Størst Av Alt Er Blåhvalen

Der sporer det helt av, før det tar helt av, innen det hele går opp i en høyere avsindig enhet. Hvordan det i det hele tatt er mulig å fremkalle smil av den afrikanske AIDS-tragedien, barnevoldtekter, omskjæring av kvinner og skruppelløse krigsherrer, må Gud vite. Det skal egentlig ikke være mulig. Men noens veier er mer uransaklige enn andre, og størst av alt er blåhvalen. Absurd? Kanskje det. Hemningsløst ihvertfall. Likevel: Den som tror at forestillingen er en latterliggjøring av religiøst forkvaklede amerikanere, deres brautende selvrettferdighet og iverstyrte retthaveri, kan risikere å måtte tørke av seg sitt liberal-sekulære norske flir. For stykket er mer underfundig enn som så. Det grunnleggende politisk ukorrekte som gjennomsyrer det hele er ispedd så mye hjertevarm satire og elevert tøys at man skal ha usedvanlig trange briller for å bli støtt eller fornærmet av «Book of Mormon» – enda opphavsmennene gjør så godt de kan. Det Norske Teatrets versjon står ikke noe tilbake for de internasjonale produksjonene av denne musikalen, snarere tvert i mot.

Men størst av alt er kjærligheten - UiS

mest populære blogger

Størst av alt er kjærligheten by Anne-Lise Boge

håndball em 2016 kvinner

Størst av alt er kjærligheten

  • Økning i bruk av biodrivstoff av palmeolje
  • Quicksand – Størst av alt S01 « NRK Filmpolitiet - alt om film, spill og tv-serier
  • Hva 1
  • Jordras og stengte veier - Norge - Klar Tale
  • Men størst av alt er kjærligheten - UiS
  • Blåhval – Store norske leksikon
  • Jan Thomas on Instagram: “Happy Pride - størst av alt er kjærligheten! Gratulerer med dagen fra alle oss på Jan Thomas Studio. (Ikke alle våre fantastiske ansatte er…”
  • Justis og beredskapsdepartementet
  • Attraksjoner i australia
  • I tromsø avis

Blåhval — Norsk Polarinstitutt

Det er en så gjennomført profesjonell og presis oppsetting på absolutt alle nivå, at det nesten er urimelig å trekke frem enkeltnavn. Frank Kjosås er makalaus som den idealistiske og skoleflinke misjonæren, Niklas Gundersen er suveren i et hav av roller og på misjonsmarken slås vi i bakken av både Anette Amelia Hoff Larsen og andre landsbybeboere, samt den stedlige representasjon av De siste dagers hellige. For et ensemble! Men, mine damer og herrer, den største stjerna på Det norske teatrets scene er Kristoffer Olsen. Han er antihelten Arnold Cunningham, misjonæren som ikke fikk med seg riktig alle detaljene i Mormons bok, men som er desto mer opplest på Star Wars og Ringenes herre. Når han forener disse universene, og det gjør Olsens rolleskikkelse på måter vi knapt visste var korporlig og vokalt mulig, så oppstår det... ja, om ikke religiøse dimensjoner, akkurat, så ihvert fall scenisk magi. Det er lett å si halleluja, men Kristoffer Olsen gjør det også. Musikalsk er «Book of Mormon» ikke bare en fest i seg selv, men også en hyllest til Broadway.

14 prosent av befolkningen er innvandrere - SSB

I likhet med teksten, er musikken også besjelet, for ikke å si opphøyet, med frekkhetens nådegave. Slik komponistene bak Beatles-parodien The Rutles klarte å lage låter som lignet så mye på originalene at man hele tiden «visste» hvordan refrenget kom til å lyde, har også «Book of Mormon» flere numre som inneholder rene pastisjer – kjærlige imitasjoner – av kjente musikaler. La «West Side Story» være nevnt som en åpenbar referanse. Den som lytter kan finne mange henvisninger til noen av sjangerens aller fineste øyeblikk. Vidar Magnussen fremstår som en streng regissør. Med et så rølpete manus som South Park-skaperne har gitt skuespillerne, er det helt nødvendig. Det er i det stramt holdte at det bobler over. Djevelen sitter i detaljene, selv i himmelsk lapskaus. I sin muntlige oversettelse har ikke Are Kalvøs gått glipp av en eneste profanitet. Ingen kjønnsdel eller vulgære bemerkning er utelatt. Det er så drøyt at det bare er å gi seg ende over. Publisert: 02. 09. 17 kl. 22:57 Oppdatert: 03.

Blåhval – Store norske leksikon

HYSTERISK: Frank Kjosås og Kim Fairchild i «Book of Mormons» på Det Norske Teatret Foto: Fredrik Arff Det Norske Teatret Det er en grunn til at «Book of Mormon» kalles århundrets morsomste musikal. Fordi den er det. Oppdatert 3. september 2017 Artikkelen er over to år gammel I tillegg er den uhyre smart. «Et ateistisk kjærlighetsbrev til en religion», har skaperne av musikalen kalt den. Og det er i sannhet noe befriende å kunne ta så lattermildt del i geni(t)al humor og intelligent religionskritikk uten å måtte stå i dette gnålet fra de krenkede. Gud og hans profeter – i vårt tilfelle Joseph Smith som grunnla mormonerkirken – får så hodeplagget passer i dette forrykende stykket, og som opphavsmennende legger til grunn er både religionsstifteren og Vårherre selv romslig nok til å kunne tåle det. Det er bakkemannskapene som er de humørløse. «Book of Mormon» forteller historien om det amerikanske kirkesamfunnets opprinnelse. På et vis. Og vi følger noen av dets disipler til misjonsmarken i Uganda.

kvister til pynt
  1. Erik follestad johansen kjæreste list
  2. To dråper vann tekst
  3. Del av gruve kryssord synonym
  4. Veien om 1.3
  5. Euro jackpot trekning
  6. Bamble kommune no
  7. Christiania lys butikk meaning
  8. Øvelseskjøre i sveriges radio
  9. Fly røros gardemoen
  10. Webshop hvordan
  11. Norsk til fransk
  12. Telenor internett nede pakistan
  13. Verdensrekord benkpress kvinner
  14. Studere i usa etter videregående live
  15. Skjære lammelår i skiver like
  16. I denne julenatt tekst
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024