Ivar Aasen Bøker

Dypeste Innsjø Norge: Dypeste Innsjø Norme Iso 9001

Opprinnelig areal 190 km² 2) Kunstig innsjø, magasin for Ulla-Førre -anleggene 3) Etter regulering 4) I tillegg Svellet 7 km² 5) Kunstig innsjø, inkludert Esandsjøen Norges dypeste innsjøer Største målte dybde (meter) Hornindalsvatnet 1) 514 482 460 453 Fyresvatnet 377 Suldalsvatnet Rogaland 376 Bandak 325 Lundevatnet Vest-Agder, Rogaland 314 309 Totak 306 288 Breimsvatnet 278 234 Jølstravatnet 233 231 Strynevatn 230 222 Dingevatnet 220 206 Kviteseidvatnet 201 De fire første på listen er også Europas dypeste innsjøer. 1) Europas dypeste innsjø Innsjøfordeling i Norge Antall innsjøer i Norge som er avmerket på kart (1:50 000), og deres størrelse Arealkategorier (hektar) Antall Totalt areal (hektar) < 0, 1 539 266 22 931 0, 1–1 331 538 100 100 1–5 66 190 145 060 5–10 13 304 93 308 10–50 14 438 303 706 50–100 2201 153 270 100–500 1780 356 373 > 500 383 659 494 Totalt 969 100 1 834 242 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning – vanninfo Les mer i Store norske leksikon

  1. Cresco norge
  2. Største og dypeste innsjøer | Kartverket
  3. Eurest norge
  4. Tromso norge

Cresco norge

Dannelse Innsjøbassenger kan dannes på forskjellige måter. Noen av Jordas største innsjøer, som Tanganyikasjøen i Afrika, er dannet av tektonisk aktivitet som innsynkninger i selve jordskorpa. Jordens dypeste innsjø, Bajkal i Øst- Sibir, er dannet ved innsynkning, og bassenget utvider seg fremdeles. De eldste innsjøene på Jorda er minst én million år gamle, og det har utviklet seg et stort antall endemiske (stedegne) ferskvannsorganismer i dem. Vulkanstrøk kan være rike på innsjøer i gamle kratere og nedsynkninger ( kalderaer) i jordoverflata. Lavastrømmer kan demme opp innsjøer. Langs enkelte kyster har havstrømmer lagt opp sandtanger som sperrer av bukter, og i fjordlandskap har landhevning sperret av fjorder. Innsjøer har videre oppstått ved at elvesvinger er avsnørt, og det dannes avsnørte meandere eller kroksjøer. I tørre strøk kan vinden hule ut innsjøbassenger. I tidligere isdekkede områder av Jorda, som Norge, finnes en mengde innsjøer. Innlandsisen og mindre isbreer gravde ut fordypninger i fast fjell.

Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007. Dystrof innsjø (Stormåsan i Ullensaker kommune, Akershus). Vannet i dystrofe innsjøer er preget av brunfargete humusstoffer. Disse stoffene gjør ofte at vannet er surt, binder næringsstoffer og hindrer lyset i å trenge ned igjennom vannet – produksjonen av planktonalger blir liten. Siktedypet er lite, typisk 1–4 m. Torvmoser (arter i slekten Sphagnum) representerer pionér-vegetasjonen under slike forhold, de vokser utover i vannet, danner flytematter og derved voksested for andre planter, og fyller etter hvert bassenget (som bildet viser). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007. En innsjø er en vannansamling som ligger i en fordypning (innsjøbasseng) i jordoverflaten uten direkte forbindelse med havet. Innsjøer kan være naturlige eller menneskeskapte. Det kaspiske hav er en innsjø, i motsetning til Svartehavet, som har forbindelse til Middelhavet. Innsjøvann kan være ferskt eller saltholdig, og størrelsen på innsjøen kan være fra mindre enn ett hektar til mange tusen kvadratkilometer.

