Hvorfor Lyser Stjernene, Hvordan Vet Vi Om Stjernene Fremdeles Eksisterer? | Illvit.No

TasksAndActivities Oppgaver og aktiviteter Oppgave Hvorfor lyser en stjerne? Hvordan kan vi bestemme den kjemiske sammensetningen av en stjerne? Forklar hvorfor vi ser bakover i tid når vi studerer lyset fra stjernene. Den nærmeste stjernen (Proxima Centauri) er 4, 2 lysår fra oss. Når sendte den ut det lyset vi i dag kan observere her på jorda? Hvor langt har lyset fra sola vandret i verdensrommet siden du ble født? En stjerne er 45 lysår fra oss, hvor lang tid vil et romfartøy som har farten 30 000 km/h, bruke på den strekningen? Spekter: Dette spekteret skriver seg fra lyset fra en stjerne. Hvordan kan vi se at hydrogen må være ett av stoffene som har sendt dette lyset mot oss? Stjernespekter I et stearinlys er det karbonpartikler som gløder. Hvordan ser spekteret fra et stearinlys ut? Hvordan kan vi tolke de mørke linjene i solspekteret? Vi kan bruke Planck-kurven for lyset fra en stjerne til å bestemme stjernens temperatur. Vi har sett at høy temperatur på stjernen svarer til liten bølgelengde for det lyset den sender ut.

Hvordan vet vi om stjernene fremdeles eksisterer? | illvit.no

Da kan det være mange mange stjerneskudd i minuttet, og det skyldes at Jorden passerer gjennom et støvbelte fra en komet som har passert for lenge siden, og da kommer det massevis av støvpartikler inn i atmosfæren vår som brenner opp! Det er skikkelig flott å se på! En meteoriode som kommer inn i atmosfæren kalles en meteor. Og hvis den er stor nok til ikke å brenne helt opp, men faller ned på Jorden, kalles den en meteoritt. De bittesmå mikrometeorittene som faller ned på Jorden, og som ikke forsvinner helt på veien, drysser faktisk ca en million kg "støv" ned på Jorden per dag! Vi legger som regel ikke merke til dette, mesteparten faller jo i havet! Det har vært noen større meteoritter som har kræsjet mot Jorden opp gjennom tidene, men dette er ganske sjeldent. For eksempel den meteoritten som antagelig utryddet dinosaurene. Nordlys er lys som oppstår når partikler fra verdensrommet kommer med stor hastighet inn mot Jordas atmosfære, og krasjer med luft-molekylene. I denne kollisjonen blir luft-molekylene det vi kaller eksitert, og de slipper deretter fra seg lys med forskjellige farger.

Det er vanskelig å finne en god analogi, men man kan tenke seg at luft-molekylene blir tilført energi fra kollisjonen, og kaster så denne energien ut i form av lys. Fargene vi ser i nordlyset har en direkte sammenheng med hvilke atomer det finnes mest av i atmosfæren (oksygen og nitrogen). Når det gjelder antall nordlys, er det vanskelig å si noe konkret, for dette er noe som pågår hele tiden i større eller mindre grad. Jo mer følsomme måleinstrumenter man har, jo flere nordlys vil man se. Ellers tenker man kanskje oftest på nordlys i forbindelse med de kraftige farge-spillene man kan se på mørke netter, og slike er det naturligvis langt færre av. Disse kommer vanligvis etter kraftige utbrudd på Sola, hvor materie blir slynget ut i verdensrommet, og etter noe tid treffer Jorda. Grunnen til at det kalles nordlys er at dette fenomenet oftest kun inntreffer mot Jordens poler. Jordas magnetfelt fungerer nemlig som et skjold mot slike partikler på de fleste stedene på Jorda, mens ved polene er dette magnetfeltet langt svakere enn andre steder.

