Ivar Aasen Bøker

I Møte Med Fienden

Jeg har nettopp sett dokumentarfilmen "I møte med fienden" som du kan se her på NRK. Den var en sterk opplevelse og gav meg mange tanker. Jeg deler endel av dem med dere her. Filmen er laget av den norske, muslimske kvinnen Deeyah Khan. Hun reiste til USA for å møte menneskene som hater henne, ansikt til ansikt. Det blir et sterkt møte med kjente høyreekstremister. Her er traileren: Traileren til filmen. Menneskene hun treffer er ikke lettere fremmedfientlige FrPere. Det er noe helt annet. Flere er åpenhjertige nasjonalsosialister. Jeg merker meg at disse menneskene har en ting til felles. De er svært nøye på at de ikke er rasister. De vil bare ha en stat for bare hvite. Og noen av dem hater selvsagt jøder. Det er lett å være for løsmunnet med rasismestempelet. Det filmen gjorde klart for meg, er at det faktisk er rasisme vi snakker om, selv når folk insisterer på at de ikke er rasister. Det å kalles rasist er stigmatiserende selv for nynazister. Så, sorry, mange av dere som bare er rasebevisste eller opptatt av å beskytte Europa mot "de andre".

Med-i-bank

Det fjerde jeg merket meg var at det ofte var grunner til at noen fant frem til disse rasistiske miljøene. Ting i oppveksten. Ønske om å høre til. Det å være fryktet istedenfor å være redd. Det er grunner til at mennesker hater. Vi møtte i filmen flere som hadde brutt med sine tidligere meninger og miljøer og drev kamp mot rasisme. Det gir håp for fremtiden. Så har du en snau time tilgjengelig, så har du her en film du kan se. Her et et kort intervju med Deeyah Khan.

En kvinne blir drept og 19 skadd. Filmen har den engelske tittelen «White Right: Meeting the Enemy». Filmen ble vist på den britiske kanalen ITV før jul. Khan er bosatt i Storbritannia. Hun har vunnet både norske og internasjonale priser for tidligere dokumentarer. I 2013 vant hun prisene Emmy og Peabody for dokumentaren «Banaz a Love Story». Den handler om en kvinne som ble drept i æresdrap. I 2015 snakket hun med unge muslimer som blir ekstreme i filmen «Jihad: A Story of the Others».

  1. Clas ohlson norge
  2. Med-i-bank
  3. Hvordan lage taco
  4. STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN - Omnia vincit amor: FATTIG OG RIK - OG FATTIG SOM RIK
  5. I can med
  6. Hva er uber
  7. Råd mot oppblåst mage - NHI.no
  8. Kjoler til jenter - handle online hos bonprix.no
  9. Utlandet
  10. Møte med fienden – Document
  11. I møte med fienden – Liberaleren
  12. Vi tilbyr for øyeblikket ikke innbytte av produkter - Elkjøp

Faktaboks Deeyah Khan Deepika Thathaal, Deeyah født: 7. august 1977, Oslo Deeyah Khan ved Emmyprisutdelingen i New York i 2013. Khan vant prisen News Documentary for sin film Banaz A Love Story. Deepika Thathaal, fra 2002 kjent som Deeyah Khan eller kun Deeyah, er en norsk-pakistansk sanger, musikk- og filmprodusent, filmregissør og menneskerettighetsaktivist. Filmproduksjon Deeyah er to ganger tildelt den internasjonale Emmy-prisen for beste dokumentar, for filmene Banaz – A Love Story i 2013 og for White Right: Meeting the Enemy (norsk tittel: I møte med fienden) i 2018. Banaz – A Love Story handler om æresdrap i innvandrermiljøer i Europa, og tar utgangspunkt i historien til den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz, som ble drept av sin familie i London i 2006. Filmen vant også Peabody Awards i 2013 for beste dokumentar, og ble nominert til British Royal Society Television Awards samme år. White Right: Meeting the Enemy (2017) viser Khan i personlige møter med amerikanske høyreekstremister.