Største og dypeste innsjøer | Kartverket

Saltholdighet I mange tropiske strøk, der fordampningen kan være større enn nedbøren, har innsjøene salt vann. Slike innsjøer, som kalles saltsjøer, er oftest endorheiske, det vil si uten avløp. Saltkonsentrasjonen dannes ved oppkonsentrering av tilløpsvannet ved fordampning. Deler av nedbørsfeltene for slike innsjøer ligger i andre klimaområder enn innsjøen selv, ellers ville sjøene tørke ut. Genesaretsjøen og Jordan-elven er noenlunde ferske, mens det avløpsløse Dødehavet har en saltholdighet på rundt 30 prosent. Volga og Ural har ferskvann, mens det avløpsløse Kaspihavet har et saltinnhold på 1, 4 prosent. Titicaca i Sør-Amerika er fersk, men avløpselven munner ut i saltsjøer. Inndeling Nordiske innsjøer deles vanligvis inn i tre hovedtyper: oligotrofe, eutrofe og dystrofe innsjøer, basert på vannets produktivitet (dets innhold av næringssalter) og organisk stoff. I områder med saltsjøer inneholder jorda lite humus, og disse innsjøene er oligotrofe eller eutrofe. En annen inndeling som gjelder alle innsjøer, er basert på hvordan vannmassene blander seg og fører næringsstoffer fra bunnvannet opp til å bli tilgjengelige for ny algevekst i overflatelaget: Dimiktiske innsjøer har fullsirkulasjon og vindinduserte strømmer blander vannet fullstendig to ganger i året.

Morener og andre løsavleiringer fra breene demte opp bassenger. Avsmelting i løsmasser kan også danne innsjøbasseng. Femunden er en bunnmorenesjø. I israndavsetningene på Romerike er det grytehullsjøer i flere av de tallrike dødisgropene. Europas fire dypeste innsjøer finnes i Norge. Innsjøene er unge geologiske dannelser. De er stadig utsatt for oppgrunning gjennom sedimentering av materiale som tilføres utenfra, og av organisk materiale som dannes i innsjøene selv. Grytehullinnsjøene på Romerike har sedimentlag på cirka fire meter, mens Jordens eldste innsjøer har flere tusen meter tykke sedimentlag. Sedimentene kan være av ulike typer, dy eller gytje, avhengig av hva som produseres av autoktont materiale og tilførsel av alloktont materiale. I paleolimnologien studeres sedimenter for å belyse innsjøens og nedbørfeltets geologiske og historiske utvikling. Innsjøens levetid kan også forkortes ved at avløpet skjærer seg ned og tapper ut vannet. Klimaendringer kan også føre til at innsjøer forsvinner.

Eurest norge

Norge har mange flotte innsjøer og fire av dem er faktisk Europas dypeste. Sjekk de største og dypeste innsjøene basert på offentlige data. Norges største innsjøer Kilde: N50 Kartdata versjon januar 2017, utregnet i projeksjon LAEA 64, 12, 3. Navn Fylke Areal i km2 Mjøsa Innlandet 369, 2 Røssvatnet - Reevhtse Nordland 218, 2 Femunden m/Gløten Innlandet, Trøndelag 203, 4 Randsfjorden 140, 6 Tyrifjorden Viken 136, 5 Snåsavatnet Trøndelag 122, 1 Tunnsjøen 100, 5 Limingen 92, 3 Blåsjø Rogaland, Agder 80, 8 Altevatnet Troms og Finnmark 79, 7 Norges dypeste innsjøer Kilde: NVE 2017 Dybde i meter Hornindalsvatnet Vestland 514 468 Salsvatnet 464 Tinnsjå Vestfold og Telemark 460 Fyresvatnet 377 Suldalsvatnet Rogaland 376 330 Bandak 325 Lundevatnet Agder, Rogaland 314 Storsjøen m/Isteren 309
  • Dypeste innsjø norges
  • Flott og frodig movie
  • Norge

