Klokka Minutt For Minutt — Ti År Siden Nrks Første «Minutt For Minutt»

Startet i lunsjen Frøet til den første sendingen, «Bergensbanen minutt for minutt», ble sådd i NRK-kantinen i Bergen senvinteren 2009, da daværende redaksjonssjef Oddbjørn Rosnes under en lunsj med Thomas Hellum og Rune Møklebust foreslo å gjenskape natten for den tyske invasjonen i et radioprogram. – Problemet var at det var for kort tid til 9. april. Da begynte vi å snakke om andre sprø ting vi kunne finne på. Rune eller jeg foreslo Bergensbanen. «Hva om vi setter opp et kamera og filmer hele togreisen? ». Da ble det latter rundt bordet, forteller Hellum. Latter ble det også da idéen etter litt utvikling ble presentert for kanalbestillerne i NRK2. Ikke minst da de skjønte at programskaperne i Bergen ville lage et program som varte like lenge som togreisen, sju timer og fire minutter. – Det tok en stund før jeg skjønte at de mente alvor, forteller NRKs sjefsbestiller Anniken Næss. – Samtidig ønsket vi å eksperimentere mer på NRK2. Så det tok ikke så lang tid før vi skjønte at dette var noe vi ønsket å prøve, sier daværende kanalsjef Fredrik Færden.

Nrk2 klokken minutt for minutt

Imponerende i et land med drøyt fem millioner innbyggere. Likevel var det småtteri mot 134 timers direktesending fra Hurtigruten ferd fra Bergen til Kirkenes, verdens lengste direktesendte tv-program. FASCINERT BRITE: Tim Prevett følger sakte-tv-utviklingen tett. Foto: Liv Ragnhild Holdhus Sjursen / NRK Over 2, 5 millioner mennesker - halvparten av Norges befolkning - var innom sendingen. Senere er det blitt alt fra historieforedrag med Frank Aarebrot til nasjonal vedkveld, det siste til Obamas store forlystelse. Hva i all verden er det med sakte-tv som treffer folk? – Norsk sakte-tv er han stille fyren i hjørnet på festen, som kanskje virker kjedelig i starten, men som viser seg å være den mest interessante personen i rommet, sier den britiske filmskaperen Tim Prevett, som i mange år har drevet en egen blogg om sakte-tv-fenomenet. Her kan du se et klipp fra den aller første sendingen: HALLINGSKEID: Levende bilder og historikk fra Hallingskeid stasjon på Hardangervidda, fra direktesendingen i 2009.

Klokka minutt for minute.com

Det var fantastisk da reinflyttinga startet tre dager senere enn planlagt. Det ble en sending fullt og helt på naturens premisser. Thomas Hellum, NRK Hordaland – Det at vi sendte direkte var nok det som gjorde at det tok av. Det ble jo en vanvittig happening hvor publikum laget hele sendinga på fem og et halvt døgn. Vi kunne ikke ha oversikt, sier Hellum. – Det var litt skummelt også, fordi vi skjønte at vi bare kunne gjøre dette én gang. Vi tenkte at vi ikke kunne toppe dette. – Det ble jo en vanvittig happening hvor publikum laget hele sendinga, sier Thomas Hellum om Hurtigruten minutt for minutt, som samla folk og båter langs hele kysten. Her i Stamsund i Lofoten. Foto: NRK Hurtigruten-sendinga står igjen som den største opplevelsen og det største høydepunkt for prosjektlederen, selv om det også er høydepunkter i de andre sendingene. – Det var fantastisk da reinflyttinga startet tre dager senere enn planlagt. Det ble en sending fullt og helt på naturens premisser, som jo er kjernen i hele reindrifta.

LO AV VEDKVELD: President Barack Obama spøkte og lo av NRKs sakte-TV i sin tale under det nordiske toppmøtet. – Hva er det som gjør at sakte-tv er blitt en hit hos tv-seerne? – Jeg tror det handler om å oppleve noe som er helt autentisk, hjemme fra din egen stue. Direktesendinger gir også en følelse av fellesskap blant publikum, sier Færden. – Sendingene utløser nasjonal stolthet Den britiske sakte-tv-entusiasten Tim Prevett tror at dette fellesskapet også utløser sterke nasjonalromantiske følelser. – De som møter opp foran kamera under denne type sendinger viser en voldsom, men velment, patriotisme. De veiver med norske flagg og viser stolthet over fjernsynets feiring av det norske. Du ser det samme på 17. mai. Det er stor kjærlighet til den kollektive identiteten i Norge, sier Prevett. På Twitter har det haglet med forslag til nye sakte-tv-produksjoner. «Se gresset gro» har ofte vært nevnt. Den amerikanske talkshow-stjernen Stephen Colbert lanserte «Se maling tørke» og «Det store isbre-racet».

