Engelske Lånord I Norsk Liste
I 1959 la språknemnda frem et forslag om en reform i henhold til rettskrivingen i norske lærebøker. Den nye læreboknormalen ble etter hvert etablert og skilte mellom rettskrivingen i bokmål og nynorsk. Engelsk press på slutten av 1900-tallet Engelsk har i de siste årtiene hatt sterk innflytelse på det norske språket. Globaliseringen i verden gjør at vi er mer utsatt en noen gang for påvirkninger fra utlandet. Siden engelsk er det mest universelle språket i verden er det naturlig at det er det språket som har størst innflytelse på oss. Mange ord som brukes daglig kommer egentlig fra engelsk som "lunsj" og "sandwich". Ungdomskulturen er et sterkt bidrag til engelsk påvirkning av det norske språket. Musikk, TV og film er noen av drivkreftene for dette. Alle barn lærer uansett engelsk i skolen og det kan dermed påvirke talen deres. Det er delte meninger innad i landet om hvorvidt språket burde påvirkes av blant annet engelsk. Noen mener at jo nærmere engelsk vi kommer jo mer praktisk vil det bli.
Norsk casino liste
Den største økningen i figur 2 finner vi i en del av de emneområdene som hadde mindre enn 30 ord totalt, og som derfor er blitt slått sammen i gruppen «annet». Offshore/olje og edb er et par emneområder som så å si ikke fins i fremmedordbøkene fra 50- og tidlig 60-tall, men som kommer inn for fullt på 70-tallet med mange engelske lånord, blowout, jack-up-rigg, roughneck (olje) og byte, bug, chip, joystick, diskett (edb). Mens oljeterminologien snart ble fornorsket, har dataspråket fortsatt å holde seg med mange engelske uttrykk, og datapublikasjoner har vist seg å være blant de tekstene som har høyest tetthet av engelske ord. Hva med de neste 50 år? En av de viktigste observasjonene i den omtalte hovedoppgaven om fotballspråket er at balansen mellom fotballterminologi og mer allmenne lånord er blitt endret siden 1938. Mens det eldste materialet hadde en overvekt av fotballtermer, var hoveddelen av materialet fra 1998 av den mer generelle typen. Dette kan tolkes som et symptom på at kontakten med engelsk i løpet av denne perioden er blitt stadig mer omfattende og intens.
Norsk er faktisk et stort språk i denne sammenhengen. I kraft av antall talere, skal det befinne seg på ca. 100-plass blant verdens over 6000 språk. Norsk er i tillegg et offisielt nasjonalspråk, altså et majoritetsspråk innenfor egne grenser, med en rik og bred skriftkultur. Vi har et skoleverk som ikke bare er norskspråklig, men som også legger stor vekt på morsmålsopplæring. På de aller fleste arenaer i samfunnet brukes norsk, og for de aller fleste av landets innbyggere fremstår i dag et språkskifte som en hverken ønskelig eller en realistisk utvikling. Dette innebærer naturligvis ikke at norsken er sikret for all fremtid. Det vi har å bygge på i dag, tyder likevel på god helse og et fortsatt langt liv. Faresignaler. Men det finnes faresignaler som det er all grunn til å gripe fatt i allerede i dag. Engelsken har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Dersom engelsk blir enerådende på ett eller flere av disse, har det skjedd domenetap for norsk. To domener blir ofte nevnt som spesielt utsatte, nemlig det vi kan kalle internasjonalisert næringsliv, samt forskning og høyere utdanning.
På 1930-tallet hadde arbeiderpartiet regjeringsmakten. De var for et samnorsk skriftspråk. Industriarbeiderne som støttet arbeiderpartiet snakket noe mellom riksmål og landsmål. Dette gjorde samnorskprosjektet mer gunstig for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartier hadde støtte fra Venstre i denne saken. 1938-reformen samnorskpolitikken fra 1917 videreført. Argumentene for et samnorsk skriftspråk lå hovedsaklig i det praktiske. Et samlet skriftspråk ville gjøre ting lettere for det norske folket og utlendinger. De mente det ville samle nasjonen. Reformen fikk liten oppslutning blant store deler av folket. Dikteren Arnulf Øverland kritiserte samnorsken og kjempet mot godtakelsen av den. Det var riksmålssiden på østlandet som viste sterkest motstand til samnorsken. At skriftspråket skulle baseres på hvordan de lavere samfunnsklassene snakket slo ikke ann hos de høyere klassene. Argumentene mot det samnorske skriftspråket gikk på ødeleggelsen av det norske språk. Kulturtradisjonen ville bli svekket.
