Ivar Aasen Bøker

Kampen Mot Terror

Artikkel | Sist oppdatert: 16. 03. 2016 | Utenriksdepartementet Sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Dette målet sikres gjennom et bredt sett av politiske, militære, folkerettslige, diplomatiske og økonomiske virkemidler. Et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar er helt sentralt for å ivareta Norges sikkerhet. Samtidig krever dagens trusselbilde en meget bred tilnærming for å sikre vår fremtidige suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefrihet. Norsk sikkerhet er nært knyttet til utviklingstrekk og hendelser utenfor Norge. Globalisering, fremvekst av nye stormakter og aktører samt økonomisk maktforskyvning er sterke trender i vår tid og påvirker også vår sikkerhetspolitikk. Internasjonalt politisk samarbeid og alliansesamarbeid er helt sentrale virkemidler i ivaretakelsen av norsk sikkerhet. Økonomi, handel, klimapolitikk, humanitærpolitikk, m. v. er imidlertid også sentrale virkemidler innenfor et utvidet sikkerhetsbegrep.

  1. Erdogan og Trump snakket om – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
  2. Attacks
  3. Ister
  4. Kampen capital
  5. Kampen asset

Erdogan og Trump snakket om – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

kampen mot terrorister

Er alle høyrefolk potensielle terrorister nå? Ifølge Alex Jones er nå alle potensielle terrorister, og at Oslo-terror er Norges Reichdags-brann, falsk flagg operasjon. CIA finansierer somaliske pirater? Faksimile fra Nettavisen: Selv delfiner motarbeider Den Nye Verdensorden og Verdensregjeringen. Tunisia – CIA og Mossads nye demokrati? «To væpnede menn som skjøt utenfor hovedkvarteret til Tunisias PDP opposisjonsparti i sentrum av hovedstaden på søndag hadde svenske pass», sier tunisisk politi. Svensk selvmordsbomber brukt i krigen mot Gud Sannhetene må søkes i de åndelige riker, for denne verdens sannheter er befengt med løgner fra Alfa til Omega, slik som alle falsk flagg operasjoner er det. Korsfestelsen av Godheten Dagens Israel identifiserer seg med de krigerske folk fra den tidlige israelske historie, og selv om de fleste av dagens jøder ikke stammer fra disse så har de adoptert doktrinene. Intervju med Berit Ås En våken eldre dame om 11. september og den såkalte krigen mot terror.

Attacks

Rapportens mangler Etter å ha lest rapporten sitter jeg med noen helt grunnleggende spørsmål som jeg mener utvalgets rapport ikke berører i tilstrekkelig grad: 1. Har denne overvåkningen virkelig den ønskede effekten, altså å forhindre terror? Det finnes mange eksempler som viser at for eksempel «al Qaida», en organisasjon det vises til i rapporten, og andre terrororganisasjoner er relativt kompetente med tanke på å unngå å legge etter seg digitale spor. Det er også veldig mange eksempler på at etterretningen har fanget opp informasjon men ikke klart å sette inn tiltak i tide. 2. Hvordan sikrer vi at loven ikke utvides uten tilstrekkelig politisk behandling ettersom nye behov oppstår? Rapporten beskriver dette under punktet «formålsutglidning», og erfaringen fra for eksempel Sverige viser at nettopp denne typen utvidelser relativt raskt blir aktuelt. Rapporten konkluderer vagt med at ikke alle endringer er «feil», noe som i seg selv understreker min bekymring. 3. Hvordan sikrer vi at loven som regulerer overvåkningen faktisk følges.

Termen ble lansert av daværende president George W. Bush i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001. Krigen mot terrorisme pågår i blant annet Afghanistan, Filippinene, Indonesia, Irak, Israel og Russland. [ trenger referanse] USA utpekte i 2002 Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte ondskapens akse. Etter det amerikansk-ledede angrepet på Irak har sistnevnte blitt fjernet fra kategorien. Sammen med land som Libya, Syria og til tider også land som Cuba og Venezuela, omtales disse av USA som «land som støtter terrorisme». [ trenger referanse] Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte, og fordi det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes hemmelig, uten lov, dom eller tilgang til forsvarer. [ trenger referanse] I USA mener et økende antall politikere at sider ved krigen mot terror som Homeland Security Act undergraver amerikanske borgeres grunnlovsbestemte rettigheter og truer demokratiet.

Ister

Politiske, økonomiske og militære virkemidler sys sammen i en overordnet strategi innrettet mot forebygging og håndtering av kriser, samt utforming av varige og stabile løsninger på konflikter. En svekkelse av folkeretten vil representere en utfordring for Norge og vår sikkerhet. Ivaretakelse og videreutvikling av den internasjonale rettsorden er derfor et overordnet utenriks- og sikkerhetspolitisk hensyn. I et slikt perspektiv er det sentralt med en bred norsk innsats, fra å håndheve suverenitet og myndighet i våre havområder til bidrag i fredsprosesser. Uoversiktlig trusselbilde Europa opplever nå et skifte i det sikkerhetspolitiske bildet. Gjennom Russlands folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina er de sikkerhetspolitiske rammevilkårene endret. Dette oppleves som en direkte trussel for flere av våre allierte. Håndteringen av det nye sikkerhetsbildet vil være sentralt både for Nato og Norge fremover. Samtidig fremstår trusselbildet som mer uoversiktlig og sammensatt enn tidligere.