  1. Ad astra anmeldelse
  2. Klokka minutt for minute papillon
  3. Klokken minutt for minutt hvor
  4. Øye poliklinikk st olav lucie

Klokka minutt for minute video

NRK har sent 88. 822 minutter med sakte-TV. – Vi har hatt mye humor og rare påfunn som drivkraft, men i bunnen ligger alltid en historie som er verdt å fortelle. Det er viktig, spesielt for en kringkaster som NRK. Det sier prosjektleder og «sakte-TV-sjef» Thomas Hellum i NRK Hordaland til Journalisten. Sprøtt og sært Torsdag er det ti år siden NRK for første gang testet konseptet «minutt for minutt». Den gang kunne seerne bli med Bergensbanen over fjellet fra Oslo til Berge, en sprø idé, ifølge Hellum, som han selv var med å utvikle. – Det var et litt rart prosjekt som vi lo mye av i starten, men vi syns det var så sprøtt at vi bare måtte prøve det. Vi trodde jo det skulle bli en sær sending for et par tusen toginteresserte, sier Hellum Bergensbanen minutt for minutt gikk på NRK i 2009. Her Thomas Hellum, som var fotograf, og reporter Elin Helgheim på Ål stasjon. Foto: Embrik Rudningen / Hallingdølen / NRKs bildearkiv Slik ble det ikke. Konseptet ble derimot en stor suksess – til de aller flestes overraskelse – «en høyst uventet suksess», som NRK skriver selv: Bergensbanen minutt for minutt samlet over 1, 2 millioner nordmenn foran skjermen.

En lærer seg å elske når slikt skjer, alle prosjektene har jo hatt sine ting som ikke har gått etter planen. Seerne har blant annet fått være med minutt for minutt på Hurtigruten, Reinflytting, Nordlandsbanen, strikking, vedfyring, salmesang, tidevann i Saltstraumen, og ut på tur med Lars Monsen, for å nevne noen av de 23 sendingene. – Det har vist at sakte-TV faktisk er en måte det er mulig å drive historiefortelling på. Jeg tror det har gjort noe med hele synet på innovasjon og nyskapning i NRK. Hadde kringkaster sagt nei til Bergensbanen-ideen i 2009, hadde vi gått glipp av alt det som senere har blitt laget av sakte-TV, sier Hellum. Reinflytting minutt for minutt ble en TV-sending fullt og helt på naturens premisser, mener Thomas Hellum. Foto: Edmund Johannes Grønmo Han mener det at en vill og rar idé kunne bli en stor suksess, gjør at NRK tør å prøve å gjennomføre flere nytenkende prosjekter, og tenke at det ikke er så farlig om det ikke blir det. Det har vist at sakte-TV faktisk er en måte det er mulig å drive historiefortelling på.

14. 13:00 - 13:59 Tillatt for alle 1 t I 1993 fikk vi vår første kvinnelige stortingspresident akkurat nå. Se også Mer informasjon Tilgjengelig fra: 21. mars 2019 kl. 13:00 Tilgjengelig til: Alltid tilgjengelig Tilgjengelig i: Verden Aldersgrense: A Produksjonsår: 2019 Lengde: 1 time

Time på time fyller det skjermen, uten at det skjer noe særlig. Sakte-TV er den mest usannsynlige TV-suksessen i Norge noensinne. I Norge samler programmene millioner foran tv-skjermen. Amerikanere som tidligere president Barack Obama og tv-personligheten Stephen Colbert rister på hodet og skjønner ingenting, mens britiske flyselskap kjøper dem inn og viser dem på lange flyreiser. Vi snakker om sakte-tv, dette merkelige fjernsynsfenomenet som først så dagens lys i 2009 med den totalt uventede megasuksessen «Bergensbanen minutt for minutt» på NRK2. Nå markeres jubiléet med en ny sending som mange har etterspurt, og som programskaper Thomas Hellum i NRK Hordaland regner som det ultimate sakte-konseptet: « Klokken minutt for minutt » direkte fra Bergen torsdag 21. mars. JUBILANT: Thomas Hellum har vært sentral i NRKs sakte-tv-produksjoner helt fra starten. Her foran tallene som skal brukes i «Klokken minutt for minutt». Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK – Han stille fyren i hjørnet Sju timer med Bergensbanen samlet 1, 2 millioner tv-seere.

Sakte-tv-bloggeren Prevett ønsker at USA skal oppdage konseptet og har følgende drøm: – En tur gjennom Grand Canyon med kameraer på båt og drone kunne blitt et episk program som både hadde truffet den amerianske patriotismen og gitt folk en helt unik opplevelse, sier den engelske filmskaperen. En Twitter-bruker lanserte et program med utgangspunkt i en gammel klassiker fra ungdomsskolen: Bygger klokkeslett i tre – «Klokken minutt for minutt» har også vært foreslått og er noe vi har tenkt på lenge, sier NRKs Thomas Hellum. Programmet sendes direkte fra jernbanestasjonen i Bergen på NRK2 og torsdag 21. mars fra kl. 00. 00 til 24. 00. Hovedelementet i sendingen er fire tall i tre, hvor tallene kontinuerlig skal bygges om slik at de viser riktig klokkeslett. Byggingen skal elever fra Åsane folkehøgskole stå for. FØRSTE ØVING: Slik så det ut da elevene på Åsane Folkehøgskole fikk øve på et av klokke-tallene for første gang 14. februar. – Spenningen ligger i om de blir ferdig før det er gått 60 sekunder.
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024