Ivar Aasen Bøker

Genmodifisering Av Mennesker

– Det er vanskelig å planlegge for fremtiden, utover at man politisk sett sier at «vi vil ha mer kunnskap innenfor dette området». Nå håper hun at forskere blir mer opptatt av å forstå hvordan og hvorfor, fremfor å kartlegge alle genene bare fordi det er blitt lettere å gjøre det. Hun taler varmt for såkalt hypotesedrevet forskning. – Det er ekstremt viktig at vi utvikler teknologien ut fra hvilke spørsmål vi genuint trenger svar på. Hestehandel Rogne får de beste skussmål fra Bioteknologirådets leder, Kristin Halvorsen, som er i gang med å finne en erstatter. – Hun har en unik kombinasjon av engasjement, faglig bredde og spiss av kjennskap og interesse for feltet. I tillegg liker hun å formidle og er en uredd og omsorgsfull person, sier Halvorsen. Selv mener Rogne at Bioteknologirådet har en viktig jobb i å være en analytisk røst som kan balansere markedskreftene og forskeres ønsker om å finansiere egen forskning. Samtidig som teknologien må reguleres, tror hun ikke at alt kan løses med lover og regler, men ved at mannen i gata får nok kunnskap til å ta bevisste valg.

  1. Dukane av
  2. Fordeler og ulemper
  3. Av perth
  4. Av extension
  5. Kaoru av

Dukane av

Kinesiske forskere har for første gang sprøytet gen-redigerte celler inn i kroppen til et menneske. Hensikten er å behandle kreft. Nå skjer ting fort innen genteknologien. Det er bare noen få år siden forskere utviklet en helt ny måte å forandre DNAet vårt – den såkalt CRISPR Cas9-metoden. Den gjør at forskerne kan endre genene lettere og mer presist enn før. Mulige bruksområder for slik gen-redigering med CRISPR-teknologien spenner fra bedre landbruksplanter til behandling av uhelbredelige sykdommer. I løpet av de siste fire åra har forskningen på og med CRISPR Cas9 eksplodert. Og nå er altså en stor milepæl passert, melder Nature News. Kinesiske forskere har tatt ut hvite blodceller fra en pasient med aggressiv lungekreft, endret genene i dem, og sprøytet dem inn igjen i pasientens kropp. Forsøket er beskrevet i databasen Clinical Trials. Håpet er at endringen skal få cellene til å angripe kreften. Redigerte gen Forskerne fra Sichuan-universitetet brukte gen-redigering for å forstyrre de genetiske kodene som skal til for å lage proteinet PD-1.

genmodifisering av mennesker fordeler og ulemper

Fordeler og ulemper

Ifølge bioteknologinemnda er det fire hovedargumenter for produksjon av genmodifisert mat: 1) økte avlinger, 2) sterkere avlinger, 3) bedre næringsinnhold og 4) bedre smak, konsistens eller utseende. Mange mener at gmo kan løse verdens matvaremangel, selv om ikke alle er enige i det. En forskningsgruppe jobber for å utarbeide en type ris («Golden Rice») med spesielle egenskaper som er gunstig for gravide kvinner og barn i fattige land. Målet er å tilføre risen ekstra betakaroten (som omdannes til vitamin A i kroppen), for å forebygge feilernæring med følger som blindhet og død. Dette er kun ett av mange eksempler på hvordan genteknologien kan brukes. Mot gmo? Motstanderne mener at gm er en ny og uprøvd teknologi som man skal være varsom med inntil man vet mer om langtidseffekter. Det finnes flere forsøk gjennomført på blant annet rotter og vannlopper som har vist at gmo har medført økt dødelighet, men dette kan ikke nødvendigvis overføres direkte til mennesker. En annen ulempe med gmo er at de kan overføre sine nye egenskaper til beslektede og viltvoksende arter gjennom uønsket kryssing, som igjen kan utkonkurrere naturlige arter og dermed true det biologiske mangfoldet.

Det demper immunreaksjoner i kroppen. Og det er en fordel for kreftceller. Ved å endre genet slik at PD-1-genet ikke virker, tror forskerne at de hvite blodcellene vil gå til angrep på kreftcellene. Men de vet ikke sikkert hva som kommer til å skje. Foreløpig har de kinesiske forskerne ikke kommet ut med noe resultat, ut over at innsprøytningen så ut til å ha gått bra og at pasienten skal få en til. Forskernes plan er å behandle til sammen ti kreftpasienter i forsøket. Flere forsøk på vei Dette er først og fremst en test for å undersøke om behandlingen er trygg, skriver Nature News. Det er et vanlig mål for de første studiene av nye behandlingsopplegg på mennesker. Forskerne skal følge pasientene i et halvt år for å se om de opplever noen farlige virkninger av innsprøytningene. Teamet vil likevel så klart også følge med på om behandlingen hjelper mot kreften. Men det er viktig å huske at mye kan skje i en slik eksperimentell behandling. Det er slett ikke sikkert den har den ønskede effekten.

