Lekser For Og Imot
Det har også blitt større fokus på «de flinke jentene» på ungdomsskolen som utsettes for et altfor høyt press. Leksene er en av årsakene til psykiske lidelser hos unge jenter og en grunn til at mange ungdommer faller fra i skolen. Hva med å la barna og ungdommene få slippe å jobbe overtid, slik at de får tid til å fordøye hva de har lært i løpet av dagen og møte uthvilt og uten dårlig samvittighet til en ny dag - full av nye muligheter.
Lesker for og imot 2017
Lesker for og imot meaning
Ingen av disse argumentene er umulige å svelge. De fleste av oss ønsker jo at barna våre skal vokse opp og bli flinke, selvstendige individer. Og ingen ønsker vel det motsatte? Begge sider støtter seg på forskning, noe som jo da må bety at forskningen spriker på dette området. Et raskt søk på nettet gir for eksempel disse overskriftene: «Lekser er urettferdig! », «Ikke lekser, men feil lekser er problemet, «Riktig bruk av lekser er viktig for elevenes læring», «Lekser har en positiv effekt, men den er liten», «Blir ikke flinkere av lekser, ««Skolen kan gi lekser slik at elevene kan øve seg på det de har lært på skolen». Og nettopp det, at skolen kan gi lekser slik at elevene kan øve seg, tror jeg må være det riktigste svaret på om man skal gi lekser eller ikke. Vi kan, men har også muligheten til å la være å gi lekser. les også Råd til foreldre: Slik får du bedre dialog med tenåringen Jeg velger å gi lekser. Ikke så mye, og jeg har også en del leksefrie uker i løpet av året. Gjerne når det begynner å nærme seg semesterslutt og jeg vet at motivasjonen er lavere enn ellers, og at det er andre ting som er mer i fokus, som julefeiring eller sommerferie.
Lesker for og imot lyrics
Og 5s for sale
Hvorfor skulle det være annerledes med matte, norsk og engelsk? Fag som er viktige, og som jeg mener må være langt lettere å lykkes i enn i toppidrett og sjakk. Moren til en elev jeg hadde sa dette til meg i en skole-heim-samtale: «Jeg har ikke så mye arv å gi henne, annet enn at jeg kan sørge for at hun får en best mulig utdannelse. » Denne eleven var alltid godt forberedt til timene, og hadde jobbet grundig med leksene. Et argument som jeg registrerer går igjen blant dem som ikke er særlig begeistret for lekser, er at lekser opprettholder ulikheter i samfunnet. I utgangspunktet høres det ut som et godt argument, jeg tror heller ikke at store forskjeller gagner samfunnet. Men jeg tviler sterkt på at det er lekser som skaper de største ulikhetene mellom oss. Men enda viktigere blir det jo å spørre seg, om man nå ønsker seg størst mulig likhet i kunnskap og kompetanse, hvor på skalaen skal man legge seg? På et lavt kunnskapsnivå, på et høyt nivå, eller rundt midten på skalaen? Jeg er av den oppfatning at vi trenger et høyest mulig kunnskapsnivå på alle våre elever, og da kan egentrening i form av litt lekser være et lite bidrag til det.
- Fra stress til trivsel
- Lekser argumenter for og imot
- Lesker for og imot 20
- Cheats for og
- Lekser er skadelig for veldig mange barn - Debatt
Hvor mye lekser den enkelte skole gir varier. Det er viktig at leksene må ha et omfang og innhold som ikke trøtter ut elevene. Hvis foreldrene opplever det ikke er tilfelle, så må de prate med lærerne eller skolen. Samtidig må det være lov å si at alt her i livet er ikke lett. Skolens oppgave er ikke å ta bort det som er vanskelig, men å hjelpe til å gjøre det overkommelig. Da skal heller barna få hjelp til å forstå det de syns er krevende. Skolen skal være en arena for mestring, ikke nederlag. Foreldres holdninger til lekser påvirker barnas holdninger. Hvis foreldrene gir uttrykk for at lekser er noe unødvendig herk, så vil barna mene det samme. Leksene blir ikke en bedre opplevelse for noen av det.
Når vi vil beholde lekser er det med utgangspunkt i at norske elever fremdeles er middelmådige i avgjørende fag som matematikk, lesing og naturfag. For et land som mer og mer må livnære seg på kunnskap, er det ikke til å leve med. Norske barn bør jevnt over «trene» mer, ikke mindre Svaret på hva hvordan norsk skole kan bli mye bedre, er sammensatt. Men en ting er sikkert: Det vil ikke hjelpe om elevene alt i alt bruker mindre tid på å lære seg det de trenger. For det er konsekvensen om vi gjør som Elisabeth Strengen Gundersen i FUG vil: Dropper leksene uten å utvide skolehverdagen. Norske elever må trene mer En bedre skole krever bedre kvalitet på mye av det som skjer før barna går hjem fra skolen. Men læring er også et spørsmål om mengdetrening. Og norske barn bør jevnt over «trene» mer, ikke mindre. Sammenlignet med de fleste land går norske barn hverken mange dager på skolen eller lenge på skolen hver dag. De har nok heller ikke mer lekser enn de fleste andre europeiske barn. Den norske skolen er neppe mer slitsom enn den finske Og den norske skolen, fra grunnskole til videregående, er neppe mer slitsom og intens enn den finske, polske eller nederlandske skolen, for å nevne noen land som lærer barna sine mer enn vi gjør.
- Forkjølelse på engelsk
- Scooter deler sverige reviews
- Drivhus mot vegg
- Norges hindu kultur senter 2017
- Vegtrafikkloven paragraf 3 word
- Oslo kommune valg 2019 jobb
- Test av mitsubishi outlander phev 2019
- Hummel håndball
- Asus pc skjerm laptop
- Studier i usa etter videregående
- Antall innbyggere i trondheim stand
- Rema 1000 forretningside pictures
- 4aco det
- 71 grader nord deltakere 2012.html
Saturday, 17 December 2022