Bonde Og Småbruker
Det har cirka 7000 medlemmer og ledes av Kjersti Hoff (2019). Laget ble stiftet i 1913. Les mer i Store norske leksikon Eksterne lenker Litteratur Feiring, Trond Den norske småbrukaren 1913-1988, 1988, isbn 82-521-3123-9, Finn boken
Laget
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, faglig og næringspolitisk organisasjon for bønder og småbrukere som har til formål å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser. Sammen med Norges Bondelag forhandler Norsk Bonde- og Småbrukarlag med staten om jordbruksavtalen på grunnlag av hovedavtalen av 1950. Faktaboks også kjent som: NBS, Småbrukarlaget Laget er partipolitisk nøytralt. Det skal arbeide for å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket og ta aktivt del i oppgaver som fremmer utvikling og trivsel i lokalsamfunnet. Laget ledes av et styre og et representantskap og har underavdelinger i de fleste fylker. Historisk har laget hatt en større andel medlemmer med små bruk enn Norges Bondelag, men dette har jevnet seg ut i de senere årene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har markert seg med mindre kompromissvilje og flere brudd med staten i jordbruksforhandlingene enn bondelaget. Hovedkontoret ligger i Oslo. Laget utgir bladet Bonde og Småbruker.
I den lange overgangen mellom naturalhusholdning og pengehusholdning lå også framveksten av byer og sentralisert makt. Landbrukseiendom ble kapital og kunne omsettes eller gis som privilegier til embedsmenn. Den frie bonden ble underlagt skatter og plikter, feks plikt til å stille soldater og ressurser. Systemet med Leidang ble med tiden en skatt knyttet til gården som en skyld. Den Leidang som i 1624 ble betalt med «2 lispd. korn, 1/2 pd. smør, 2 skilling. » ble i 1724 skyldsatt med «95 skilling». [1] Leilendingene skyldte arbeidsinnsats og naturalia som smør og malt. I jordbøker kalt matrikkel ble landskylden angitt, derav matrikkelskyld. Lokalhistoriske bygdebøker med gårds og slektshistorie kan være en god kilde til slik informasjon. Jordeboksrettigheter anga leilendingene skyldsrettigheter, hoveri betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården. Industrialiseringen av landbruket og samfunnet ellers gjennom 1800 og 1900-tallet førte til en avfolking av bygder og gårder. Det store hamskiftet er et begrep som omhandler denne prosessen.
Online
Medlemsavisa til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avisa er den viktigste informasjonskanalen fra organisasjonen til medlemmene, og hovedoppgaven er å formidle organisasjonens politikk, innsatsområder og strategiske valg ut til medlemmene. Bonde og Småbruker skal også gi leserne inntrykk og opplevelsesbilder fra både norsk og internasjonel landbruk. Avisa er dessuten et levende debattorgan for medlemmene og andre som er opptatt av norsk og internasjonal landbruk. Nummer Materiellfrist Utgivelse 01-20 07. 01. 20. 17. 20. 02-20 04. 02. 20. 14. 20. 03-20 17. 03. 20. 27. 20. 04-20 19. 04. 20. 01. 05. 20. 05-20 Landsnummer 19. 20. 29. 20. 06-20 16. 06. 20. 26. 20. 07-20 11. 08. 20. 21. 20. 08-20 Landsnummer 06. 09. 20. 16. 10. 20. 09-20 20. 20. 30. 20. 10-20 01. 12. 20. 11. 20. Format Pris 4 farger Satsflate Utfallende 1/1 side 15 000 b 246 x h 350 mm 1/2 side 9 000 se medieplan for andre formater
Bonde & Småbruker | HS Media
- Bonde og småbruker online
- Tørkeskap best i test
- Silkeborg – helgetur til Danmarks outdoor hovedstad – Sekk og Sandaler
- Dårlig smak i munnen
Industrilandbruket med krav til størrelse, kunnskap, kapital og marked; setter bonden som tradisjonell eier av landbrukseiendom under ytterligere press. I middelalderen var det fortsatt forholdsvis vanlig med selveiende bønder, spesielt i perifere områder, som Jemtland og Telemark. I mer sentrale områder var det vanligere å være leilending; bønder som leide jord av større godseiere. [2] Før 1700 var det mer vanlig at såkalte leilendinger drev gårdene, som gjerne var eid av enten kirken, kronen eller adel og rikfolk. Dette var altså folk som leide skyldsatt jord av jordeieren, og de ble opprinnelig ikke regnet som bønder. Blant norske bønder var det grunnet de geografiske forholdene svært vanlig å drive andre næringer i tillegg til gårdsdriften. Avlingene var små, og jorden ofte dårlig. Ofte drev kona gården til daglig, mens mannen arbeidet som fisker, skogsarbeider eller gruvearbeider. [3] Bondestanden var en av fire stender; geistlighet, adel, borgere og bønder - i Stendersamfunnet. Ved en tredeling utgjorde borgere og bønder tredjestanden.
(Omdirigert fra Småbruker) Bonde; amerikansk plakat fra 1940-årene Bonde eller gårdbruker er en yrkestittel for en person som eier eller forpakter og driver et gårdsbruk. Gjennom forrige århundre dukket også begrepet småbruker opp, gårdbrukere som driver mindre gårdsbruk kalt småbruk. Historie [ rediger | rediger kilde] Begrepet «bonde» stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Motsatsen og forløper til dette er en nomadisk livsform, historisk Jegere og samlere, pastoralisme ved en domestisering av beitedyr og hund, eller jordbruk gjennom svedjebruk. Det tidlige svedjebruket var delvis nomadisk, det senere åkerbruket muliggjorde en tettere bosetting. Jordbrukeren ble bofast. Det nomadiske dyreholdet ble stedsbunden bufedrift. Denne perioden, neolittisk tid, også kalt yngre steinalder eller bondesteinalderen, innebar en overgangstid kalt « den neolittiske revolusjonen ». Bondens videre historie er knyttet til jordbrukets historie.
- Manglerud t bane
- Teaterhøgskolen i nord trøndelag
- Strømstad sweden
- Hvordan få treningsmotivasjon
- Byer i finnmark
- Nytt på netflix
- Norge eu avstemning
- Danielsen ungdomsskole sotra
- Influensa vs forkjølelse
- Billig fly til riga
- Rekkevidde elbiler sammenligning
- Nrk tv innstillinger
- Slalom hjelm barn
- Lyd av rev. dr
Sunday, 18 December 2022