Begrepslæring I Barnehagen
Her kommer tips til hvordan man kan jobbe strukturert med begrepslæring i barnehagen. Gjennom mine år i barnehager har jeg møtt mange barn som strever med å etablere de grunnleggende byggesteinene i språket. Dette gjelder både barn med spesielle behov, men også en del minoritetsspråklige barn. Og alle barn kan ha nytte av at vi voksne har fokus på arbeid med ord og begreper. Men først litt om det å lære ord og begreper: Begrepslæring handler om å skape et innhold til ordene vi lærer oss. Det er relativt enkelt å lære å si et ord, men det er mer omfattende å fylle ordet med innhold. Det er først når ordet har fått et innhold vi kan kalle det et begrep. Hvorfor er det så viktig å ha fokus på begrepslæring? Hvis barn har et godt ordforråd og gode begreper er det lettere å tilegne seg ny læring. Det er en sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen. For å bli en god leser er det ikke nok å bare knekke lesekoden. Du må også forstå det du leser.
Begrepslæring — Læring, Lærevansker og Muligheter
Og i tillegg vil barnet ha sine helt egne erfaringer til nettopp bukse, enten de klør, er trange, for lange, myke eller varme. Etter å ha lært om bukse og er sikker på hva det er, om genser og flere andre ulike klær kan en se hva alt som heter "klær" er like i. Bukse, genser, sokker og jakke er like i at de er klær (klesplagg) og slik er vi på et høyere abstraksjonsnivå og har utvidet begrepssystemet. Dette er kun et eksempel på hvordan vi i hverdagen kan være oppmerksomme, hvordan vi kan avgrense og konsentrere oss om det det gjelder i barnets egen søken etter erfaringer, ord, forståelse og orden. Samtidig er vi på vei til å formidle en adekvat begrepsforståelse. HVA ER ALLE BUKSER LIKE I? Formuleringen "være like i" kan virke litt uvant, men er en vel utprøvd standardformulering og den hjelper oss til å være bevisst på nettopp den delvise likheten, det som er den begrepsmessige fellesnevneren. Og barnet bruker formuleringen med den største selvfølgelighet. Dersom barnet sier og er opptatt av olabukser, kan vi begynne der.
Når ord som begrepsundervisning, begreper og begrepslæring nevnes, tenker mange at de vet hva det er. Noen tenker at ord og begrep er detsamme, noen tror begrepsundervisning er å gi ordene et synonym, andre tenker at man bør gi en forklaring på ordene på et eller annet nivå. Å forholde seg på den måten, overfor noe som er så viktig, er altfor dårlig. Ikke heller det å bruke noen prototyper, for hva et ord kan være symbol på, er tilstrekkelig. BARNET PRØVER TIDLIG Å FÅ ORDEN PÅ verden rundt seg og søker etter ledetråder. Forutsetningene for å analysere, abstrahere og klassifisere endrer seg med de erfaringene barnet gjør. Det kan imidlertid være en vei full av irrganger og misforståelser. Jo mer vi vet om hva som er lurt å gjøre, og hvilket innhold som har god bruksverdi, desto bedre vil læringen foregå. Samtidig kan vi ved hjelp av bestemte talespråklige uttrykk hjelpe barna å lagre og ordne det de sanser og opplever på en måte som gjør at det huskes og kan bearbeides bedre og lettere kan brukes i nye læringssituasjoner.
Og finne alle buksene som er like i nettopp det å være olabukse. For deretter å utvide erfaringene med andre typer bukser, dvs. alle klesplagg som er like i at de er bukser. Begrepet bukser er på et "høyere" abstraksjonsnivå i begrepssystemet enn begrepene ola-bukse, shorts, kordfløyelsbukse eller regnbukse. Ordene bukse og genser, er navn på både overordnede og underordnede begrepssystem - avhengig av hvor vi beveger oss i de hierakiske klassifiseringssystemene, av olabukser, v-gensere, klær og tekstilier. Ordene bukse og genser, symboliserer hver sin gruppe klær. Vi kan ikke bare si lang, pen, ola, pirat eller lamulls, v, høyhalset, men må legge til ordene bukse eller genser. Vi sier heller ikke bare; seil, motor og ro dersom vi mener seilbåt, motorbåt og robåt. På den måten er det mange ord, som i seg selv viser hvorhen begrepet, som ordet er symbol på, hører. DET SKJER MYE I BARNETS LIV. Barnet er oppmerksom på så mye; øye, såpe, øre, bil, grøt, drikke, klokke, krus, dukke, kloss osv. og samme tenkning for hvordan vi kan formidle forståelse av et begrep kan ligge til grunn for; dels det barnet er opptatt av og dels det vi syns er viktig at barnet lærer om.