Dere er rasister. Og jeg forakter det dere står for. Det andre som slo meg var hvilket inntrykk det gjorde på disse menneskene at hun faktisk tok dem på alvor. Hun lyttet. Stilte gode spørsmål og lot dem tenke over det de mente. Disse rasistene er faktisk mennesker. Med mer enn én dimensjon. Med mer enn hat. Før filmen ville jeg nok satt punktum etter "dere" i avsnittet overfor, og ikke lagt til "står for". Det blir kanskje punktum etter "dere" i neste uke, men filmen klarte å være nyanserende, og da klarer jeg i hvert fall i kveld å la tvilen komme disse menneskene til gode. Deeyah Khan. Foto: Nano GoleSorkh For det tredje virket det som om mange av dem ikke tidligere hadde hatt noen kontakt med en muslim som ikke var like hvit som dem. Det minner meg hvor viktig det er at man treffer andre mennesker og ikke bare lager et skremmebilde av dem. Det er ikke tilfeldig at folk i Oslo er enda mer positive til innvandrere enn folk i resten av landet. Vi kjenner mange nok til at vi vet at de er trivelige mennesker akkurat som oss innfødte.

Hans Rustad 24. juni 2008, 07:35 Hvordan ser det ut inne i hodet på dem som vil ødelegge oss? Flemming Rose gjorde noe uvanlig. Han ba om å få møte en 26 år gammel tunisier som sitter arrestert for å ha planlagt drap på tegneren Kurt Westergaard. Det danske sikkerhetspolitiet PET forsøkte å overtale ham til å la være. Fengselsbesøket ville være en sikkerhetsrisiko. Rose er selv et mål for fanatikerne. Men han ville gjerne vite hva som driver mennesker til å ville drepe en kunstner for en tegnings skyld. Under strenge sikkerhetstiltak får han møte tunisieren på en politistasjon. Tunisieren snakker villig vekk om sitt liv. Han hadde en vanskelig oppvekst. Faren var voldelig. Da faren ble tatt med 20 kilo kokain fikk de fred, men moren måtte oppdra barna alene. I Tunis er det tøft. 26-åringen, som omtales med initialene K. S., husker hvordan moren kom dødssliten hjem. Hun hadde arbeidet i flere dager, men fikk likevel ingen penger. Hvis man skal lete etter årsaker, er det hele innretningen på samfunnet det er noe galt med.

i møte med fienden handling

Han ender i kriminalitet, som er den karriereveien som byr seg. Stoff og alkohol bryter ham ned. Forhold ryker. Han lengter hjem. Det eneste uprøvde, det eneste han kan «bære» med seg, er religionen. At denne blir radikal og revolusjonær henger sammen med en strømning i islam som dels er en reaksjon på forholdene i Midtøsten. At han lar seg verve av radikale imamer skyldes dels Danmarks toleranse, også for krefter som vil ødelegge samfunnet. K. ble radikalisert i 2005. Stort lenger har ikke sosialdemokratiske land kommet enn at de tillater imamer som agiterer mot samfunnets grunnleggende verdier, hvorav noen går inn for voldelige midler. Det skjer i lukkede rom, i fremmede gudshus, og på språk man ikke forstår. Derfor er det lett å lukke øynene. Men anno 2008 burde vi forstått litt mer. Artikkelen Vejen til Gud sto i Jyllands-Posten 22. juni.

i møte med fienden sammendrag i møte med fienden deeyah khan

Emmy-vinneren forteller at i sitt arbeid med å lage dokumentarer om nynazister og jihadister – de vi ser på oss som «fienden» – har hun sett at vi slettes ikke er så ulike som mennesker, som man skulle tro. Vi er alle drevet av de samme behovene, og utenforskap og tilknytning til voldelig ekstremistgrupper bunner som regel i det samme uansett hvem hun møter: Behovet og ønsket om å bli sett, inkludert i en flokk og verdsatt som menneske. – Jihadister og nynazister er ikke så ulike hverandre. De kommer med de samme truslene og den samme hat retorikken, sier hun. Begrunnelsene for å utøve vold er de samme, men innpakningen og symbolene er forskjellige. Det gruppene tilbyr er i all hovedsak det samme: Tilhørighet, trygghet og identitet. Med andre ord: Grunnleggende menneskelige behov. Deeyah Khan – Disse gutta har ikke fått det behovet dekket noe annet sted, og nå har de funnet det i en gruppering som avler vold og hat i stedet for å føle tilhørighet i storsamfunnet, forteller Khan, som har satt livet på spill opptil flere ganger for å dokumentere, gå nærme, og komme under huden på folk som vanligvis blir avfeid og hatet av samfunnet.

Saturday, 17 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024