Ivar Aasen Bøker

Lov Om Ekteskap | Norsk Lov Om Arrangerte Ekteskap

Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted. En ektefelle kan også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med §§ 1 a, 3 eller 4. Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4. Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst. Virkningen av separasjon og skilsmisse inntrer den dagen fylkesmannens bevilling er gitt eller dom blir avsagt, når ikke annet er særskilt bestemt.

Images

  1. Rundskriv Q-20/2016 - Ekteskapsloven - regjeringen.no
  2. Lov om ekteskap full
  3. Norsk lov om arrangerte ekteskap
  4. Regne ut gjennomsnittskarakter | Opptak til masterutdanningar. 2020-03-22
  5. Hva betyr jenny smith
  6. Vann og avløpsetaten oslo
  7. Hva er klokka i usa nå
Bevilling eller dom om skilsmisse gir ikke rett til å inngå nytt ekteskap før bevillingen er blitt endelig eller dommen rettskraftig. Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, regnes ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søksmålsfristen i § 29 femte ledd.

Rundskriv | Dato: 01. 01. 2016 | Barne- og familiedepartementet Opprinnelig utgitt av: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Nr: Q-20/2016 Endringer i ekteskapsloven og brudvigjingsloven skal legge til rette for en bedre behandling av saker der inngåtte ekteskap ikke er gyldige etter norsk rett. Etter endringene er myndigheten til å behandle søknader om godkjenning av ugyldige ekteskap lagt til fylkesmannen i førsteinstans, som vil være Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det gjelder nå en absolutt 18-årsgrense for å gifte seg i Norge. Fylkesmannens adgang til å gi dispensasjon fra alderskravet i ekteskapsloven er dermed opphevet. Les mer om endringene i Prop. 49 L (2017-2018). Last ned rundskrivet.

Retten til ektefellepensjon er betinget av at den andre ektefellen ved skilsmissen var eller hadde vært medlem av en pensjonsordning utenfor folketrygden som omfatter ektefellepensjon. I så fall får den fraskilte også rett til ektefellepensjon fra en ordning som den avdøde var blitt medlem av etter skilsmissen. Dersom den avdøde var gift på nytt, og den nye ektefellen har rett til ektefellepensjon som nevnt i § 86 etter de alminnelige reglene i vedkommende pensjonsordning, skal pensjonen deles mellom de berettigede i forhold til antall påbegynte år hver av dem var gift med den avdøde. Hvis den ene har fraskrevet seg retten, tilfaller likevel pensjonen den andre udelt. Dersom en fraskilt ektefelle gjør krav gjeldende i en pensjonsordning som også gir rettigheter til en senere ektefelle, kan den senere ektefellen kreve andel i ektefellepensjon fra en pensjonsordning som den avdøde tidligere var medlem av, selv om dette ikke følger av de alminnelige reglene for vedkommende pensjonsordning.

(felles ekteskapslov for heterofile og homofile par) ^ Dette var ikke direkte sagt i loven, men ble uttalt i lovens forarbeider, jf. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 13: «Gjeldende ekteskapslov forstås slik at det bare er personer av motsatt kjønn som kan inngå ekteskap med hverandre. Slik må også utkastet til ny ekteskapslov forstås, selv om det ikke er tatt inn noen uttrykkelig bestemmelse om det. »

Videos

Lov om ekteskap ekteskapsloven Sanksjonert 4. juli 1991 Ikrafttredelse 1. januar 1993 Departement Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Korttittel ekteskapsloven Forkortet el. Forarbeider saksopplysninger hos Lovtekst Loven hos Lovdata Ekteskapsloven eller lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap trådte i kraft 1. januar 1993. I 1971 ble Ekteskapslovutvalget utnevnt. Utvalget la frem i alt fire utredninger, og de to siste la grunnlaget for dagens ekteskapslov: NOU 1986: 2 Innstilling til ny ekteskapslov del I (nye regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, ledet av høyesterettsdommer Lilly Bølviken), og NOU 1987: 30 Innstilling til ny ekteskapslov del II (nye regler om formuesforholdet mellom ektefeller, deling av formuen ved ekteskapets opphør, ledet av jusprofessor Peter Lødrup). Loven erstattet de tidligere lovene av 31. mai 1918 nr. 2 om indgaaelse og opløsning av egteskap og 20. mai 1927 nr. 1 om ektefellers formuesforhold. Ekteskapsloven er en av få lover som i nyere tid ble behandlet i Odelstinget to ganger som følge av at Lagtinget hadde bemerkninger til Odelstingets vedtak.

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti hadde foreslått at § 77 annet ledd bokstav c burde utgå. [1] Dette forslaget fikk kun flertall første gang loven var til behandling i Lagtinget, og ble derfor ikke lov. [2] Felles ekteskapslov [ rediger | rediger kilde] Før en lovendring av 2008, [3] som trådte i kraft 1. januar 2009, gjaldt loven kun ekteskap mellom en mann og en kvinne (uavhengig av seksuell legning). [4] Innføring av likekjønnet ekteskap i Norge medførte en omfattende debatt. Lovendringen av 2008 medførte også endringer i barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven og en opphevelse av partnerskapsloven. Referanser [ rediger | rediger kilde] ^ Innst. O. nr. 11 (1990–91) s. 16 ^ Stemmetallet var 15–15 i Lagtinget, ved stemmelikhet ble da lagtingspresident Hans J. Røsjordes dobbeltstemme avgjørende. Det var flertall for betastemmelsen begge ganger den var oppe i Odelstinget, og ved andre gangs behandling i Lagtinget var stemmetallet 20–15 for bestemmelsen. ^ Saksopplysninger: Lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjons­loven, bioteknologiloven mv.

Bestemmelsene i barnelova § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende. Hver av partene kan kreve endringskravet avgjort av bidragsfogden hvis bidraget er fastsatt av bidragsfogden. Hvis begge partene ønsker det, skal endringskravet avgjøres av domstolen. Er bidraget fastsatt av domstol, gjelder § 83 andre og tredje punktum. Den myndighet som fastsetter bidrag, kan endre bidrag til partenes felles barn selv om ingen av partene har krevd det. Reglene i barnelova § 78 om gjennomføring av bidrag gjelder tilsvarende. Bidraget skal betales på forskudd for hver måned, fra og med den måned kravet oppstår og ut den kalendermåned retten til bidraget faller bort, dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt. En fraskilt ektefelle beholder retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden dersom ekteskapet varte i minst ti år, og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Med pensjonsordning menes offentlig pensjonsordning og privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning.

NAV Rettskilder er en tjeneste utviklet og forvaltet i samarbeid mellom Stiftelsen Lovdata og NAV — ©2019. Cookies og personvern, (åpnes i nytt vindu)
Saturday, 17 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024