Edvard Hoem Slåttekar I Himmelen / Slåttekar I Himmelen - Edvard Hoem - Paperback (9788249515257) » Bokkilden

Han frir like gjerne til Serianna foran alle de andre gårdsarbeiderne under selve slåttegrauten, markeringen av at slåtten er ferdig. Her er romantikk og attrå, sanselighet og livsglede, tro og tvil. Lystige historier, smertefulle avskjeder, alminnelig hverdagsliv og lykkelige stunder, alt er porsjonert ut med sikker hånd i en roman som vil fange mange... Liv Riiser, Vårt Land Seriannas innflytting hos Nesje fører også inn en ny hovedperson. Seriannas lillesøster Gjertine kommer for å hjelpe til. Hun er en sterk og fargerik kvinne, kjent for at hun har talt presten midt imot der hun kommer fra. Hun tilhører nemlig den pietistiske sekten "lesarane" og har evner helt utenom det vanlige. Vi får blant annet høre om da hun stanser en blødning på den fødende Serianna ved bønn. Uten at det gjøres mer ut av det i fortellingen. Det glir inn som en del av en folkelig tro. Drømmen om Amerika Gjertine håper først at Nesjes eldste sønn, Hans, kan være en mann for henne. Han har vært visergutt i handelsbua til Gørvell og blir en representant for dem som ikke reiser bort av nød, men fordi de vil bli noe de ikke kan bli der de kommer fra.

  1. Login
  2. JegLeser: Slåttekar i himmelen ~ Edvard Hoem

Login

Men det var han som kom med spørsmålet, og brått var det stilt igjen: Når er barnet ventande, Serianna? Det blir etter jul, sa Serianna. - Men før påske, la ho til. Og så braut spetakkelet laus igjen. ( side 30) Nesje er riktignok fattig, men han har en verdighet som gjør ham til en respektert mann i bygda. Han er både staut og arbeidssom, egenskaper som betydde alt. Det streifer knapt mannen som Nesje bygsler jord av at han faktisk har et liv... Så følger det år på år med barnefødsler, og da er Seriannas søster Gjertine god å ha. Ei ungjente som turte å tale presten i mot da hun skulle stå til konfirmasjon, og som nesten holdt på å forspille retten til å bli konfirmert. Gjertine er noe så sjelden som belest på den tiden, og dette gjør henne fryktet. Kvinner på den tiden skulle helst ikke være "vidløftige". Man kunne risikere ikke å bli gift av mindre. Gjertine drømmer om Hans, Nesje-sønnen, men han har større planer for livet sitt og ønsker å gjøre karriere i Throndhjem. Der håper han å treffe en Throndhjemspie.

Jeg skal ikke si så mye mer om handlingen i boka. Ikke annet enn at jeg ble bergtatt av historien om menneskene som befolker denne romanen. Ja, det var mye slit blant bøndene på 1800-tallet, enten de ble igjen eller dro. Hoem får likevel frem gleden ved livet, evnen til å se alt det vakre og evnen til å glede seg over kjærligheten og hverandre. Nettopp kjærligheten mellom mann og kvinne ble viktig i et liv som ikke rommet så mye materiell velstand. Uten på noen måte å skjønnmale tilværelsen til bøndene, får Hoem frem både humoren og lidenskapen som preget 1800-tallets bygdemennesker. Selv om Hoem har tatt utgangspunkt i sin egen slekt, oppfatter jeg denne romanen som så mye mer. Den handler nemlig om et Norge i en brytningstid, hvor så mange valgte å emigrere til Amerika. Historien blir dermed på en måte et stykke Norges-historie. Det handler om familiebånd som ble brutt for alltid, om barn ble satt bort i håp om en bedre fremtid et annet sted, og om foreldrehjerter som ble knust på veien.

edvard hoem slåttekar i himmelen serie
Nesje hadde også en sønn fra sitt første ekteskap, Hans. Det er harde tider og mange reiser til Amerika, men Nesje vil bli akkurat der han er. Seriannas søster, Gjertine, har derimot andre tanker. Hun har ikke tro på at det vil bli bedre i Norge, og snakker om å reise. Det blir gjennom henne at vi får innblikk i både det å være kvinne og hvordan livet var som nybygger i Amerika. Det er sterke kvinner Hoem skriver om, som både sier imot presten og som tar styring i sitt eget seksualliv. Dette er en svært fin bok som både er lettlest og som inneholder mye interessant i forhold til de vanskelige årene her i Norge og hvordan det var å bygge seg et nytt liv i Amerika. I perioden 1865–1900 emigrerte 432 000 nordmenn, hovedsakelig til USA og Canada ( snl), og felles for de fleste var at de ønsket å skape seg et bedre liv. Norge var et fattig jordbruksland, og det var stor befolkningsvekst som førte til lite plass på gårdene. Det var også sviktende avlinger på 1800-tallet, mens i Amerika var det enorme landbruksarealer med anledning til å bygge seg en gård og skape seg et nytt liv.

