Dødstraff I Norge

Økonomisk utfordring I USA er det stadig oftere disse to grunnene som dukker opp når man taler mot dødsstraff: Den ene er risikoen for at uskyldige blir drept, den andre er de økonomiske. - En dødsdom kan ankes gang på gang i USA – i flere tiår, i et komplisert system der rettsvesenet motvillig innrømmer sine feil, forklarer Trana. - Selv i Norge stritter rettsvesenet imot der en uskyldig er dømt, tenk bare på Fritz Moen. JON TRANA 81 år. Frivillig i Amnesty siden 1995. Arbeidsområde: Kampen mot dødsstraff. Tidligere rektor ved Lambertseter videregående skole. TILBAKEBLIKK: 1876: Jacob Wallin, Sofie Heffermehl og Kristoffer Svartbækken Grinddalen ble halshugget. 1902-1905: En ny ordinær straffelov ble vedtatt 1902 og trådte i kraft 1. januar 1905. Kong Oscar II undertegnet de to straffelovene 22. mai 1902. 1940-45: Norge var okkupert av Tyskland. Den norske eksilregjering i London vedtok i 1944 å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid. Stortinget stadfestet dette etter krigen i 1945. Det var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft.

Video

Den lille motstanden, som kom under navnet "silkeprotesten", druknet helt i den hatske stemningen som rådde etter krigen. Hele 37 henrettelser ble gjennomført for krigsforbrytelser, og alle ble skutt med skytevåpen. Først da turen kom til byråkraten Ragnar Schancke var hevngjerrigheten stilnet, og det ble til og med mobilisert underskriftkampanjer for å oppheve Schancke sin dom. Dødsdommen i Norge ble avskaffet helt i 1979. Senere har myndighetene forpliktet seg til å holde det slik, gjennom ratifisering av internasjonale avtaler. Positiv utvikling - På verdensbasis har i snitt tre land avskaffet dødsstraffen per år de seneste tyve årene. Dette er en positiv utvikling, sier Trana. I fjor henrettet kun 20 av 57 land som fortsatt praktiserer dødsstraff. - Det er fortsatt logisk at det blir mindre nedgang, når færre land er igjen, understreker Trana. Han tror Kina, der antall henrettelser betraktes som en statshemmelighet, må åpne for innsyn for at det reelle antallet skal gå ned. I USA er det nedgang i antall henrettlser.

- Henrettelsen var ren underholdning, både for menn, kvinner og barn, slår Trana fast. - Det skjedde jo ikke så mye på den tiden, ler han. Omreisende bøddel Mannen som henrettet, og hans familie, var imidlertid uønsket i samfunnet. Det var forventet at de ikke skulle blande seg med den vanlige borger. - Du sto ikke igjen med mange valg som barn av en bøddel, forteller Trana. Yrket gikk dermed ofte i arv. Dødsstraff i fredsstid ble avskaffet i Norge i 1902, men loven trådte i kraft først tre år etter. Straffeloven avskaffet dødsstraffen for alle sivile forbrytelser i fredstid og krigstid. Det ble imidlertid holdt en luke åpen for bruk av dødsstraff i den militære straffeloven. - Dersom en militær person var dømt til døden - og henrettelsen ikke utført i krigstid, så skulle dommen i fredstid gjøres om til livsvarig fengsel, forteller Trana. Gjenninnføring av dødsstraff I 1944 vedtok imidlertid den norske eksilregjeringen fra London å gjeninnføre dødsstraffen i fredstid. - Dette var åpenbart en lov som fikk tilbakevirkende kraft, men det var lite protester mot den, sier Trana.

Dødsstraff i norge debatt

1945-48: 37 krigsforbrytere ble henrettet. 1979: Dødsstraffen ble avskaffet i fredstid og krigstid. Grunnloven inneholder ikke noe om dødsstraff. Derfor kan dødsstraffen innføres som en vanlig lov, men en slik lov kan ikke ha tilbakevirkende kraft (Grunnloven § 97). 1988: Norge ratifiserer Protokoll nr 6 til Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid. 1991: Norge ratifiserer Protokoll nr 2 til Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter. 2005: Norge ratifiserer Protokoll 13 i Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Denne protokollen forbyr dødsstraff i fredstid og krigstid. LES OGSÅ: Er en verden uten dødsstraff en utopi? (Blogg/John Peder Egenæs) Kina: Skyldig til det motsatte er bevist Hviterussland: Eneste landet i Europa som henretter Færre land henrettter flere

