Kosthold Og Psykisk Helse – Kostholdets Betydning For Fysisk Og Psykisk Helse - Ny Kunnskap - Fhi
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold – to rapporter Som del av forberedelsene til Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan for bedre kosthold ble Folkehelseinstituttet bedt om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for de norske kostholdsanbefalingene fra 2011. Helt spesifikt ble vi bedt om følgende: En beskrivelse av kostholdets betydning for fysisk (inkludert tannhelse) og psykisk helse, med vekt på der det er dokumentert ny kunnskap. Kostholdets betydning for miljøet bør også omtales. En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold. Det ble understreket at oppdateringen skulle være kortfattet. Det var ikke forventet at det skulle utarbeides nye systematiske kunnskapsoppsummeringer, men at eksisterende oversiktsartikler mv skulle brukes. Disse rapportene er Folkehelseinstituttets svar på oppdraget. Det har vært to arbeidsgrupper i sving: Arbeidsgruppe 1) har brukt kostrådene som kom i 2011 som utgangspunkt, råd for råd, og gjennomgått hva som var kunnskapsgrunnlaget den gangen og tilføyd hva som eventuelt har kommet til siden, med utgangspunkt i nyere metaanalyser og kunnskapsoppsummeringer.
Stand
Fysisk aktivitet, kosthold, og psykisk helse Livsstilsendring handler om å ta grep i forhold til levevaner og å finne måter å skape varige endringer i livet, når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, eller mestring av stress. Her finner du noen fine videoer om livsstilsendring. Det er flere livsstilsfaktorer som har betydning for vår psykisk helse, herunder: Fysisk aktivitet Kosthold Stress fremmer helse, bedrer humøret, gir energi, og reduserer stress. Fysisk aktivitet kan forebygge enkelte psykiske plager og kan i mange tilfeller brukes i behandling sammen med andre behandlingsmetoder. Effekten av regelmessig fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert generelt, og for enkelte former for psykiske plager og lidelser spesielt. Fysisk aktivitet er viktig for å ta vare på og for å bedre den psykiske og fysiske helsen. Regelmessig fysisk aktivitet bedrer den fysiske formen, og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.
Det korte svaret er at det er feil. Det er lite som tyder på at naturlig fett er farlig, heller det motsatte (Jakobsen et al., 2009; Siri-Tarino, 2010; Skeaff & Miller, 2009; Teicholz & Thorn, 2017; Yamagishi, 2010). Frykten for fett stammer fra en gammel hypotese fra 60-tallet som aldri er bevist. Foregangsmannen var Ancel Keys som i den kjente «sjulandsstudien» rett og slett svindlet fram resultatene sine ved å velge land som han visste stemte overens med hypotesen. Den lange og utrolige historien om frykten for fett kan man lese mer om i Nina Teicholz' bok The Big Fat Suprise (Teicholz, 2015). Den gamle hypotesen forklarer heller ikke alle observasjonene som for eksempel masaiene og eskimoene som tradisjonelt kun spiser mye fett uten å lide av hjertesykdommer, overvekt, kreft og andre vestlige livsstilssykdommer (Poleszynski & Mysterud, 2014). Siste bit i denne delen går vekk fra normalpopulasjonen og ser på kosthold og psykiske lidelser. Flere undersøkelser viser at psykiatriske pasienter har større mangel på næringsstoffer enn friske (Poleszynski & Mysterud, 2014).
Å være bevisst på hva mat gjør med kroppen (og psyken) er lurt. Og det å ha et sunt og godt kosthold som gir deg de næringsstoffene du trenger kan bidra til bedre helse, både psykisk og fysisk. Søvn «Å komme seg opp om morgenen» er et begrep som kan virke som en rød klut for en som er sykemeldt eller av andre grunner befinner seg utenfor arbeidsliv eller utdanning. Men det ligger noe i det. Å ha gode rutiner for hvordan vi lever livene våre er ikke bare unødvendig «mas». God søvn, nok søvn, gir krefter - både fysisk og psykisk til å holde oss gående. Har du kommet inn i en dårlig rutine, har du snudd døgnet - eller sliter du med å få sove om natten, og ender opp med en eller flere lange hvilestunder om dagen? Uansett, det går an å gjøre noe med det, og det lønner seg å ta grep. For som med mat og mosjon, påvirker søvnkvaliteten helsa vår.
Hvilken energikilde ville du benyttet for kroppen og hjernen? Forfatter: Are Malvik går profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, leder Psykologidagene 2018 og jobber med layout i Psykologisk Tidsskrift For å havne i ketose bør man holde seg under 50-30 gram karbohydrater per dag (Volek & Phinney, 2012). Dette kan man oppnå ved å ikke spise mat som inneholder mer enn 5 gram karbohydrater per 100 gram når fiberen er trukket ifra. 65-80% av kaloriene bør komme fra fett. Dette er lettere enn det høres ut som siden fett inneholder mange flere kalorier enn karbohydrater per gram. For å havne i ketose må man være konsekvent i minst to uker siden man endrer kroppens metabolisme. Hvis man er nysgjerrig på hvordan det er å ha en hjerne som går på fett, kan man altså teste det selv ved å gå inn for det i to til tre uker. For mer info om hvordan vil jeg henvise til som er et kildebasert nettsted. (Dette er en betalingsside, men mer enn nok info er gratis). Elefanten i rommet er: fett er jo farlig å spise for mye av, spesielt mettet fett.