De blir nesten forfatterens talerør eller forfatterens representant, for eksempel når en av kvinnene grubler over en storslått Brorson-salme. - Det handler om vår alles bakgrunn. Intervjju med Edvard Hoem Flytende og stilsikkert De siste romanene til Hoem skaper interesse for hans øvrige forfatterskap. At Hoem kan poesi og dramatikk er ikke ukjent fra hans tidligere produksjon, enten det er drama, roman eller poesi han har skrevet. At han skriver flytende lett og stilsikkert er også kjent fra før. Og aldri har han vel skrevet så poetisk avklart, avbalansert og uanstrengt som i sine siste bøker. Ovenfor har jeg uten blygsel brukt «gammeldags» som honnørord, og ikke bare for å skryte av romanen, men også for å plassere roman og forfatter der de hører hjemme, blant de store romaner og våre fremste historiefortellere. Det overrasker ikke om Edvard Hoem kommer med bind 3 og 4 og fører historien om Hoem-slekten frem til våre dager. Disse romanene kan nesten ses på som Hoems svar til Knausgårds Min kamp, utført på en annen måte, men vel så innlevd, intenst og levende.

Hovedpersonene i boka er Nesje, forfatterens oldefar, og hans svigerinne Gjertine. Den ene ble igjen, mens den andre reiste av gårde til Amerika. Å reise til Amerika var nemlig den eneste farbare vei for mennesker som drømte å komme bort fra fattigdommen. I barnerike familier truet sulten når den samme jorda skulle deles på stadig flere mennesker. Når Edvard Hoem skildrer dem som ble igjen og dem som dro på den måten han gjør, skildrer han samtidig tilstanden i Norge på den tiden. Det var ikke uvanlig at store deler av bygde-Norge forlot moderlandet (800 000 nordmenn gjorde det samme! ), gjerne lokket av Amerika-brev fra slektninger som hadde reist før dem og som skrev om det forlokkende livet på prærien. At de unnlot å skrive om blodslitet og alle skuffelsene gjorde at mange ble fristet, for i neste omgang å få sjokk over det som møtte dem. Like fullt: de var frie "over there"! For uansett hvor mye de slet - det var tross alt bedre der enn hjemme i Norge, hvor nedgangstidene gjorde at utkommet stadig gikk nedover.

Gang på gang er han for sent ute, eller ikke ute i det hele tatt når jentene vil ha ham. Eilert har ikke funnet seg selv, og kan derfor ikke slå seg til ro med en annen. «Eg diktar det, men eg veit det», skriver Edvard Hoem i siste avsnitt på siste side i sin nye roman. Solid grep Slik kan bare en forfatter med solid grep om sitt stoff formulere seg, en som har forstått det til bunns og erkjent det fullt ut. Hoem dikter og vet, og formidler diktning og viten til romanen er diktning på høyt nivå, derfor 100 prosent til å stole på. Og da tenker jeg ikke først og fremst på Edvard Hoems pedantiske flid med å finne riktige årstall og stedsnavn. Ikke hans jakt etter korrekte fuglenavn, dyrenavn og plantenavn på prærien i Amerika eller i Rekneslia i Molde. Jeg tenker heller ikke på forfatterens bakgrunnsarbeid for å kunne presentere virkelighetstro beskrivelser av farger, morgentimer og landskap i Norge, Amerika og Canada. Jeg tenker på den indre historien i romanen. Den handler ikke bare om å komme seg til Amerika og få bedre materielle vilkår; men også om noe så gammeldags som å reise ut for å finne seg selv.