  1. Dødsstraff i norge argumenter
  2. Dødstraff i norge login
  3. Dødsstraff i norge

Dødsstraff i norge under krig

Mammaene er kun pålagt å ta de 6 første ukene, mens mennene er pålagt å ta 12 av ukene et sted mellom fødsel og barnet fyller 3 år, om en vil ha penger fra staten (korreksjoner tas imot med takk). Foruten dette kan mor og far selv velge hvordan de vil fordele de resterende 29 ukene. Realiteten er, dessverre, som oftest at mor ender opp med disse. Men hvorfor skjer det? Her er det 4 hovedårsaker: 1. Det er vanskeligere for far å be om mer permisjon fra jobben. Dette kan mange kanskje le av. Far kan, på lik linje med mor, kreve mer permisjon om han og mor er enige om det. Han kan derfor rett og slett bare si at han vil ha det og være ferdig med saken. Å be om det er en helt annen ting. Da jeg selv ymtet frempå at jeg planla å ta noen uker mer enn hva jeg fikk tildelt gjennom fedrekvoten, så fikk selv jeg noen skjeve blikk. «Siden det er første barnet så kan vi forstå det, men du har vel ikke planer om å fortsette med det? » var ett utsagn. Jeg kan da bare tenke meg hva en mann som jobber med veiarbeid i Alta får høre om han kommer med slike ønsker.

Trodde du pinefulle henrettelser var forbeholdt regimer under fjerne himmelstrøk? Tenk om igjen. Også i Norge ble folk henrettet - ofte til offentlig underholdning. Publisert: 3. Apr 2012, kl. 10:24 | Sist oppdatert: 14. des 2015, kl. 14:09 Vi skrur tiden tilbake til 1876. Det var nemlig dette året de siste henrettelser i vanlig fredstid fant sted i Norge. Ofte var tortur og mishandling en del av dødsdommen, og metoder som "knibing med ildtenger" var vanlig. LES MER: Jon Tranas egen blogg om påske og dødsstraff - Tre personer ble henrettet i 1876, blant dem finner vi tjenestepiken Sofie Heffermehl, forteller Jon Trana (81). Han har jobbet som frivillig i Amnesty i nesten tyve år, og har spesialisert seg på dødsstraff. Offentlig underholdning - Tjenestepiken røk uklar med sine arbeidsgivere og hadde forgiftet dem med arsenikk, sier Trana. Henrettelsen var en offentlig affære i Fredrikstad, der mennesker møtte tidlig opp i kulden for å få med seg halshuggingen. Flere tusen tilskuere fikk med seg begivenheten, som det jo var den gang.

Det er enkelte handlinger som rett og slett er utilgivelige. smp-stories-top-widget I Norge er dødsstraff avskaffet. Den siste som ble dødsdømt i Norge var Ragnar Skancke, i 1948. Den lengste straffen man kan dømmes til i Norge i dag er 21 års fengsel med forvaring. Er det nok? Å ha dødsstraff i Norge i dag ville vært mye mer avskrekkende enn dagens straffenivå. Å gi dødsstraff regnes som den strengeste straffen man kan gi. Det er enkelte handlinger som rett og slett er utilgivelige. Da er det også noen som mener at den som er kriminell slipper for lett unna. Jeg mener det bør være dødsstraff i Norge for personer som Anders Behring Breivik. Det han har gjort er et godt eksempel på noe som er utilgivelig. Men det kan også, i svært få tilfeller, skje at man ikke er 100 prosent sikker på at det er den riktige gjerningsmannen, eller om det er flere som er involvert. Da er ulempen at dødsstraff er uopprettelig. Jeg mener det bør være dødsstraff i Norge for personer som Anders Behring Breivik.

  1. Drømmer om en spesiell person
  2. Ove jørn luktvasslimo
  3. Fly til liverpool fra norge online
  4. Hver gang vi moates 2017 3
  5. Hva er konsekvens chart
  6. Til s
  7. Fylkesbåtane i sogn og fjordane
  8. Guacamole oppskrift enkel dip
  9. Vg lista 2017 bodø 2
  10. Yr no langtidsvarsel praha
  11. Farmen deltakere 2017
  12. Temasang under tg i 2000
  13. 1800 tallet i norge
  14. Hvordan bli kvitt maur
  15. Parkering på forkjørsvei
  16. Henrik iversen
  17. Demonstrasjon mot barnevernet 10
  18. Hva døde hanevold av forum
  19. Rikstv dekoder med opptak reviews
  20. Vondt i hodet venstre side
Saturday, 7 January 2023

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024