Hver Eneste Dag — Hver Eneste Da Silva
Særlig nå som vi er tvunget til å leve så tett. Fortvilelsen er ikke latterlig Til slutt: Du er bare ung én gang. Det er nå. Det er lett å le litt av dem som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte. Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen. Det er noe vondt over det, helt på ekte. Ikke å kunne henge i en kjellerstue med venner til langt på natt eller med kjæresten hele helgen, ikke å kunne sitte sammen og spille Play Station, ikke å kunne feste. Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig, om vi tenker oss om. Ordet «sammen» er fullt av varme Og så er det oppgaven vår å gi håp. Å sørge for at de ser at det er vits i, at verden kommer til å gå videre, at vi alle gjør dette for at den skal bli et tryggere sted.In english
Og all forståelse du kan mønstre. Hvis ikke blir det eksplosivt hjemme, eller det blir tungt, innesluttet og deprimerende. Let etter det som glitrer Hele prosjektet deres handler om frihet. De trenger å kjenne på en flik av det også i dette som er uvant og ufritt. I tillegg faller skole, trening, spilletimer eller hva enn det måtte være, bort. Eller de blir til videosamtaler. Da mister ungdommene denne viktige inputen fra andre voksne som liker dem og heier på dem. Det er så mange flere voksne enn foreldrene som er viktige for ungdommen, og nå kommer de i beste fall bare gjennom en skjerm. Hør Hedvig Montgomery i podkasten Foreldrekoden: Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt. De trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok. Vi som er foreldre, må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå. Én gang om dagen, hver eneste dag, trenger de å få kjenne seg bra nok i en voksens øyne. Derfor tenker jeg at vi burde lete litt ekstra etter det som glitrer inne i ungdommen et sted, og sørge for å se det.
Hvis dere ikke er i karantene som familie, så skal ikke ungdom være i total isolasjon. De og vi skal omgås færre, men kan fortsatt henge med de aller nærmeste. Være sammen. Den gangen barnet ditt gikk i barnehagen, var ordet «sammen» sannsynligvis det fineste i hele verden. Men også for ungdommene er det fullt av varme. For sammen gjør sterk, sammen kan vi håpe litt til, sammen orker vi enda noen uker i en verden vi alle skal gjøre litt bedre. Sammen. Teksten ble først publisert på Facebook. Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
School
Publisert: 12. mai 2020, kl. 20:25 Sist oppdatert: De fire siste smittetilfellene i Gran kommune settes i sammenheng med samme byggeplass. Backe Oppland er én av bedriftene som har blitt rammet av koronaviruset.
Denne bør vaskes hver eneste dag Vi vasker ikke hjemme hver dag, men det er fem steder i huset som faktisk bør rengjøres hver eneste dag. BAKTERIEFELLE: Spyleknappen på toalettet er ett av stedene som bør vaskes hver eneste dag, ifølge rengjøringsekspertene. Foto: Linn Merete Rognø. Vis mer - At det ikke ser så skittent ut er ikke en god nok unnskyldning til ikke å vaske. Noen steder er det en fordel at du går over hver eneste dag, sier April Yeats, renholdsekspert i Freska. Det høres kanskje ut som mye arbeid, men det behøver ikke å skape mer stress i hverdagen. Her forteller rengjøringsekspertene hvilke områder som bør rengjøres syv dager i uken. - Barn og dyr kan spise gamle matrester - Den beste grunnen til å vaske mer hyppig er hensynet til hygiene, men sett bort fra dette, er det fort gjort at mat, fett og bakterier kan spre seg og etterlate en dårlig lukt, fortsetter Yeats. Line Mercedes Åramnes, leder kvalitet og opplæring hos CityMaid, mener at de stedene i huset som bør vaskes hver dag, er områdene som hyppig er i bruk.Gråter
Det er flere grunner til at myndighetene bør kunne forvalte og ha tilgang til data. Ser vi på hverdagen uten korona og hva de største truslene mot Norge i realiteten består av, er faktisk etterretningstrusselen en av de største og mer vedvarende truslene. Dette ble gjentatt tidlig i 2020 av både PST og E-tjenesten i deres respektive årsrapporter. Skal myndighetene ha en sjanse til å beskytte oss mot denne og andre trusler, er tilgang til data en nødvendighet. Data kan for eksempel være med på å gi et bilde av terrorplanlegging eller trender innenfor ulovlig etterretning i Norge. Forskjellen på denne trusselen og korona er blant annet at etterretningstrusselen ikke oppleves som akutt for oss borgere. De færreste av oss opplever den på nært hold, den er jo i sin natur nettopp skjult og fordekt med hensikt. Dermed er det ingen akutt frykt som motiverer oss til å la myndighetene få tilgang til data vi produserer. Derfor må myndighetene klare å sette ord på hvilke data de trenger for å yte bedre tjenester, og hvordan innsamlingen skal reguleres for å sikre personvernet.
- 2 minutter hver eneste dag
- Glåmdalen - Den pårørende ektemannen: – Tenker på det hver eneste dag
- Hver eneste da silva
- Helfo tannlege refusjon 2018
- Stavkirke i norge download
På engelsk
Når staten bruker overvåking av borgere for å gjøre jobben sin blir det heldigvis alltid diskusjon. Denne gangen handler det om overvåking av data vi gir fra oss gjennom bruk av telefon og apper. Det er fornuftig at vi har en viss motstand mot overvåking fra myndighetene. Paradokset er at vi i praksis allerede er overvåket av en rekke private aktører vi frivillig gir fra oss data til, i bytte mot tjenester av ulik kvalitet og underholdningsgrad. Mobiltelefoner leverer informasjon om hvor den befinner seg til tjenesteleverandøren, og slik vet man hvem som befinner seg hvor. Håndteringen av disse dataene fra private aktører er ikke alltid ansvarlig. Data selges og brukes kommersielt over en lav sko. Dette er attraktiv informasjon for eksempel for en butikk som kan bruke det til å sende målrettet reklame til potensielle forbrukere. De fleste forbrukere mangler kunnskap om, eller forholder seg lite til, hvordan dataene de leverer fra seg brukes. EUs såkalte GDPR-regelverk (General Data Protection Regulation) er et godt tiltak for å sikre personvernet vårt når vi legger igjen data.
Bør vi ikke benytte oss av myndighetene som vi i utgangspunktet har høy tillit til, for å utvikle trygge og framtidsrettede lover for bruk av data, både for seg selv og private aktører? Dersom vi ikke ønsker dette, viser vi mistillit til noen vi egentlig har tillit til. Er det da mulig at det er frykten for det fremmede, altså mangelen på egen kunnskap om våre data det egentlig handler om?
- Test av robotklipper
- Sprengt blodkar øye vondt
- Hvor mye tjener en lærer i timen
- Sol.no samler de viktigste nyhetene for deg
- Permisjon fra skolen regler
- Eksem på øyelokk
- Hovedstad på f
- Cruise i middelhavet 2019
- Britisk krim tv serie
- Ungdoms ol 2016
- De urørlige netflix schedule
- Hva er kjønnsroller
- Kåre magnus bergh kone king
- Kart over sørlandet now
- Reparasjon av girkasser
- Kjeks til ost oppskrift
- Norsk 3 divisjon fotball tabell
- Elderflower på norsk
Sunday, 18 December 2022