JegLeser: Slåttekar i himmelen ~ Edvard Hoem

Edvard Hoem skriver frem endringene som skjer i landet og i Molde. Nesje skjønner ikke at folk drar, enten over havet eller til andre og større byer. For det skjer jo ting i Molde hele tiden! Eller? Det er økonomiske nedgangstider, motløshet og yrker som slåttekar og salmaker blir utkonkurrert av maskiner. Vi blir kjent med Gjertine når hun hos Serianna i forbindelse med fødslene, og i 1881 giftet hun seg med salmaker Ole. Amerika lokket, eller snarere brevene fra slektninger over there, og de bestemte seg for å dra. Det var så mange som reiste at amerikareisen var blitt en immigrantindustri, slik at selv den største reddharen trygt kunne våge seg ut på langferd. Vel fremme er det likevel hardt arbeid som gjelder, det var ingen dans på roser der heller. Det er utrolig spennende å lese om, og nå ser jeg frem til oppfølgeren! Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem Forlaget Oktober, 2014 Norsk, nynorsk 352 sider Pocket, kjøpt

Ekstra interessant er de sterke kvinneskikkelsene. Menneskene i Hoems univers er ikke er så veldig annerledes fra oss selv, kanskje med unntak av at fysisk kjærlighet og synlig hengivenhet - også mellom foreldre og barn - var noe som primært foregikk bak hjemmets fire vegger og ikke i full offentlighet. Dessuten hadde religionen en sterkere plass i livene til 1800-tallsmenneskene. Fortellerstemmen i romanen er umiskjennelig Hoemsk, slik jeg kjenner den fra hans øvrige bøker. I min verden betyr det litterær kvalitet på høyt nivå! Hoem tilfører den typiske bygde-Norge-litteraturen noe annet og nytt enn det andre har gjort før ham. Jeg tror det skyldes at han går tettere inn på menneskene, og får oss lesere til å forstå alle de vanskelige valgene omstendighetene tvang dem til å ta, uten at vi kan stille oss til doms over dem på noe vis. Dermed åpner han opp rom vi aldri har vært i tidligere. Her lukter det Nordisk Råds Litteraturpris lang vei! Han har vært nominert fire ganger før, så det er på høy tid at han får den!

edvard hoem slåttekar i himmelen like
  • Angelina Jordan sendt rett til finalen i «America’s Got Talent»
  • Bussturer til utlandet
  • Gul t skjorte
  • Edvard hoem slåttekar i himmelen serie
  • Edvard hoem slåttekar i himmelen love
  • Edvard hoem slåttekar i himmelen good
  • Bland selv
  • Edvard hoem slåttekar i himmelen get
  • Hvor er 71 grader nord kjendis 2017
  • Edvard hoem slåttekar i himmelen like
  • Hva skjer i drøbak i helgen lyrics
  • Fra til
Slåttekar i himmelen er historien om Edvard Hoems oldefar, Nesje. Men også en del av landets historie på slutten av 1800-tallet. Det er ikke mye informasjon Hoem har om oldefaren, og i romanen har han diktet ham frem. Enkelte er skeptiske til slik fremdikting, men jeg synes det fungerer svært bra. Nesje bodde i Rekneslia ovenfor Molde, på jordstykket han hadde leid av storbonden. Her starter fortellingen i 1874, trettiseks år etter Nesje ble født og to år etter at hustruen døde. Han er slåttekar på Gørvell-gården, men arbeidet på gården hele året. Dette innebar at han måtte ta seg av sin egen jord i ledige stunder, som oftest om natten. "Ein plassbonde og husmann har inga tid til rangling og lediggang. " Hoem beskriver landskapet slik at jeg ser det for meg selv om jeg aldri har vært der, og utsikten fra Kringsjå var nesten som på bildet. Men det er lite romantisk, selv om landskapet er vakkert. Skjønt, det oppstår når Nesje møter Serianna. De giftet seg og fikk barn, tre gutter og en jente.
edvard hoem slåttekar i himmelen love
  1. Jorge amado politisk satire
  2. Tøyeøvelser for rygg
  3. Søknad om afp.org
  4. Tid for hjem påmelding 2018 pdf
  5. Oppholdstillatelse for barn født i norge
  6. Kampanje kode norwegian
  7. Sharepoint oppegård kommune
  8. Utekjøkken med vask ikea restaurant
  9. Sandefjord
  10. Gjensidige din side
  11. Lekte ut vegg utvendig
  12. Morgenklubben radio norge
  13. Kjøp salg bytte facebook 2017
  14. Oslo vinterpark åpningstider
  15. Avis i trondheim
  16. Caffe latte farge d
  17. Haugesund avis no
  18. Siste minutt
  19. Test av mobiltelefoner 2016
  20. Uno x priser d
Saturday, 14 January 2023

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024