Konflikter Under Den Kalde Krigen – Hvorfor Verden Er Et Farligere Sted I Dag Enn Den Var Under Den Kalde Krigen | Steigan.No
Hvis sovjetiske skip valgte å bryte blokadegrensen, ville amerikanerne være i sin rett til å angripe skipene. I løpet av hele perioden, som til sammen varte 13 dager i oktober, foregikk det hemmelige forhandliger mellom representanter fra USAs og Sovjets regjeringer. Amerikanerne trodde de hadde nådd igjennom til Sovjetunionen, at ingen ønsket en krig ut av dette, men selv to dager etter at Kennedy kom med uttalelsen om karantenen, fortsatte sovjetiske skip sin kurs mot Cuba. Var dette en krigserklæring, eller hadde ikke skipene fått beskjed om å snu? Sovjetiske skip med raketter på vei fra Cuba i november 1962. Skipene snudde i tide, og fredag 26. oktober kom det beskjed fra sovjetlederen Krustsjov som lovet å fjerne rakettene på Cuba. Til gjengjeld måtte USA love å ikke angripe Cuba, samt trekke tilbake raketter fra Tyrkia. På bakgrunn av Cubakrisa ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom Moskva og Washington. Opprinnelig publisert på Noe bearbeidet for publisering på NDLA.
Tidslinje
– At han vil samarbeide med Russland er positivt. Steinfeld mener at det er mange forhold som tyder på at Trump kan lykkes med å få slutt på kald krig med russerne. – Husk at det har aldri skjedd i moderne historie at USA har hatt en utenriksminister som har den russiske «Ordenen for vennskap», sier Steinfeldt og understreker at det er den høyeste ordenen som Putin kan gi. Videre viser Steinfeld til den tilsynelatende gode personkjemien mellom Putin og Trump. – Det er et gode. O g i motsetning til Kina, som truer amerikansk økonomi, gjør ikke Russland det. Steinfeldt peker på at Trump tenker som en forretningsmann i storpolitikken. – Som forretningsmann skjønner Trump at han ikke trenger en tofrontskrig, så han frir til russerne og tar et oppgjør med kineserne. – Musikk i Putins ører Til slutt trekker Steinfeld frem at Trump, som president ikke vil dra USA inn i konflikter utenfor USA. – Det er musikk i Putins ører. Da president Putin invaderte og annekterte Krim fra Ukraina i 2014 var det i frykt for at marinebyen Sevastopol kunne blitt en NATO-havn.
Konklusjonen er at Norge har havnet i en opprustingsspiral der «tilgang på mer militærmakt gjennom USA ikke nødvendigvis gir tilgang på mer sikkerhet overfor Russland». Heier mener Norge har gjort seg fullstendig avhengig av USA for å kunne ha et troverdig forsvar i nord. – For Norge er den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig enn den var under den kalde krigen, mener forskeren ved Forsvarets høyskole. Får hjelp fra USA og Canada USA har ifølge TV 2 flere amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly og et canadisk CP-140 patruljefly stasjonert på Andøy flystasjon for å holde øye med den russiske øvelsen. Kanalen skriver også at et ombygd, amerikansk Boeing 747-fly tirsdag landet på Andøya, etter en flight fra Frankfurt i Tyskland. Det ønsker ikke oberstløytnant Ivar Moed ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) å kommentere. Nato-hjelp I en ny rapport som fredag ble levert til forsvarssjefen fra hærsjef Odin Johannesen, anslås det at NATO ikke vil komme Norge til unnsetning med mindre det er flere enn 500 drepte, skriver Dagens Næringsliv.
«Norge kan regne med militær støtte fra større allierte, utenfor NATO-rammen, så lenge Norge selv er aktivt engasjert i konflikten og tar tap (100–500 norske drepte). Det er imidlertid mindre sannsynlig at NATO enstemmig utløser artikkel fem i et slikt scenario», heter det i rapporten, som er gjort i forbindelse med «Hæren mot 2040»-prosjektet. Analysen er satt sammen av forsker Asle Toje, en amerikansk professor og det amerikanske analyseselskapet Acertas Analytics.SubjectMaterial Fagstoff Fagartikkel På 1950-tallet ble den kalde krigen global. Kriser og kriger som Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisa satte sitt preg på det internasjonale samfunnet under den kalde krigen. Flere av krisene var så alvorlige at folk fryktet utbruddet av en tredje verdenskrig. Vi skal her se på de tre eksemplene nevnt ovenfor. Stedfortredende krig Koreakrigen, som varte fra 1950 til 1953, var den første krisa som fant sted utenfor Europa under den kalde krigen. Krigen, som i utgangspunktet var en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Korea, hadde støtte hos henholdsvis Sovjetunionen og USA og var det vi kan kalle en stedfortredende krig. USA og Sovjetunionen kriget ikke direkte med hverandre, men hadde en tredjepart som de støttet med penger, utstyr og personell i stedet. Koreakrigen Amerikanske tropper i Seoul under Koreakrigen, 1950. Etter 2. verdenskrig vedtok de allierte at Korea, som hadde vært annektert av Japan, skulle bli en selvstendig nasjon, men landet ble først delt i to okkupasjonssoner.