Kampen capital

Derfor har president Bush hatt vansker med å skaffe det flertallet han ønsker for å få denne loven fornyet. [ trenger referanse] Rapporten «Cost of Major U. S. Wars» anslo i juli 2010 at krigen mot terror (siden 11. september 2001) har kostet USA 1, 15 billioner dollar (i overkant av 7, 25 billioner norske kroner: Justert i forhold til inflasjon, er dette den dyreste krigen siden andre verdenskrig. [9] Oversikt [ rediger | rediger kilde] Islamistiske terrorgrupper utførte flere angrep mot amerikanerne og deres allierte gjennom slutten av det 20. århundre, som ble til tider svart med militære angrep. Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan. Den 12. oktober 2000 ble den amerikanske destroyeren USS «Cole» angrepet i Aden havn, og den 11. september 2001 ble fire sivile fly kapret av selvmordsaktivister, hvor to av dem ble styrtet inn i høyblokkene på World Trade Center i New York, et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington D.

  • Kampen mot terror svekker menneskerettighetene
  • Kampen mot terror alert
  • Krigen mot terror – Store norske leksikon
  • Dette på nynorsk | Bokmål-nynorsk oversettelse | DinOrdbok

Kampen asset

Svaret er svært mange. Nesten uavhengig av religion og hvor i landet man er fra, er man utsatt for rekrutteringsforsøk fra ekstremister som vet hva som trigger ungdom. Kenya har en enorm arbeidsledighet blant unge, tre ganger så høy som nabolandene Uganda og Tanzania, til tross for at landet inntil nylig var regnet som Øst-Afrikas største økonomi. Kampen mot terror i Kenya har særlig fokusert på Mombasa, deler av Nairobi og Garissa-området på grensen til Somalia. Men unge fra flere områder i landet har erfart at venner eller familie har blitt forsøkt rekruttert til Al-Shabaab. "Jobb i Dubai" Hva gjør man så om man har vært arbeidsledig lenge, føler seg oversett og ignorert av resten av samfunnet og noen kommer og tilbyr lønn, tilhørighet og lovnad om en adrenalinfylt hverdag? En rapport den somaliske regjeringen ga ut i fjor slår fast at økonomiske insentiver er en av de viktigste årsakene til at unge blir med i Al-Shabaab. YADEN mener at få har gått gjennom en radikaliseringsprosess av den typen vi kjenner fra historiene til fremmedkrigere fra Europa.

Både Mali og Burkina Faso har vært politisk ustabile de siste årene. I Burkina Faso ble presidenten gjennom mange år kastet i forbindelse med et opprør i 2014. – Disse gruppene går etter sårbare politiske situasjoner, og utnytter det der hvor mulighetene dukker opp, sier Bøås. Han påpeker at Mokhtar Belmokhtar har stått bak en rekke angrep i det nordlige Afrika de siste årene: angrepet på In Amenas i Algerie i 2013, der også nordmenn var blant ofrene, angrep i Niger i 2015, et angrep på en restaurant i Bamako i Mali i 2015, hotellangrepet i Bamako i november og nå dette. – Han fikk beskjed av AQIM at han ikke var sterk nok, men nå har han bygd seg opp, og nå trengte AQIM ham, sier Bøås. En annen islamistisk ekstremistgruppe, Den islamske staten (IS), har derimot foreløpig ingen dominans blant islamistene i det nordlige Afrika. – Det ser ut til at de gamle lederne, deriblant Belmokhtar, som har bakgrunn fra borgerkrigen i Algerie, har vunnet fram med sitt syn om at man ikke skal flytte sin lojalitet over til IS.

Angela Merkel (AP Photo/Michael Sohn) Foto: Publisert: 04. juni 2017, kl. 09:24 Sist oppdatert: 04. 09:30 Artikkelen er over 2 år gammel Tysklands statsminister Angela Merkel lover britene samhold i kampen mot terror. – Til tross for alle hindre, i dag står vi sammen i redsel og sorg, men vi står også sammen i besluttsomhet, sier Merkel i en kommentar til terroraksjonen i London. Få nyhetene servert i innboksen. – Tyskland står helt og fullt på Storbritannias side i kampen mot alle former for terrorisme, understreker hun. Merkel gir videre uttrykk for sympati med ofrene i London, der tre angripere tok livet av seks mennesker og såret over 50 før de selv ble drept av politiet. – Jeg tenker med sympati og solidaritet på våre britiske venner og på alle i London. Mine tanker går til ofrene for angrepet og deres familier, sier Merkel. Lik Avisa Nordland på Facebook Les mer om:

kampen mot terror videos
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024