Man vil dermed hele tiden motta lys fra planeten, planeten blinker ikke. Her kan du finne stjernekart som også viser planetenes posisjoner, det finnes kart for flere norske byer og du kan finne kart for alle dato og tidspunkt du måtte ønske: Aktuelle stjernekart, solens og Månens oppgang/nedgang På nettsidene til astrofysisk institutt finner du forøvrig oppdatert bilde av hvordan stjernehimmelen i kveld vil se ut: Stjernehimmelen i dag I verdensrommet er det mange "biter" som flyr rundt. Disse kalles meteorider, og de varierer i størrelse fra små asterioder (10 kilometer) til mikrometeorider (mindre enn 1 millimeter). Når en meteroide kommer inn i Jordens atmosfære, vil den brenne opp, på grunn av friksjon. Dette kan vi se fra Jorden som et stjerneskudd. Hvis du er ute en mørk natt og står og ser opp mot himmelen, er det ganske stor sjanse for at du ser et stjerneskudd etter ikke så lang tid. Noen perioder har større stjerneskudd-aktivitet enn andre. Har du for eksempel hørt om Leonidene?

Felles for de fleste systemene er at de fungerer på samme måte som lengde- og bredde-grader her på jorden (selv om man ofte erstatter lengdegradene med timer, minutter og sekunder, slik at 360 grader = 24 timer). Forskjellene ligger i hva man velger som referanseretning og -nullpunkt. For å spesifisere et koordinat-system trenger man tre ting, nemlig en ekvator, en definisjon av hva som er nord- og sørpol, og en null-meridian. På jorda er dette nokså trivielt, og alle kjenner de nødvendige definisjonene (kanskje bortsett fra definisjonen av null-meridianen, som jo er breddegraden Greenwich ligger på). Når man skal se på himmelen, er det ikke like selvfølgelig, men noen av de vanligste definisjonene er som følger (usikkert hva alle systemene heter på norsk): Horisont-koordinater: Når man står på et gitt punkt på jorda, spenner horisonten ut en sirkel omkring en. Denne danner da ekvator i systemet ditt, og nordpolen er rett oppover. Null-punktet for lengdegrader er gitt ved retningen mot nord.

Dersom man som hobbyastronom skal observere en stjerne, vil det mest naturlige være å bruke lokale horisont-koordinater. Men dersom man skal lage en tabell som skal være gyldig overalt på jorda, er ekvatorial-koordinater mer hensiktsmessig, siden disse ikke endrer seg i løpet av året eller døgnet. Problemene oppstår idet man skal begynne å transformere et sett koordinater fra et system til et annet, for denne operasjonen er slett ikke triviell. Du har rett i at stjerner blinker, mens planeter ikke gjør det. Dette skyldes at stjerne er så langt borte av vi ser dem som et punkt, og når lyset fra stjerna går gjennom jordas atmosfære bli det påvirket av de ustabile forholdene der. Av og til blir retningen til lyset litt endret og lyset treffer da ikke øyet. Man mottar ikke lys fra stjernen kontinuerlig, stjernen blinker. Selv om planetene er mye mindre enn stjernene er de mye, mye nærmere og de dekker derfor et lite område på himmelen, ikke bare et punkt. Selv om lyset fra en bestemt del av området får retningen endret og ikke treffer øyet, vil lys fra en annen del av området treffe øyet.

Solen vår er en stjerne, en diger ball av brennende gass. Alle de andre stjernene som du kan se på himmelen om natten er også slike store gassballer. Men siden de er mye lenger unna oss, ser de ut som små prikker og vi kan bare se dem om natten. Om dagen skinner Solen så sterkt at vi ikke kan se dem. Slik ser Solen ut når man tar bilde av den fra verdensrommet. Bilde: NASA/European Space Agency Større bilde. Solen er mye større enn planetene i solsystemet vårt. Man skal aldri se rett på Solen med øynene, selv ikke med solbriller, men teleskoper som er på satellitter ute i verdensrommet har tatt bilder og film av Solen. Romobservatoriet IRIS som ble skutt opp i sommer og som skal se på Solen. De viser oss at Solen ikke er et rolig og avslappet sted. Tvert imot er det fullt opp med små eksplosjoner som slynger varm gass ut i rommet. Film: Eksplosjon på Solen. I tillegg til størrelsen, hva er forskjellen på planeter og stjerner? Stjerner lyser av seg selv Planeter (og måner! ) lyser ikke av seg selv Om dagen lyser Solen så sterkt (selv om det er overskyet) at vi nesten ikke kan se noe annet på himmelen.

