Aktiv Dødshjelp For Og Mot
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon * Denne kommentaren ble publisert 9. august i fjor. Vi henter den fram igjen i forbindelse med historien om kreftsyke Inger Staff-Poulsen, som tok sitt eget liv og fortalte sitt syn på aktiv dødshjelp i en kronikk i Dagbladet i helga. «Det virker som en del gamle, moralske dommer står for fall om dagen» sa Aksel Braanen Sterri til Vårt Land på lørdag. Han gir ut bok om aktiv dødshjelp til våren. Jeg er ikke like sikker på at vi er der ennå, men jeg håper han har rett. Ulike former for dødshjelp er institusjonalisert og legalisert i flere land det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med, som Nederland, Belgia og Canada. Norge har lenge vært konservativt i bioetiske spørsmål, men det er jammen på tide at vi også tørr å ta steget inn i det 21. århundret. De vestlige samfunnene har forandret seg dramatisk bare de siste 70 åra, med økt levestandard og levealder, delvis forårsaket av framskritt i den medisinske teknologien.
Video
Her drøfter Magelssen også etikken med tanke på dem som skal utføre dødshjelpen, og den belastningen dette vil kunne påføre helsepersonell. Magelssen mener boken tar for lett på den profesjonsetiske tilnærmingen til livets slutt. Ja, det er helt sikkert belastende å arbeide direkte som dødshjelper, og derfor er det få som har dette som sitt hovedarbeid i de land som åpner for dødshjelp. Magelssen gir noen eksempler fra blant annet Nederland om leger som føler ubehag. Men det blir enøyd ikke også å trekke frem de helsearbeiderne som finner dette vanskelig, men likevel svært meningsfylt. De som finner at dette ligger godt innenfor deres etiske standard om å gi lindring til håpløst syke og oppfylle deres ytterste ønske. Forfatterne Moen og Braanen Sterri tar også til orde for at helsepersonell, som for eksempel ved abort, må ha en reservasjonsrett, slik at den enkelte medarbeiders forhold til sin profesjonsetikk kan ivaretas. Jeg synes allmennlege Edvin Schei gir en god beskrivelse i en artikkel i Dagens Medisin nylig av hva enkelte som står midt i dette føler.
Av bokens 130 sider brukes de 30 første til gjennomgang av det forfatterne mener er de viktigste argumentene for å legalisere aktiv dødshjelp. De neste 85 brukes til drøfting av motargumentene. Boken største slagside, ifølge Magelssen, er at forfatterne ikke er helsepersonell. Dette er en helt uforståelig påstand. Hvis man ikke skal kunne ha en fullverdig verdi i en debatt med så mange innfallsvinkler som denne, uten å ha «hjemstavn» en særlig profesjon, blir debatten håpløs. Her må vi i likeverdig grad omfatte juss, politikk, psykologi, livssyn og etikk – eller filosofi som er forfatternes fagfelt. Selv mange «vanlige» mennesker har dyp innsikt i og kunnskap om tanker, følelser og lidelser hos mennesker i livets siste fase. En annen innvending Magelssen trekker frem er at begge forfatterne er konsekvensetikere. Jeg er selv ikke noen stor teoretiker innenfor etikken. For Foreningen Retten til en verdig død er det viktigere at man, uten å måtte sette en særlig merkelapp på dette, har en etisk standard som i best mulig grad viser respekt for dem som ønsker hjelp til å dø i en uutholdelig situasjon.
Argumentasjonen er redelig, motargumenter presenteres på en måte som meningsmotstandere (som jeg) kan kjenne seg igjen i. ] Mangelen på korrigerende perspektiver av den typen helsepersonell kan ha, gjør boken enøyd. Like fullt har forfatterne iakttatt dødshjelpsdebatten med et skarpt filosofisk blikk. Det ingen tvil om at Moen og Sterri her hever den norske debatten om dødshjelp. » Morten Magelssen, Morgenbladet Les hele anmeldelsen Til toppen Forfatter(e) Ole Martin Moen (f. 1985) har en doktorgrad i filosofi og er forsker ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider med teoretisk og anvendt etikk, og er leder for forskningsprosjektet «What should not be bought and sold? », som er finansiert av Norges forskningsråd. Moen har tidligere vært tilknyttet University of Oxford. Han er fast husfilosof på Verdibørsen på NRK P2 og en av grunnleggerne av Humanistskolen, en ungdomsskole i Oslo som vektlegger filosofi og kritisk tenkning. Aksel Braanen Sterri (f. 1987) er doktorgradsstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Han arbeider med anvendt etikk og etikkmetode, og skriver en doktoravhandling tilknyttet forskningsprosjektet «What should not be bought and sold? ». I 2019 er Sterri tilknyttet University of Oxford og Harvard University. Sterri er utdannet statsviter, forfatter av boken Tilbake til politikken: Hvordan Arbeiderpartiet igjen skal bli folkets parti (2014) og kommentator i Dagbladet.
Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin (t. h. ) er sterk motstander av aktiv dødshjelp. 46 prosent av medlemmer i Den norske kirke er for. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix En undersøkelse blant medlemmer i Den norske kirke viser at 46 prosent er for aktiv dødshjelp. Det får biskopene til å reagere. – Vi skal ikke la oss styre av at kirkens medlemmer er uenige med oss. Vi som biskoper har gitt et løfte om at vi skal forkynne evangeliet og fremme kirkens tro og bekjennelse. Det er der vår lojalitet ligger, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin til Vårt Land. Den norske kirkes egen medlemsundersøkelse er utført av markedsanalysebyrået Opinion, og skal gjøre kirken bedre kjent med sine medlemmer. Den viser blant annet at 14 prosent av kirkens medlemmer sier de er helt uenige med kirken når den uttaler seg offentlig. Enigheten er størst i saker om klima og fattigdom, men i spørsmål om aktiv dødshjelp står altså kirken og medlemmene langt fra hverandre. – Det var det mest overraskende funnet for meg.
Vi dør ikke lenger av de samme sykdommene som før, svært mange lever med kronisk sykdom, og alvorlig syke mennesker kan holdes i live lenger på tross av organsvikt, sykdom og lidelse. Dette er jo først og fremst positivt, men perioden som forlenges, ved hjelp av symptomdempende medisiner og kunstig opprettholdelse av organer, kan ofte preges av dårlig livskvalitet og en degenererende kropp. I noen tilfeller oppleves ikke en slik livsforlengelse som en utvidelse av livet, men snarere som en eksistens uten mening, en fortvilende forlengelse av dødsprosessen. Før moderne medisin var det rimelig å snakke om «naturlig død», og alvorlig syke eller skadde mennesker hadde ingen mulighet for å leve særlig lenge. I dag har vi teknologi og økonomi som gjør at dødsprosessen teknisk sett kan strekkes «i det uendelige». Når virkeligheten endres, må vi også endre spillereglene. Vi ser det som en selvfølge at vi har en rett til å bestemme over vårt eget liv. I en sykdomssituasjon forsvinner ofte mye av denne kontrollen.
Pasienter i Norge har en rett til å avstå fra å få medisinsk behandling, og de som møter visse kriterier burde også ha muligheten til å få aktiv dødshjelp. Det bør derimot ikke være et tilbud for alle, kun dem som uansett skal dø, akkurat som at cellegift ikke tilbys alle. I Norge støtter et flertall av befolkningen samt et flertall av alle partienes velgere aktiv dødshjelp, bortsett fra dem som stemmer KrF, men det har vært en berøringsangst blant norske politikere, både på høyre- og venstresiden, mot å ta et standpunkt til støtte for eutanasi. Mange av ungdomspartiene har nå gått inn for aktiv dødshjelp og det er flust av eksempler på at det ungdomspartiene vedtar blir politikk hos moderpartiene noen år seinere. Men jeg tror det vil ta lengre tid i akkurat dette spørsmålet. Det blir ingen legalisering før de to store statsbærende partiene, Høyre og Ap sier ja. Temaet er kontroversielt fordi det å ta et liv vanligvis blir tenkt på som galt. Det finnes ikke noe verre å ta fra noen enn livet selv.
- Soppsesongen 2020 » Sopp gir høsten mening
- Aktiv dødshjelp for og mot meaning
- Veskebutikker på nett
- Luft i tarmene love
- Latest stories and news about Aktiv Dødshjelp – Medium
- Norgesmesterskap på ski
- Aktiv dødshjelp for og mot sur reverso.net
- Farmen 2016 vinner movie
- - Du kan stemme uten valgkort - Stjørdals-Nytt
Fantasifulle innvendinger om aktiv dødshjelp Jeg takker Daniel Joachim Kleiven og Menneskeverd for deres svar på min kritikk. Det er godt å se at de nå trekker seg unna påstanden om at «all kunnskap» taler imot en legalisering av aktiv dødshjelp. Dessverre besvares ikke motargumentene mer enn at…
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024