Den Amerikanske Presidenten
Deretter behandles tiltalepunktene i Senatet, hvor det kreves to tredjedels flertall for å fjerne presidenten. Ved riksrett mot presidenten er det Høyesterettsjustitiarius som leder Senatets forhandlinger. Hvis en president dør, blir avsatt, eller går av før endt regjeringstid, skal visepresidenten etter grunnloven overta presidentembetet. Loven Presidential Succession Act fra 1947 regulerer den videre rekkefølgen dersom ikke visepresidenten kan overta. Her står Speaker of the House som den neste. Skulle heller ikke vedkommende kunne overta embetet, overtar Senatets President Pro Tempore, normalt den eldste senator fra flertallspartiet. Deretter følger regjeringsmedlemmene, rangert etter departementenes alder. Fire presidenter har avgått ved døden av naturlige årsaker mens de var president: William Henry Harrison, Zachary Taylor, Warren G. Harding, og Franklin D. Roosevelt. Fire presidenter er blitt drept mens de var president: Abraham Lincoln, James A. Garfield, William McKinley og John F. Kennedy.
synfeltmåling og førerkortattest Barnebrille fra 0 kr 25% på komplett brille for deg over 60 år Komplett synstest og helsesjekk av øynene 645 kr 2for1 progressive briller fra 1295 kr Forside Bedriftsavtaler Å ta vare på sine ansatte starter med å ta vare på deres øyne Les om databriller Vernebriller Kontakt oss Kontakt ossJobb med 3D-modellering Studiet inneholder både 2D plantegning, 3D-modellering og visualisering. Du får grundig innføring innen alle tre, og lærer å bruke moderne og faglig oppdaterte verktøy og teknikker. Vi bruker student-programvare fra Autodesk, verdens ledende produsent av DAK-systemer. Les mer om teknisk design med DAK 2D/3D på Noroff. Studiet er også tilgjengelig på Noroff Nettstudier. [-] Les mer
Presidentvalget er indirekte. Velgerne velger valgmenn som danner valgmannskollegiet. Valgmannskollegiet velger president. Presidenten innsettes kl. 12:00 den 20. januar påfølgende år. Presidenten blir da tatt i ed i embetet, vanligvis av justitiarius i den føderale Høyesterett (dog er dette ikke et krav), ved at følgende blir opplest av dommeren, og gjentatt av presidenten: « I do solemnly swear (eller affirm) that I will faithfully execute the office of President of the United States, and will to the best of my ability, preserve, protect and defend the Constitution of the United States. » I tillegg er det vanlig at presidenten legger til eget navn mellom « I » og « do », samt ordene « so help me God » til slutt. Etter det 22. tillegg til USAs grunnlov, ratifisert i 1951, kan man bare velges til president for to perioder. En person som alt har fungert som president i over to år kan kun velges en gang, mens en som har fungert som president i under to år kan velges to ganger. For å være valgbar til presidentembetet må man ha fylt 35 år, være født amerikansk statsborger, samt ha bodd i USA i 14 år.
Én president har forlatt presidentembetet frivillig. Richard Nixon trakk seg som president i 1974 etter Watergate-skandalen. Annet [ rediger | rediger kilde] USA var det første land til å opprette presidentembetet som statssjef i en moderne republikk. Denne presidentmodellen er senere innført i en rekke andre land. USA har mange partier, men siden 1853 har alle presidenter enten kommet fra demokratene eller republikanerne.
- Den amerikanske presidenten video
- Den amerikanske presidenten shop
- Den amerikanske presidenten movie
- Den amerikanske presidenten menu
Maktbalansen [ rediger | rediger kilde] Forholdet mellom presidentembetet, den lovgivende forsamlingen Kongressen, og Høyesterett er regulert gjennom grunnloven. Grunnloven omtaler presidenten i artikkel II. Den lovgivende og bevilgende makt ligger i Kongressen. Presidenten utarbeider forslag til føderalt budsjett for USA, og presidenten kan legge fram forslag til lover. Lovforslag må formelt fremmes av et medlem av Kongressen; i motsetning til den norske regjeringen har ikke presidenten rett til å introdusere lovgivning direkte. Presidenten kan dessuten nedlegge veto mot vedtak i Kongressen. Kongressen kan overprøve presidentens veto med 2/3 flertall i begge kamre. Presidenten nominerer regjeringsmedlemmer, ambassadører, føderale dommere og tusenvis av andre embeter, men for mange av disse stillingene må kandidatene først godkjennes av et flertall i Senatet. Presidenten kan avsettes av Kongressen ved riksrett ("impeachment"). Dette fordrer at Representantenes hus først reiser tiltale, noe som gjøres med rent flertall.
Oppvekst og utdannelse [ rediger | rediger kilde] Frank Aarebrot ble født i Bergen den 19. januar 1947. Han vokste opp som enebarn, med en far som var ingeniør og reisende spesialist i industrivarmeapparater og en hjemmeværende mor. Han gikk på Langhaugen videregående skole. Deretter studerte han på Universitetet i Bergen, der han etter hvert ble vitenskapelig assistent for den kjente samfunnsforskeren Stein Rokkan, som var professor i sammenlignende politikk. I 1969 ble han invitert over til USA av sin tante, og han ble assistent for Rokkan da han gjesteforeleste ved Yale-universitetet. Aarebrot tok sin utdannelse under oppholdet i USA. Akademisk karriere [ rediger | rediger kilde] Etter å ha vært vitenskapelig assistent for Stein Rokkan, ble han stipendiat ved Yale University 1969-1970. I 1973 var han forskningsmedarbeider ved Historical Archives, ICPSR, University of Michigan, og i 1976 ble Aarebrot med hovedfag i sammenliknende politikk. Han var siden 1977 ansatt ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen.
USAs president President of the United States Type president Sittende Donald Trump siden 20. januar 2017 Virkeområde USA Tiltaleform Mr. President Residens Det hvite hus Utpekes av Valgmannskollegiet Terminlengde 4 år Etablert 4. mars 1789 Første embedsholder George Washington Nestleder USAs visepresident Lønn 400 000 dollar Nettsted USAs president er et embete i Amerikas forente stater. Embetet utgjør landets føderale utøvende myndighet, og innehaveren er både statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Den offisielle embetstittelen i grunnloven er President of the United States (forkortes iblant POTUS). I alt har 44 forskjellige personer vært USAs president. På grunn av USAs status som « supermakt » blir presidenten ofte regnet som verdens mektigste person. Under den kalde krigen oppstod sågar tittelen «den frie verdens leder». Den 45. og sittende presidenten er republikanske Donald Trump, som ble valgt 8. november 2016. Valg [ rediger | rediger kilde] Det holdes presidentvalg tirsdag etter første mandag i november hvert fjerde år, i år som er delelig med fire ( 2000, 2004, 2008).
Tuesday, 27 December 2022