.
Dikt til tate modern
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon (Dagbladet): Googler du ordkombinasjonene «Høst + Jan Erik Vold», får du flere tusen resultater. Vold krediteres en rekke steder som forfatteren bak det åtte linjer lange diktet, blant annet i flere diktanalyser gjort av skoleelever, på bloggen Bokelskere og på Bohus' Facebook-side. «Høst» har også vært gjengitt i flere aviser, deriblant Dagbladet, som Volds verk. Diktet gjengis helt likt alle stedene, og lyder som følger: «Når høsten kommer AVVISER EIERSKAP: Jan Erik Vold mener at han aldri kunne ha skrevet et så dårlig dikt som «Høst». Foto: Morten Rakke / Dagbladet Vis mer og melankolien har satt seg spiller djevelens orkester opp til dans. En forrykende arie, så vakker, så brutal som om ingenting har skjedd river stormen bort de siste farger. » Men det er ikke Vold som står bak. Gadd ikke dementere - Et så dårlig dikt kunne aldri Jan Erik Vold ha skrevet, sier Jan Erik Vold til Dagbladet. - Jeg skriver aldri om melankoli.
Derfor vet jeg ikke noe om dette er kommet ut noe annet sted enn på Internett. » Dagbladet har forsøkt å kontakte «Kari b. » via mailadressen som er oppgitt hos Daria, men får beskjed om at mailen ikke kan leveres. Daria-teksten er blant de første treffene som dukker opp når man googler «Høst + Jan Erik Vold» og «Diktanalyse + Jan Erik Vold». Dagbladet har vært i kontakt med Svenn Richard Mathisen, grunnleggeren av Daria. Han ønsker ikke å kommentere saken. DIKTANALYSE: Denne diktanalysen fra 2004 er den eldste koblingen Dagbladet finner mellom diktet «Høst» og Jan Erik Vold. Foto: Skjermdump / Daria - «Practical joke» Marius Wulfsberg er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og litteraturanmelder i Dagbladet. Han har lest Vold i en årrekke, og lagde en utstilling med dikteren da han fylte 75 år. Wulfsberg tror diktets opphav kan være en slags «practical joke». - Det kan være man skulle teste om noen klarer å oppdage at dette diktet, som er litt stivbeint, tungt og uten «voldsk» rytme, kan passere som et dikt av mannen som på mange måter brakte den muntlige tonen, det slentrende blikket og den lette stilen inn i norsk lyrikk, sier Wulfsberg.
- Dorge etter ørret
- Oslo til karlstad
- Norske klassikere bøker
- Olje til steking og baking
- Inge maurer
- Påmelding tid for hjem 10
- Gamle strikkeoppskrifter dale
- Når går grevinnen og hovmesteren
- Hva er tipo 0 mel
- El sykkel biltema 2019
- Ulven i norge download
- Rødt kjøtt gravid
- Flybilletter til moskva
- Krim og spinning reel
Sunday, 18 December 2022