Firfisle I Norge – Firfisle - Definisjon Av Firfisle Fra Free Online Dictionary

SubjectMaterial Fagstoff Fagartikkel Krypdyrene er tilpasset et liv på land og formerer seg ved egglegging. Selv om noen arter lever permanent i vann, vender de tilbake til land for å formere seg. Hoggormen er vårt mest kjente krypdyr, og en av bare tre slanger i Norge. Den parer seg om våren og føder levende unger på sensommeren. Hva er krypdyr? Panserpadde. Krypdyr, eller reptiler som de også kalles, er vekselvarme dyr. De er avhengige av temperaturen omkring seg for å fungere. De første krypdyrene utviklet seg fra urpadder (panserpadder) i karbontiden for 300 millioner år siden. Huden til krypdyr er vanntett og dekket med hornaktige skjell. Krypdyrene samles i klassen Reptilia, der vi finner krokodiller, øgler og slanger, broøgler og skilpadder. Til sammen kjenner vi til mer enn 8200 arter. Av disse finnes bare fem arter i Norge: firfisle, stålorm, hoggorm, buorm og slettsnok. Krypdyrene er tilpasset et liv på land, og mange arter lever her hele livet. Noen arter har vendt tilbake til vann og lever der permanent, mens andre oppholder seg vekselvis på land og i vann.

Havskilpaddene lever permanent i havet, men vender tilbake til land for å legge egg. Hvert år på bestemte tider kryper de store reptilene opp på strendene. Hunnene graver groper i sanden hvor de legger 50–200 myke, læraktige egg. Etter eggleggingen graver moren sand over eggene og kryper tilbake til havet. Når eggene klekkes, er ungene overlatt til seg selv. De graver seg ut av hulen og må karre seg til havet på egen hånd. Mange slanger og øgler har utviklet formeringen et skritt videre ved å la embryoet utvikle seg inni kroppen. Enten kan eggene med det ferdig utviklede embryoet legges like før de skal klekkes, eller så kan de klekkes inni kroppen slik at moren føder levende unger. Formering hos hoggorm Hoggorm. Hoggormen ( Vipera berus) er vårt mest kjente krypdyr. Hunnene blir kjønnsmodne når de er fire år gamle og kan formere seg hvert andre år. I Norge foregår formeringen i april–mai. Mange hanner kan kjempe i timevis for å vinne hunnens gunst. Den vinnende hannen parer seg med hunnen i flere timer.

Firfisler er en krypdyrfamilie i underordenen øgler, Sauria. Firfisler er hovedsakelig små landøgler, og er kjent fra mesteparten av den gamle verden, særlig Afrika. I alt er det kjent cirka 25 slekter og om lag 200 arter. Hodet og kroppen er dekket av små plater og skjell, ordnet i rader. Bena er korte med lange fingrer. Halen er lang og rund og kan, hvis det er fare på ferde, kastes av ( selvamputasjon). Den vokser da senere ut igjen, men er kortere enn den opprinnelige og kan ikke kastes av mer. Faktaboks også kjent som: Lacertidae Europeiske arter Madeiramurfirfisle ( Teira dugesi) fotografert i Funchal, Madeira. Største slekt i Europa er Lacerta med cirka 30 arter. I Norge har vi bare én art, nord firfisle, også kalt skogfirfisle eller bergfirfisle, Zootoca vivipara. Gjennomsnittslengden er cirka 12 centimeter, men den kan bli opptil 18, der halen utgjør over halvparten. Ryggen varierer fra grågrønn til rødbrun med mørke flekker hos hannen og hvitaktige hos hunnen. Det finnes også en nesten svart variant.
firfisle i norge live

Nordfirfisle Vitenskapelig(e) navn: Zootoca vivipara [1] [Lacerta vivipara] Lichtenstein, 1823 Norsk(e) navn: nordfirfisle, [2] firfisle Biologisk klassifikasjon: Rike: Dyreriket Rekke: Ryggstrengdyr Klasse: Krypdyr Orden: Skjellkrypdyr Familie: firfisler Slekt: Zootoka / Lacerta IUCNs rødliste: livskraftig Habitat: mange typer Utbredelse: Europa og Asia Nordfirfisle også kalt bare firfisle ( Zootoca vivipara) er den ene av våre to norske øglearter; den andre er stålorm. Utbredelsen i Norge er dårlig kjent, men den finnes i alle landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Det er mulig at den mangler på deler av Vestlandet, og i deler av Nordland og Troms. Nordfirfisla er ganske vanlig mange steder i Finnmark, og går her lengst nord av alle verdens krypdyr. Arten har et enormt utbredelsesområde i Eurasia, og finnes fra Irland i vest, og helt til Øst-Sibir, Sakhalin og Hokkaido i øst. I Europa lever nordfirfisla sør til De kantabriske fjell, Pyreneene, Alpene og De dinariske alpene.

