Ivar Aasen Bøker

Møll Arter Norge

Over 90% av soppartene i Norge er sekksporesopper (Ascomycota, 4570 arter) eller stilksporesopper (Basidiomycota, 3804 arter). 'Kantlaver' (Lecanoromycetes) er den største artsgruppen av sekksporesopper med over 1600 arter. I denne artsgruppen finner vi arter som lever sammen med grønnalger eller blågrønnbakterier og danner lav. Blant stilksporesoppene er 'ekte hymeniesopper' (Agaricomycetes) den klart største artsgruppen med 3320 arter, og over 2000 arter tilhører 'skivesoppordenen' (Agaricales). Til denne ordenen hører mange av de slektene vi kjenner godt, for eksempel slørsopper (Cortinarius, 370 arter), sjampinjonger (Agaricus, 35 arter) og fluesopper (Amanita, 28 arter).

Mike arter

En viktig årsak til dette er blant annet den omfattende kartleggingen av arter som skjer i Artsprosjektet. Siden kartleggingen startet for fullt i 2010 er det oppdaget nærmere 2300 nye arter for Norge. Ikke overraskende, er det funnet flest nye arter i artsrike grupper som er antatt å ha mange uoppdagede arter, dvs. grupper som sopper (377 arter), tovinger (758 arter) og vepser (542 arter). Rundt en fjerdedel av de nye artene for Norge er trolig nye arter for vitenskapen. Det er funnet særlig mange ubeskrevne arter i havet, i artsgruppene leddormer (Annelida), flatormer (Platyhelminthes), bløtdyr (Mollusca) og svamper (Porifera). Mye igjen å oppdage Det totale antallet arter i Norge (både påviste og de vi ikke har oppdaget ennå) er beregnet til 59 843 arter. Dette estimatet innebærer at bare rundt 73% av det norske artsmangfoldet er påvist. Det finnes altså trolig i overkant av 16 000 arter som vi ennå ikke har oppdaget. For enkelte grupper, som sommerfugler, har vi god kunnskap om artsmangfoldet.

Dr arter

  1. Michelle arter
  2. Harry arter
  3. Møll arter norge
  4. Nicole arter
  5. Lee arter
  6. Norsk standard 3940 2

Patrick arter

Larvene lever av plantene. Den nye generasjonen dukker opp i august. Flatmøllen har ingen mulighet til å formere seg innendørs. Arten er en av de møll som flyr tidligst om våren. Alt på milde vinterdager kan man se dem fly, men de dukker oftest opp i perioden mars til mai. De flyr helst i skumringen. Om sommeren sees de ikke. Om høsten kan de igjen trekke til hus. Ikke skadedyr De er ikke skadedyr. Problemet er at flatmøll ofte vil overvintre innendørs mellom klær, i sprekker mm, noen ganger i tusentall. Om våren kan de oppleves som sjenerende ved sitt store antall, og ved at de sitter i de lagrete klærne. De kan likeledes sitte i tusentall på vinduer og husvegger. Om problemet er årevisst, søk å stenge igjen kjellerluker, loftsvinduer eller andre steder der møllen kan tenkes å trekke inn. Om de allerede har kommet inn, så slipp møllen ut, åpne vinduer og rist tøy utendørs. Problemet vil da gå over. Kjemisk bekjempelse er ikke nødvendig, da møllen uansett ville forsvunnet utover våren.

Moeller arter norge va

spirea arter

Facial arter

Det er verdt å merke seg at det kan være knyttet usikkerhet til dørstokkartenes evne til å etablere og spre seg i Norge. I slike tilfeller må man basere vurderingene på studier fra sammenliknbare regioner i andre land, skriver Artsdatabanken. Debatt Sølvtvetann Den eneste arten som har hoppet opp fire trinn på skalaen siden forrige vurdering, er hageplanten sølvtvetann. Den har gått fra å ha «ingen kjent risiko» til å ha «svært høy risiko», ifølge NTB. Endringen skyldes ikke stor spredning, men at det er fare for at planten hybridiserer med skoggulltvetann, som er kritisk truet i norsk rødliste. Dersom hybridene krysser tilbake med skoggulltvetann, vil det kunne føre til en innblanding av sølvtvetanngener i denne truede arten. Sju arter har gått opp tre trinn i risiko, fra «ingen kjent risiko» til «høy risiko», og en av dem er villvin. Dette er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika og en velkjent hageplante i Norge. Den er blitt brukt til å dekke støyskjermer og bratte skråninger. Problemet med villvinen er at den danner tette matter som fortrenger hjemlige og til dels sårbare og sjeldne planter.

Chris arter

Foto: Arild Andersen/Bioforsk 9. Iberiaskogssnegl Denne lille sleipingen står for den verste sneglepesten i Europa. Den gjør betydelig skade på avlinger og er på frammarsj. I Norge har den nådd Tromsø og hagekrigen mot sneglene er nærmest blitt landsomfattende. Foto: Anna-Lisa Wrange 10. Stillehavsøsters De skulle bli delikatesser fra oppdrettsanlegg, men kan ende opp med å fortrenge den norske flatøstersen. I tillegg sprer de sykdommer til andre bløtdyr langs kysten. (Crassostrea gigas)

Brent arter

Video: Reuters Vis mer Vis mer Snøkrabbe Snøkrabbe har gått ned fra «svært høy risiko» til «potensielt høy risiko», fordi ekspertene nå ser på Svalbard og fastlandet hver for seg, skriver NTB. Mens snøkrabba har fått lavere risikokategori på fastlandet, er den vurdert til å utgjøre «svært høy risiko» i havet utenfor Svalbard. Arter som fortsatt befinner seg i kategorien «svært høy risiko» er sørhare, gullregn og kongekrabbe. Artsdatabankens risikovurderinger går nå under navnet fremmedartslisten, og man har gått bort fra å bruke begrepet svartelista om enkelte fremmede arter. Forrige gang en slik liste ble laget, var i 2012. Den kanskje mest kjente arten som da ble presentert, er den, for mange, uønskede brunskogsnegla. Saken oppdateres. Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook

charlotte arter
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024