- Forhøyede leververdier - noen med peiling? - Kropp og helse - Kvinneguiden Forum
- Innsetting av spiral
- Det norske skriftspråket - Frøya 3
- Bilferie i Norge: 12 fordeler ved å reise med bil i eget land
- Engelske lånord i norsk liste de mariage
- Folkeaksjonen nei til mer bompenger
- Engelske lånord i norsk liste pdf
Lånord – Store norske leksikon
Lånord er ord som på et gitt tidspunkt er overtatt fra et annet språk, og som ikke er nedarvet fra språkets eldste tilgjengelige eller rekonstruerte form. Lånord kommer gjerne inn i et språk sammen med den tingen eller det forholdet det beskriver. Det kan også skje på grunn av språklige moter, for eksempel fordi det er prestisje knyttet til et fremmed språk, på bekostning av eldre, innfødte ord. Når et lånord i form eller bøying skiller seg ut fra vanlige, innfødte ord, kaller man det ofte fremmedord, til forskjell fra lånord i snevrere forstand, der ordene er tilpasset strukturen i språket det er lånt inn i. Slike lånord kan ofte bare skilles fra det nedarvede ordforrådet ved språkvitenskapelige eller historiske metoder. Dette gjelder et svært stort antall av de mest alminnelige ordene i norsk, som herre, frue, skute, klok, bruke, begynne, betale, kjærlighet, frihet og så videre. Alle disse ordene er lånt fra tysk gjennom dansk. I norsk finner vi grupper av lånord som står i forbindelse med forskjellige historiske begivenheter opp gjennom tidene.
Regjeringen skulle ikke tukle med språket. Om språkene endret seg ville det også bli vanskeligere for de yngre generasjonene å forstå den gamle litteraturen. Normeringsprosjektet etter 2. verdenskrig I løpet av 2. verdenskrig kom ikke språkdebatten noe særlig lengre i Norge. Quislings regjering prøvde å innføre en ny rettskrivningreform, men den var upopulær blant folket. Den gikk ut på å knytte språket tilbake mot det norrøne. Disse endringene ble fjernet etter krigen. Samnorsken hadde møtt så stor motstand at politikerne til slutt innså at det var en tapt kamp. Fokuset ble heller flyttet mot de eksisterende skriftspråkene for å forbedre dem på best mulig måte. Normeringsprosjektet etter 2. verdenskrig handlet om å gjøre rettskrivningsformene til de eksisterende målformene mer konsekvente uavhengig av hverandre. I 1952 ble Norsk språknemnd grunnlagt. De hadde i oppgave å gi både almenheten og styremaktene råd i forhold til språkspørsmål. Samtidig arbeidet de for å fremme tilnærming av de to skriftspråkene.
05. 2014. Store norske leksikon,. 'Ivar Aasen - Store Norske Leksikon'. Internett:, Oppsøkt på den 25 Mars 2015. Artikkelen ble sist oppdatert 03. 03. Wikipedia,. 'Knud Knudsen - Wikipedia'. Artikkelen ble sist oppdatert 20. 07. 2011.smp-stories-top-widget De siste årene har spørsmålet om norsk står i fare med å bli skiftet ut med engelsk, dukket opp i det offentlige ordskiftet. Blant annet innledet nåværende direktør for Norsk språkråd, Sylfest Lomheim, en debatt for et par år siden som ble ganske heftig. Konklusjonen ble vel at faren ikke er overhengende i dette århundret. Men følelsen av at vi ikke er trygge, ligger der, og dukket nylig opp i en artikkel av Bjørn Tore Bryn i Aftenposten 22. 11., og i et intervju med Jon Bing i Bergens Tidende 15. 01. Begge tror norsk språk vil bli skiftet ut med engelsk i løpet av noen hundre år. Norsk språkråd er også bekymret. Språkrådets styre oppnevnte sist høst et utvalg som skal lage et forslag til en handlingsplan for norsk språk. Målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk, dvs. et språk som er brukbart og brukes på alle viktige områder i samfunnet. Undertegnede ble oppnevnt som leder for det da en reell fare for at engelsk vil overta for norsk innen overskuelig fremtid?
- Anna og elsa spill
- Argumenter mot ulv i norge
- Nervøs blære psykisk
- Kristian ødegård barn
- Ida fladen høyde restaurant
- Knut holmann gift med
- Flagg blått hvitt rod stewart
- Camping i grimstad
- Sparbank nord
- Bjørn otto bragstad trondheim kommune
- Sommer job i norge
- Musikkfestivaler i norge
- Dukane av
- Stille klokka vintertid 2012.html
- Tine yoghurt fyldig 2
- Bergen kart bydeler park
- Hva spiser grevling
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024