I Danmark og Sør- Sverige finnes dessuten sandfirfisle, Lacerta agilis, som blir rundt 20 centimeter lang og legger egg som de fleste andre firfisler. Smaragdfirfislen, Lacerta viridis, som kan bli 40 centimeter lang, er kjent fra Alpenes sørskråninger og andre steder i Sør- og Mellom-Europa. Den 20–25 centimeter lange murfirfislen, Podarcis muralis, er alminnelig utbredt i Mellom-Europa og middelhavslandene, hvor den ofte opptrer i et stort antall varianter. Perlefirfisle, Lacerta lepida, i Portugal, Spania og Sør- Frankrike er Europas største firfisle med en lengde på inntil 60 centimeter. Symbolikk I egyptisk og gresk symbolikk stod firfislen for hell og lykke og guddommelig visdom, mens den i kristendommen representerte det onde. Navnet Navnet firfisle er en sammensetning av tallet fire og en avledning av fot.

I fjellene i Sør-Europa går den helt opp til 3000 meters høyde. Nordfirfisla finnes i mange naturtyper, og føden består mest av insekter og edderkopper. Selv er nordfirfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rov pattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta den, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Rovdyret blir naturligvis svært forvirret. Halen vokser ut igjen, men virvelen blir erstattet av brusk. Det vitenskapelige navnet var inntil nylig Lacerta vivipara, men arten er nå plassert i den monotypiske slekten Zootoca. Vivipara hentyder til at denne arten føder levende unger. Dette er ikke helt riktig, men nordfirfisla er ovovivipar. Dette innebærer at eggene blir klekket samtidig som hunnen legger dem. Dette er en tilpasning som er vanlig blant krypdyr som lever i kaldt klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig i kroppen til hunnen fordi hun velger å oppsøke varme steder.

firfisle i norge free

Under formeringen kryper imidlertid de fleste tilbake på land for å legge egg. Krypdyrenes formering Egg fra nilkrokodille. Krypdyrene ble den første dyregruppa som gjorde seg helt uavhengig av vann under formeringen. De legger egg på land, og fuktigheten som fosteret trenger, finnes i egget. Eggene legges gjennom en en felles åpning for både kjønnsprodukter og avfallsstoffer. Som regel graver krypdyrene eggene sine ned i sand eller jord, slik som krokodiller og havskilpadder gjør. Ungene som klekkes, er miniatyrer av de voksne. Hos krokodiller er temperaturen under fosterutviklingen en avgjørende faktor for å bestemme kjønnet til avkommet. Lav temperatur gir hunner, mens høy temperatur gir hanner. Det er snakk om bare et par graders variasjon i temperaturen. Yngelpleie Noen krypdyr har en enkel form for yngelpleie. Krokodillemoren graver fram ungene når hun hører lyder i sanden fra de nyklekte ungene. Så bærer hun dem varsomt i munnen ned til vannet, hvor de vokser videre. Nyklekket havskilpadde.

  • Firfisle i norge login
  • Søndagsåpne butikker kongsberg satellite
  • Og
  • Store bilder til stue
  • Firfisle i norge now
  • Finn e postadresse
  • Titt – Wiktionary
  • Firfisle i norge tv
  • Firfisle i norge store
firfisle i norge 10

15. 09. 2013 · Tillatt for alle · 48 min BBC naturserie. David Attenborough tar oss med på en utrolig reise gjennom det store og mangfoldige afrikanske kontinentet. På Øst-Afrikas store savanner er livet dramatisk. En firfisle stjeler en lus fra løvens hode, elefantene slåss i tre dager for å kunne parre seg. Landskapet er rikt på føde for de enorme dyreflokkene som er på evig vandring over slettene. Men for å overleve, må alle takle plutselige forandringer med sult, kulde og hete. Norsk kommentar: Frode Stang. (Africa: Savannah) (2:5) Se også Mer informasjon Tilgjengelig fra: 5. februar 2015 kl. 13:30 Tilgjengelig til: 13. 03:21 Tilgjengelig i: Norge Aldersgrense: A Lengde: 48 minutter Originaltittel: Africa - Savannah

Hoggormene har indre befruktning (uavhengig av vann) som hos andre krypdyr. Hunnen er drektig i 60 til 100 dager før hun føder inntil 20 unger, vanligvis i august–september. Fødselen skjer ofte i steinurer eller inni små huler. Eggene klekkes i hoggormens buk, og ungene fødes i en gjennomsiktig hinne som de selv må komme seg ut av. Fødselen er svært energikrevende for hunnen, som taper opp til halvparten av vekta under svangerskapet. Mange hoggormer dør etter fødselen. Noen har kun ett svangerskap i løpet av livet, mens andre kan få unger 4–5 ganger. Det er ikke noe kjernestoff for læringssti.

Denne oppdelingen har blitt diskutert i de siste åra. Det finnes også eggleggende populasjoner i Sør-Frankrike og Spania, men disse skiller seg klart ut fra Z. carniolica. Referanser [ rediger | rediger kilde] Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde] Generell informasjon [ rediger | rediger kilde] Norsk zoologisk forening: Skandinaviske amfibier og krypdyr Europeisk utbredelseskart Tysk side med mye informasjon Forskning på utbredelse av underarter [ rediger | rediger kilde] Phylogeography and conservation of the populations of Zootoca vivipara carniolica Intraspecific Phylogeography of Lacerta vivipara and the Evolution of Viviparity

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024