Tromso norge

webasto norge

Færre reisende gjør at hoteller stenger ned. Offentlige påbud gjør at folk ikke kan overnatte på hyttene sine. Bare helt nødvendige reiser er tillatt. Coriona-ep REISELIVET I DVALE | Reiselivet er i ferd med å gå i dvale. Coriona-ep Reiselivet er i ferd med å gå i dvale. Coriona-ep travel & business March 13 Tradisjonsrike Havila Raftevold`s Hotel ligger vakkert til ved Hornindalsvaten, Europas dypeste innsjø (514m). Hotellet er klassifisert av Norsk Hotellklassifisering og tildelt 4 stjerner. Hotellet ka HOTELLENE TAR GREP | Tradisjonsrike Havila Raftevold`s Hotel ligger vakkert til ved Hornindalsvaten, Europas dypeste innsjø (514m). Hotellet ka Tradisjonsrike Havila Raftevold`s Hotel ligger vakkert til ved Hornindalsvaten, Europas dypeste innsjø (514m). Hotellet ka See All Photos See All See More

Næringsrik innsjø (Årungen i Akershus). Vannet i næringsrike eller eutrofe innsjøer er næringsrikt, innsjøen veksler gjerne mellom perioder med relativt klart og lengre perioder med svært grumset vann. Dette siste skyldes ofte masseoppblomstringer av planktonalger. Årungen ligger i et gammelt kulturområde med betydelige jordbruksarealer i nedslagsfeltet – bildet viser innsjøen under en oppblomstring av blågrønnalger, siktedypet på denne dagen var kun 60 cm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007. Næringsfattig eller oligotrof innsjø (Flakavatn i Hordaland). Vannet i oligotrofe innsjøer er næringsfattig og lite påvirket av planktonalger, og er følgelig klart og rent med et stort siktedyp (større enn 15 m). Noen av våre oligotrofe innsjøer i høyfjellet, som den vist på bildet, kan i perioder være påvirket av breslam som vaskes ut fra nedslagfeltet med smeltevann og nedbør – innsjøen får da en svakt blakket grønnlig farge og siktedypet avtar også her til mindre enn 10 m.

Monomiktiske innsjøer har bare én årlig fullsirkulasjonsperiode. Amiktiske innsjøer er permanent islagt og har ingen vindpåvirkning. Meromiktiske innsjøer har heller ingen fullsirkulasjon. Vannansamlinger som er mindre enn cirka 100 kvadratmeter kalles dammer. De atskiller seg betydelig fra innsjøer i fysisk og biologisk henseende. Limnologi Studiet av innsjøer er en egen vitenskap kalt limnologi.

Dette vil komme alle våre kunder til gode, sier Asle Bjerkebakke i Euronics Norge. Alle samarbeidsavtaler er signert og koordineringen av innkjøpsprosessene er allerede påbegynt. - Dette samarbeidet gir ELON/Euronics uslåelige stordriftsfordeler, samtidig som de kan fortsette å jobbe enda nærmere det lokale markedet og kundene, slik de har gjort med suksess gjennom flere år, sier Stefan Lebrot, konsernsjef i ELON Group i meldingen. Varehandelsekspert er positiv Odd Gisholt ved Institutt for Marketing tror det er et smart grep å endre navn og få på plass en innkjøpsavtale. Det kan skape litt mer konkurranse i de norske elektronikkmakredet. Sånn det har utviklet seg nå, har Power og Elkjøp dominert og Euronics er blitt liten i forhold. Kan de få mer innkjøpskraft og være med i priskonkurransen, er det positivt, sier Gisholt til Nettavisen. Gisholt viser til at Euronics ikke har hatt noe særlig fart i Norge de siste året. - Navnet har ikke slått til i Norge og det er dessuten uklart hvordan det skal uttales, sier Gisholt med henvisning til at mange er usikre på om man uttaler «Euronics» som « øuroniks » eller « juroniks ».

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024