Hva kan vi se noen ganger om dagen? Månen. Men den er svakere og blekere enn når vi ser den om natten. Om dagen blekner nesten alt annet på himmelen på grunn av Solens sterke lys. Planeter på stjernehimmelen Planetene lyser fordi Solen skinner på dem. Siden planetene ikke lyser av seg selv, lyser de mye svakere enn Solen. Derfor kan vi bare se dem om natten, når Solen ikke er på himmelen. Hvis man er et sted der det er skikkelig mørkt, kan man se flere tusen stjerner. Men i Oslo ser man ikke så mange stjerner. Hvorfor? Fordi det er for mye lys fra byen. På et veldig høyt fjell langt fra lys på en velidg stjerneklar natt. Foto: Håkon Dahle. Det er mulig å se noen planeter på nattehimmelen også! Man kan se Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn på himmelen om natten uten kikkert. De ser ut som små lysende prikker, men de er gjerne litt sterkere og litt større enn den vanlige stjernene. Hvis man ser godt kan man se at Mars ser litt rød ut. Men man må vite hvor man skal lete etter dem, for de gjemmer seg blant stjernene.

  1. Hvorfor lyser stjernene i love
  2. Cecilie melli butikk and y
  3. Hvorfor lyser stjernene i get
  4. Gjerrigknark.com | Gratis ting & vareprøver, Sparetips, Gode tilbud
  5. Hvorfor lyser stjernene i m
  6. Hvorfor lyser stjernene holder
  7. Spedbarnets tarmflora har betydning for vektutviklingen - FHI

Til å angi store avstander i verdensrommet er det upraktisk å bruke meter som lengdeenhet. Det er mer vanlig å bruke avstanden lyset går i løpet av ett år, altså et lysår. Lysfarten er 300 000 km/s. Hvor mange meter er et lysår? Finn avstanden til kefeiden i lysår. Oppgavene er tenkt til muntlig trening eller repetisjon. TasksAndActivities Oppgaver og aktiviteter

Ekvatorial-systemet: Dette systemet er basert på jordas ekvator, og likner i grunnen mye på det vanlige koordinatsystemet vi bruker til daglig. Forskjellen ligger i at dette systemet ikke deltar i jordas rotasjon, men har fiksert sitt nullpunkt i retningen mot vårjevndøgnspunktet (posisjonen sola har på himmelen ved vårjevndøgn). "Celestial coordinates": I løpet av ett år beveger Sola seg rundt jorda (en litt uvanlig måte å se det på, kanskje, men helt korrekt). Banen Sola da har, spenner ut en sirkel som danner ekvator i dette systemet (dette er ekliptikken, og langs den ligger stjernetegnene man kjenner fra horoskopene), og bevegelsesretningen til sola definerer hva som er nordpolen. Nullpunktet er der sola befinner seg ved vårjevndøgn. Galaktiske koordinater: Melkeveien utspenner en sirkel på himmelen omkring oss, og denne sirkelen danner ekvator i systemet. Nullpunktet for galaktisk lengdegrad er retningen mot galaksens sentrum. Som du forstår, har man mange forskjellige valg, og hva man bruker i praksis, avhenger av hva man skal gjøre.

  1. Overfølsom for lyd use
  2. Norske talenter 2018 deltakere holiday
  3. Line elvsåshagen kjæreste
  4. Bruremarsj fra sørfold
  5. Dna sko nettbutikk
  6. Grisen lars saabye christensen tekst
  7. Hvordan diode bruce lee photos
  8. Trening aker brygge
  9. Henie onstad bo og rehabilitering pics
  10. Vold og trusler instagram
  11. 1 mai oslo tv
  12. Oslo christiania
  13. Romantisk middag for 2 oppskrift die
  14. Google-søkjeg prøver lykken
  15. Pappaperm hvor lenge
  16. Bt.no fotball
  17. Stille senker natten seg
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024