- Konflikter under den kalde krigen list
- Anbefalt - Lignende gjenstander - theHunter: Primal
- Kosedyr med store øyne coupon
- Ikke timer nok til alle - Debatt
- Konflikter under den kalde krigen free
Lyrics
Norges sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn under den kalde krigen, skriver forsker og oberstløytnant Tormod Heier i en ny bok. 1 min Publisert: 15. 08. 19 — 05. 17 Oppdatert: 9 måneder siden Russland gjennomfører denne uken en av sine største militærøvelser på mange år rett utenfor kysten av Nord-Norge. Blant annet har de har de sendt store og små krigsskip, landgangsfartøy, bombefly, jagerfly og et ukjent antall ubåter langs kysten til Nordland og Troms, skriver Klassekampen. – Jeg tror vi må langt tilbake i den kalde krigen før vi finner øvelser av dette omfanget. Så vidt vi kan erindre, er dette det største vi har sett i manns minne, og det er de siste 40 årene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK. Alvorlig situasjon Forsker Tormod Heier mener øvelsen er en beskjed fra Russlands president. – Dette er Putin som gir Erna Solberg og Nato beskjed om at Russland ikke er komfortabel med at USA blir stadig mer involvert militært i Norge og våre nærområder, mener Heier, som nå gir ut boka «Et farligere Norge?
Dermed ville vårt eneste alternativ i hovedsak være å avslutte krigen i stedet for å begynne å bruke strategiske atomvåpen... " Det kan skyldes at jeg har hatt en viss tilknytning til leveringssystemer for atomstridshoder og deres heslige effekter at jeg blir fornærmet av smarte analytikere som henviser til avfyring og detonasjon av atomvåpen som 'å smelle av'. Våpenet som ville bli «smelt av» ville drepe hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker og ville forurense store landområder. En «atomstridhode med lav sprengkraft» som det så lettsindig beskrives, er ikke et ubetydelig våpen. For mange år siden i Tyskland befalte jeg en gruppe missilvåpen som hadde som formål å smelle av atomvåpen med «lavt sprengkraft», Honest John-missiler, i tilfelle krig i Europa. Vi visste at disse dingsene ville forårsake enorme ødeleggelser, fordi W7-stridshodet hadde en variabel sprengkraft på opptil 20 kilotonn – omtrent det samme som Nagasaki-bomben som drepte rundt 75. 000 mennesker. Selvsagt ville våre stridshoder kanskje bare ha vært en brøkdel av dette (det vil vi aldri få vite), men selv da protesterte jeg mot intellektuelle som snakket om at de kunne smelles av, som dagens «atomvåpen med lav sprengkraft», fordi vi ville har dødd i løpet av noen få minutter etter å ha avfyrt disse missilene.
I februar 1962 igangsatte USA en økonomisk blokade av Cuba fordi Cuba hadde begynt å nasjonalisere industrien. Høsten 1962 bygget Sovjetunionen opp en rakettbase på Cuba med den hensikt å plassere atomraketter der. Cuba ligger midt i det som gjerne blir omtalt som "USAs bakgård". At Sovjetunionen nå hadde raketter som kunne nå USA i løpet av få timer, gjorde trusselen mye mer reell. Tidligere ville USA hatt tid til å svare på et angrep fra Sovjet. Dette på grunn av de store avstandene. Etter at amerikanerne den 16. oktober hadde fått bevis på at mellomdistanseraketter var under utplassering på Cuba, vedtok president John F. Kennedy å omdefinere blokaden til å være en streng karantene, for å hindre militært utstyr på vei til Cuba med sovjetiske skip. Denne beslutningen kom 22. oktober og var i strid med det alle de militære lederne i USA ønsket – fullt luftangrep eller væpnet invasjon. I internasjonal politikk er likevel en blokade sett på som en krigserklæring. Blokaden av Cuba ble fysisk kontrollert av den amerikanske marinen i havet utenfor Cuba.
». Artikkelen fortsetter under annonsen Han stiller spørsmål ved hvor langt en småstat kan gå i å alliere seg før naboen blir provosert til motreaksjoner. Konklusjonen er at Norge har havnet i en opprustingsspiral der «tilgang på mer militærmakt gjennom USA ikke nødvendigvis gir tilgang på mer sikkerhet overfor Russland». Heier mener Norge har gjort seg fullstendig avhengig av USA for å kunne ha et troverdig forsvar i nord. – For Norge er den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig enn den var under den kalde krigen, mener forskeren ved Forsvarets høyskole. Får hjelp fra USA og Canada USA har ifølge TV 2 flere amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly og et canadisk CP-140 patruljefly stasjonert på Andøy flystasjon for å holde øye med den russiske øvelsen. Kanalen skriver også at et ombygd, amerikansk Boeing 747-fly tirsdag landet på Andøya, etter en flight fra Frankfurt i Tyskland. Det ønsker ikke oberstløytnant Ivar Moed ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) å kommentere. Nato-hjelp I en ny rapport som fredag ble levert til forsvarssjefen fra hærsjef Odin Johannesen, anslås det at Nato ikke vil komme Norge til unnsetning med mindre det er flere enn 500 drepte, skriver Dagens Næringsliv.
Russland gjennomfører denne uken en av sine største militærøvelser på mange år rett utenfor kysten av Nord-Norge. Blant annet har de har de sendt store og små krigsskip, landgangsfartøy, bombefly, jagerfly og et ukjent antall ubåter langs kysten til Nordland og Troms, skriver Klassekampen. – Jeg tror vi må langt tilbake i den kalde krigen før vi finner øvelser av dette omfanget. Så vidt vi kan erindre, er dette det største vi har sett i manns minne, og det er de siste 40 årene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK. Bakgrunn: Største russiske militærøvelse utenfor norskekysten på mange år Alvorlig situasjon Forsker Tormod Heier mener øvelsen er en beskjed fra Russlands president. – Dette er Putin som gir Erna Solberg og NATO beskjed om at Russland ikke er komfortabel med at USA blir stadig mer involvert militært i Norge og våre nærområder, mener Heier, som nå gir ut boka «Et farligere Norge? ». Han stiller spørsmål ved hvor langt en småstat kan gå i å alliere seg før naboen blir provosert til motreaksjoner.
Sunday, 1 January 2023
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024