Hvilke deler består en båt av? Hva brukes en båt til? Og hva er de delvise forskjellene som plasserer båtene i ulike grupper? Hva er de delvise likhetene innen hver gruppe? Hva er båt og bil like i? Hva er de forskjellig i? I samarbeid med Magne Nyborg utarbeidet jeg en plan for opplæring i en tenkt første klasse for seksåringer, som du finner her. Den er blitt brukt en hel del i ulike sammenhenger gjennom mange år, og er bl. a. å finne i heftet "Hva bør 6-åringer få lære i skolen" (1995) og i "Økt frihet til å lære" (1994). Planen, og da spesielt de grunnleggende begrepene og ev. sammenhenger de kan brukes i forhold til, kan fint brukes for tre, fire, fem og seksåringer, gjerne spredt utover to, tre eller flere år.
Bloggen min ønsker jeg å bruke som en idèbank, både for meg selv, og andre som ønsker tips om språkutvikling og aktiviteter som kan fremme språk og kommunikasjon hos barn. Vis alle innlegg av Språkhjerte
Språket kan fungere som et godt verktøy for vår læring og hukommelse. BARNET LÆRER BEGREPER, mer eller mindre dekkende og mer eller mindre korrekt. Det nederste nivået i vårt kunnskapshierarki består av mange sideordnede erfaringer om enkeltfenomener (forestillinger) som knyttes til bestemte navn. Vi har kun en forestilling om hva ordet hus står for, når vi kun kan relatere det til vårt eget hus. For å kunne hevde at vi har begrep om hva hus er, må vi ha gjort erfaringer som har gitt oss kunnskap om hvilke fellesegenskaper som må til for at vi skal kunne benevne noe for hus, uansett om det er hus i vår del av verden eller i hele verden, nå eller i historisk tid. Hva er den delvise likheten som gjør at vi klassifiserer dette noe som hus? "There were four poles, and five feet above her head there was a platform, and above that a palm roof.... The single wide, open room that was the house was miraculously dry given the absence of side walls but the roof was several feet wider than the floor in every direction and dipped down low on the sides. "
- Begrepslæring i barnehagen see
- Flybilletter til tyrkia 12
- Hva er sperrefrist
- Forsikring knust skjerm
- Begrepslæring i barnehagen login
- Begrepslæring – vi henger ordene på «knagger» – da er det lettere å huske dem. – Språkhjerte
- Kronisk syke kan få hjelp i egen stue - SINTEF
- Jordskjelv norge 2017
- Buss gardermoen tønsberg
Vi kan også skrive på tavla, og jeg skriver da det barna sier om begrepet «bursdag», deres tanker, erfaringer og assosiasjoner rundt dette. Video grep om begreper I «Grep om begreper» er det fokus på tre språkkomponenter; innhold, form og bruk. For å kunne si at et begrep er etablert hos barnet, tenker vi at barnet må mestre alle disse tre komponenetene: Barnet må forstå innholdet i begrepet. Barnet må kunne bygge opp setninger med ordet og uttale det riktig. Barnet må kunne bruke begrepet i en meningsfull sammenheng, og bruke det riktig i situasjonen. 2. Bruk av tankekart: En måte å jobbe med begreper på er å benytte tankekart. Da kan man gå i dybden på ett og ett begrep om gangen. Tankekart kan være et nyttig hjelpemiddel når man jobber med begrepsforståelse og ordforråd. For barna blir det visuelt og oversiktlig. Tankekartet blir som et kart med stikkord, bilder og tegninger. Et tankekart kan brukes både i skolen og i barnehagen. Når man bruker det med barnehagebarn er det viktig at det blir så konkret som mulig, og at det brukes mye bilder som visuell støtte sammen med teksten.