Av perth

41 prosent mener den også bør forbedre menneskekroppen. Blant dem som ikke klarte noen av spørsmålene, var bare 32 prosent positive til behandling og 19 prosent til forbedring. Men i denne gruppa er det også flere likegyldige. Halvparten er verken for eller mot genteknologi brukt til å forbedre friske mennesker. Blant de kunnskapsrike, derimot, er det steile fronter. Omtrent like mange mener det er galt som at det er riktig. Religiøse er skeptiske Religion spiller også en rolle. Halvparten av de mest religiøse mener det er greit dersom teknologien forhindrer sykdommer, bare 28 prosent synes den bør brukes til å forbedre folk. Blant ikke-religiøse vil derimot hele 75 prosent bruke den til å behandle sykdommer. 45 prosent støtter genredigering av friske. Det eneste alle har til felles, er at de vil være med på å bestemme. Et flertall i alle gruppene mener at forskerne bør spørre publikum før de begynner å genmanipulere mennesker. En del stoler ikke på at forskerne på egen hånd klarer å utvikle teknologien på en forsvarlig måte.

– Det kan vi bare få til ved informasjon og samfunnsdebatt. Rådet må være en stemme for dem som ikke forstår all teknologien, men som likevel kan oppleve både glede og ulemper av den. Ellers kan vi våkne opp til et samfunn vi ikke liker, sier Rogne. Deres viktigste oppgave i år har vært å levere en evaluering av hele bioteknologiloven til helseminister Bent Høie (H). Høsten 2016 planlegger han å komme med en stortingsmelding, der regjeringen vil se på nye medisinske metoder, hvilke muligheter de gir og hvor en skal sette grenser for bruken. Tøyer grenser Assistert befruktning er en av de største etiske utfordringene i bioteknologien, mener Rogne. Hun opplever at grensene tøyes mer og mer for hva som er teknologisk mulig når det gjelder muligheten til å endre genene til kommende barn. – Hvor går grensen for teknologien i møte med etikken? – Det vet jeg ikke. Nå står vi overfor det ultimate spørsmålet om det er i orden å genmodifisere et menneske. Hva er i så fall kriteriene? Skal du bare kunne gjøre det med eget barn?

Av extension

Men det kan bli en interessant debatt, spesielt hvis teknologien viser seg å være så trygg at den blir tatt i bruk i andre deler av verden, sa Bratlie til tidligere i år. Referanse: Dietram A. Scheufele mfl: U. S. attitudes on human genome editing. Science, 11. august 2017, vol. 357, nr. 6351. Doi: 10. 1126/science. aan370811. Sammendrag.

  • Av presentations
  • Genmodifisering av mennesker fordeler og ulemper
  • Hvordan er fn organisert

Kaoru av

Det er særlig de mest religiøse og minst kunnskapsrike som mener det. Ikke lov i Norge Den amerikanske vitenskapsinstitusjonen National Academy of Sciences (NAS) foreslår at genredigering av menneskeembryo, altså spiren til et foster, bør være tillatt hvis det er den eneste muligheten for å få et barn uten en alvorlig arvelig sykdom. Det finnes forskningsgrupper i både Sverige og Storbritannia som er i ferd med å prøve ut teknologien på embryoer. Den norske bioteknologiloven tillater ikke forskning som fører til genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker. Men et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at forskerne bør kunne genmodifisere embryoer så lenge de er mindre enn to uker gamle og ikke skal brukes til å gjøre en kvinne gravid. Seniorrådgiver Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet mener det ikke er sannsynlig at denne typen forskning vil gjøres i Norge i løpet av nærmeste fremtid, men hun utelukker ikke at det kan skje. – I Norge er denne typen forskning ikke tillatt med dagens lovverk, og det er nok derfor langt frem i tid å bruke teknologien på embryoer.

Det første gm-produktet som kom på markedet, var den sprøytemiddelresistente soyatypen «RoundupReady». Dette produktet er utviklet av det amerikanske selskapet Monsanto, som også produserer det tilhørende sprøytemiddelet Roundup. I 2010 var om lag 80 prosent av soyaen på verdensbasis genmodifisert. Norge har ett av de strengeste regelverkene i verden for godkjenning og merking av genmodifiserte produkter, og foreløpig har ingen gm-matvarer blitt tillatt på det norske markedet. Ifølge regelverket skal gm-mat merkes som «genmodifisert» dersom et produkt inneholder mer enn 0, 9 prosent gmo. Da Mattilsynet i 2011 gjennomførte et tilsynsprosjekt av gm-mat i Norge, var det kun 2 av de 143 undersøkte produktene som inneholdt gmo mer enn 0, 9 prosent. Dette var to ulike proteinprodukter brukt i styrketreningsmiljøer. Spormengder (mindre enn 0, 9 prosent) ble funnet i ca. en tredjedel av næringsmiddelproduktene. For gmo? Fordelen med genmanipulering av planter kan være at de blir i bedre stand til å tåle både kulde, tørke, sprøytemidler og insekter, som igjen kan medføre større avlinger og bedre ressursutnyttelse for bøndene.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024