- Kosthold og psykisk helse 5
- Kosthold - Hjelp til hjelp
- Psykisk helse og levevaner - Rådet for psykisk helse
- Kosthold og psykisk helse d
- Sparebank 1 og DNB går sammen om forsikring - Rogalands Avis
- Kosthold og psykisk helse 3
- Kosthold og psykisk helse
- Hjerte- og karsykdommer
Et sunt kosthold er viktig. Det får oss til å føle oss bedre og sterkere. Man får også mer energi, bedre konsentrasjon og bedre søvn. Dessuten har det stor innvirkning på den fysiske helsen vår. Et godt kosthold reduserer sjansen for å få fysiske sykdommer slik som for eksempel hjerteproblemer, kreft, sukkersyke (diabetes) eller dårlig tannhelse. Det å spise sunt har også umiddelbare positive virkninger på humør, energi, søvn og konsentrasjon. Å spise sunt er altså viktig både for vår fysiske og mentale helse, men kan for noen være vanskelig å få til. For de som sliter med psykiske plager kan dette være ekstra utfordrende. Plagene kan i seg selv føre til økt eller redusert appetitt. Medisiner kan også endre appetitten din. Noen føler de aldri blir mette på grunn av medisinene. Det kan gjøre det ekstra fristende å spise mer enn man pleier, og gjerne mer sukkerholdig mat enn du har godt av. Du kan føle deg mer tørst, noe som kan føre til at du drikker mer brus. Hva er et sunt kosthold? Det er viktig med et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.I tillegg har arbeidsgruppen hatt ekstra fokus på kosthold og psykisk helse. Arbeidsgruppe 2) har tatt utgangspunkt i sentrale rapporter fra Verdens helseorganisasjon og internasjonale systematiske kunnskapsoppsummeringer publisert i etterkant av forrige handlingsplan, med fokus på tiltak for å fremme et sunt kosthold. Gruppen har også konferert med fagpersoner med kompetanse på forskning innen kostholdstiltak.
Foto: Pixabay Skrevet av Are Malvik Denne teksten er basert på foredraget Kosthold og mental helse holdt i forbindelse med PsykoAKTIV 30. oktober ved NTNU Dragvoll, og vil gjennom tre deler ta for seg temaene tarmen og hjernen, fett i kosthold og mental helse og demenslidelser og kosthold. De aller fleste har opplevd lavt blodsukker minst en gang i livet sitt. Pasienter med kronisk lavt blodsukker kan ha mange symptomer som irritabilitet, depresjon, bekymring og angst (Poleszynski & Mysterud, 2014). Hver og en av oss kan kjenne på beslektede symptomer 3-5 timer etter et måltid uten å ha spist noe i mellom. Den tradisjonelle metoden er å passe på at man spiser fem måltider om dagen før blodsukkeret blir for lavt. Men det finnes en annen metode som virkelig stabiliserer blodsukkeret og ikke gjør følelseslivet «matavhengig». Karbohydrater og til dels protein kan øke blodsukkeret og dermed utskillelsen av insulin som har i oppgave å senke det (Lieberman, 2014). Insulinet gjør en så god jobb at det senker blodsukkeret for mye så man får for lavt blodsukker en stund, spesielt etter et måltid med mye raffinerte karbohydrater.
Mange kjenner på dørstokkmila eller frykten for å ikke få det til. Du er ikke alene! Mange steder over hele landet finnes det tilbud om ulike aktiviteter som du delta på, enten alene eller sammen med andre. Snakk gjerne med fastlegen din eller andre i ditt nettverk/støtteapparat for å få tips, eller sjekk nettsiden til kommunen der du bor. Mange frivillige organisasjoner har også treningstilbud, enten gratis eller til lav kostnad. Har du en venn eller nabo du kan avtale å gjøre noe sammen med, kan det være en god start. Er du i en behandlingssituasjon for en psykisk helseplage kan treningskontakt eller andre type tilbud være tilgjengelig for deg. Spør fastlegen din! Kosthold Betyr hva jeg spiser noe for hvordan jeg føler meg, spør du kanskje. Mat kan være noe av det som gir trøst når ting er vanskelig. Og noen unngår mat, eller spiser lite når de har det tungt. Vi reagerer forskjellig. Mat og følelser er ofte knyttet sammen. Vi spiser ikke bare for å spise, men for å feire, kose oss, belønne og trøste oss.
Det som skjer med miljøet skjer også med oss mennesker. Bruken av antibiotika i dyreproduksjon tas opp av mennesker og gjør oss resistente mot virkningen av antibiotika. Studier har også vist hvordan miljøstoffer og sprøytemidler kan forstyrre hormonbalansen i mennesker. Forskere har vist cellulære og molekylære prosesser som ligger til grunn for kommunikasjonen mellom tarm mikrober og hjerneceller. Tarmen og hjernen kommuniserer direkte med hverandre slik at hva vi konsumerer får en direkte effekt på psyken vår. Selv om det finnes offentlige instanser som setter grenseverdier for eksponeringen til hvert enkelt sprøytemiddel, kjemikalie eller tungmetall fører totalmengden av disse til en helseskadelig cocktail. Det er kombinasjonen og totaleksponeringen som over tid utgjør en helserisiko. Mange av grenseverdiene har man også økt gradvis de siste tiårene, uten av de gjeldende kjemikaliene og tungmetallene har blitt sunnere av den grunn. Heller er det snarere motsatt om man studerer effekten av sprøytevernmiddelet Roundup på økosystemet det sprøytes inn i.
Sunday, 18 December 2022