Den Vesle Bygda Som Glemte At Det Var Jul | Det Som Engang Var Translation

I ei lita stue aller øverst ibygda, like ved skaubrynet, gikk ei lita jente og tenkte og var bare fem år, og ellers så brukte hu å hoppe og danse og leke og ha det moro, men nå gikk hu bare og gikk inn i skauen og sto og så på de små granbuskene. -Det er noe vi har glømt nå igjen, sa den vesle jenta til seg sjøl, -det er noe med ei lita gran, men jeg husker ikke hva det er. Så gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt gråpapir. -Det er noe med ei saks også, tenkte jenta, -men jeg kan ikke huske hva det er. Så gikk jenta på låven, og der fikk hun se et kornband som far hennes hadde hengt høgt under en takbjelke så musa ikke skulle få tak i det. -Det er noe med dette kornbandet også, tenkte jenta, og så sto hu der og så seg omkring, og så fikk hu se den lange stanga som de brukte å ha juleneket på. Og da husket den vesle jenta at det snart var jul! -Å, det er jo lille julaften, det er jo lille julaften, ropte jenta og sprang inn for å fortelle det til mor og far, men de var ikke inne.

Det som engang var translation

Dette er historien om ei lita bygd. Den var omtrent som andre bygder selv om den lå ganske for seg selv oppi åsen. Folka som bodde i bygda var omtrent som andre folk... Noen var store og noen var små, noen mente ditt og noen mente datt. Stort sett som bygder flest, men når det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen... De var så fæle til å glømme. Og de glømte de merkeligste ting, alle på en gang! Nå er de på vei til å glømme det viktigste av jula! En ny julefortelling fra universet til Alf Prøysen, en av våre mest kjente og kjære forfattere. Snekker Andersen og Julenissen er tilbake og denne gangen må de hjelpe lille Elise med å redde jula før det er for sent.

den vesle bygda som glemte at det var jul 15

Så sprang kjerringene hjem og tok på seg sko, og etterpå gikk den ene kjerringa i øst og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus på så tok de på seg sko allesammen. En annen gang hadde de glømt å gikk flere dager uten mat, og tilslutt ble de sjuke alle sammen og måtte gå og legge seg og ringe etter doktor' han kunne ikke komme, for han hadde også glømt å spise, så han var like sjuk som de andre. Men en dag doktor'n var på beina, kom det fram en musunge med en ostebit i munnen, og da skjønte doktor'n hva det var de hadde glømt. Og så sto han opp og spiste, og etterpå reiste han rundt på sjukebesøk i hele bygda og sa at de bare hadde glømt å spise. Og så sto alle sammen opp og spiste, og så ble de friske igjen. Men verst var det den gangen de glømte at det var jul. Da det ble lille julaften, var det ingen som hadde gjort rent i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre, og i butikkvinduene var det ikke så mye som ei julenissemaske oleungene sto på skolen å sang, og det fantes ikke så mye som en eneste smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.

  1. Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne - Innenriks
  2. Nrk stjernekamp 2010 relatif
  3. Piggdekkavgift bergen bon opticien
  4. Var-som-mx6
  5. Den vesle bygda som glemte at det var jul 2014
  6. Den vesle bygda som glemte at det var jul 2
Det gjør heller ikke pappaen (Christian Skolmen) (Elises pappa), Tante Maja (Marie Blokhus), Postmann Ole (Jan Gunnar Røise) eller Ordføreren (Marianne Krogness). Når Elise kommer i kontakt med Snekker Andersen (Trond Espen Seim) og han forstår at ingen i nabobygda vet hva jula er, tar han med seg jenta til Julenissen (Anders Baasmo) for å rette opp fadesen og redde jula. Anmeldelse: «Last Christmas» gir garantert julestemning, men er ingen ny «Love Actually» Debuterende regissør Andrea Eckerbom har laget en trygg barnefilm der hun lesser på med glanset julestemning anno cirka 1960, akkurat som Terje Rangnes gjorde i den første filmen. Produksjonsdesigner Koja, art director Pål Petersen-Bergvik, kostymedesigner Sofie Rage Larsen og fotograf Nico Poulsson bidrar til et rikt, detaljert og gjennomarbeidet utseende. Det er riktignok også denne gangen rimelig åpenbart at det aller meste er innspilt i et filmstudio (i Romania), men det gjør ikke så mye at snøen er falsk og bakgrunnene litt kunstige.

Høgt oppi åsen lå det ei lita bygd for seg sjøl. Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre var store, og noen var små;noen var flinke, og noen var late;og noen likte fiskeboller bedre en kjøttkaker, og noen likte kjøttkaker bedre enn fiskeboller. så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen. De var så fæle til å glø da glømte de de merkeligste ting, alle på en gang! En gang glømte de å ta på seg hadde vært veldig varmt hele sommer'n, så alle hadde gått da det ble høst, glømte de å ta på seg sko. -Du verdens rike så kaldt det er nå da! sa de til hverandre. -Ja, jeg skjønner ikke åssen det skal gå hvis det blir kaldere enn det er nå, sa de. -Det blir verst når snøen kommer, sa de. Og da snøen kom, gikk de barbeint ut og sa:-Å, nå må det være mange kuldegrader! Og slik gikk de og fraus. Men så var det en dag det sto to kjerringer på et vegkryss og prata med hverandre og fraus på beina. Da fikk de se en guttunge som spurte smeden om hvorfor han skodde hesten, og da skjønte kjerringene at de hadde glømt å ta på seg sko.

den vesle bygda som glemte at det var jul 12
  1. Elite foto bryne 2
  2. Hva c
  3. Hvordan sjekke diabetes symptoms
  4. Hva betyr preget
  5. Kløe under huden mean
  6. Legge inn bud på kvelden bar
  7. Lotto24 no svindel
  8. Hvordan avslutte spotify premium
  9. Hva er bloggen
  10. Bøker på nett gratis
  11. Erotiske filmer på netflix
  12. Svein otto nilsen
  13. Vrake bil få igjen årsavgift
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024