Hva Er Tinnitus / Hva Er Årsaken Til Tinnitus
For mange kommer tinnitus snikende over flere år, mens andre kan få det etter en konsert eller hvis en nyttårsrakett har eksplodert for nærme. Den vanligste årsaken til tinnitus er faktisk ørevoks. Hos fire av ti som har fått kronisk tinnitus er årsaken støyskade, og spesielt barnehageansatte, jegere og aktive konsertgjengere er utsatt. For andre kan årsakene være Alder Stress Hodeskade og nakkesleng Medikamentbruk Mèniéres sykdom Kronisk mellomørebetennelse Otosklerose Høyt blodtrykk Nedsatt hørsel, selv om hørselstap og tinnitus ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre Kan jeg bli kvitt tinnitus? Det er viktig at du oppsøker fastlegen din, slik at dere kan finne årsaken(e) til tinnitusen. I de fleste tilfellene er den enkel å behandle og kan forsvinne nær sagt av seg selv, som for eksempel å skylle ut ørevoks. I andre tilfeller finnes det ingen behandling, kun hjelpemidler - det finnes dessverre ingen medisiner som hjelper deg å bli kvitt øresus. Etter undersøkelsen hos fastlegen blir du eventuelt henvist videre til hørselstest, utredning og behandling hos en øre-nese-hals-spesialist eller audiograf.
Remedies
Semantisk minne: Husker du byene i Belgia? Foto: Nyhetsspiller / Scanpix Dette er kunnskapsminnet vårt, her lagrer vi det vi har lært gjennom skole og studier, og mer rene faktakunnskaper. Det er det semantiske minnet som gjør at vi husker gangetabellene, bokstavenes betydning, slaget på Stiklestad, og at London er hovedstaden England. Jo mer vi har gruppert og systematisert denne kunnskapen, jo lettere er den å huske. Eksempler på slike grupperinger kan være tall, bokstaver, land, språk, dyr og fugler. Prosedyreminne: Denne typen minne tar vi i bruk for utføre arbeidsoppgaver som å lage mat, logge på datamaskinen, handle på butikken osv. Ofte er dette arbeidsoppgaver vi gjør nesten automatisk, eller på ren rutine. Uten prosedyreminne hadde vi ikke husket hvordan vi skulle utført slike handlinger, selv om vi har gjort dem utallige ganger før. Persepsjonsminne: Vi har lett for å huske lukter. Foto: Mari Hvamb / NRK Via sansene våre syn, hørsel, berøring, lukt og smak, føres kontinuerlig en mengde informasjon til hjernen.
Hva skjer med hjernen når minner lagres? Hør intervju med neurobiolog og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, John Storm Mathisen: LYD: Slik virker hukommelsen Det er hukommelsen som gjør det mulig å lære nye ting, og å dra nytte av tidligere erfaringer. Uten hukommelse hadde vi ikke en gang hatt et bevisst forhold til vår egen identitet. Den er også viktig for at vi skal kunne ta vare på oss selv, og unngå farer. Hjernen er som et arkiv Hjernen sorterer det vi husker. Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX Hjernen vår kan sammenlignes med en database. Her lagres informasjon av alle slag; lukter, lyder, opplevelser, faktakunnskap, erfaringer og innlærte handlinger. Kontinuerlig mottar vi slik informasjon. En del av denne er vi oss bevisst at vi bruker, slik som faktakunnskap og erfaringer (eksplisitt hukommelse). Mens andre handlinger utfører vi på ren rutine, uten at vi egentlig tenker over det, for eksempel å lese, eller å skrive (implisitt hukommelse). Noe husker vi bare et par sekunder (kortidshukommelse), mens andre ting blir lagret i årevis (langtidshukommelse).
- Hva er tinnitus medications
- Hva er tinnitus relief
- Hva er tinnitus clinic
Ved hjelp av hukommelsen blir signalene tolket. Med det samme vi kommer inn døra, vet vi at den liflige duften fra kjøkkenet betyr nybakte boller. Uten at vi egentlig tenker over det, kjenner vi igjen bjellen til isbilen, og vi vet at straks at den sviende smerten betyr at vi har brent fingrene. Persepsjonsminnet i en frisk hjerne jobber så godt som uavlatelig med å tolke omgivelsene våre. Emosjonelt minne: Disse minnene inneholder ofte sterkt ladede elementer, og er knyttet til følelsene våre. Det er ikke lett å glemme den første stormende forelskelsen, eller sorgen du hadde som barn da hamsteren døde. Med årene viskes kanskje de faktiske detaljene rundt hendelsen bort, men minnet om følelsen sitter igjen. Prospektivt minne: Det er viktig å planlegge. Foto: NRK Denne formen for hukommelse kan vi også kalle framtidsminne. Den er vår innebygde huskelapp for ting vi skal gjøre i framtida. Det prospektive minnet lar oss ikke glemme at vi skal til tannlegen i morgen. Det hjelper oss å huske at vi skal besøke tante neste lørdag, og betale regningen i tide.
I det prospektive minnet lagrer vi også håp, drømmer og planer for framtida. Kunnskapsbærer En god hukommelse har vært viktig til alle tider. Steinaldermenneskene måtte huske hvor de beste jaktforekomstene var, og hvor de kunne finne ly for vind og vær. Vikingene lærte seg båtbyggerkunsten, og sjøveiene til kontinentet. Kunnskap det var viktig å ta vare på både for å finne fram når de reiste ut, og for å kunne vende hjem igjen. I middelalderen blomstret folkevisene, fortellertradisjonen, og ikke minst den religiøse kunnskapen, det forutsatte en god hukommelse. Den ble foredlet ved hjelp av rim, regler, fortellerteknikker og gjentakelser. Redskaper vi fortsatt bruker for å huske bedre. Antikken Sokrates ivret for å trene hukommelsen. Foto: Wikipedia I antikken ble det også lagt stor vekt på å lære seg teknikker for en bedre hukommelse. Talekunsten, retorikken, sto høyt i hevd. For å bli en god retoriker, var det viktig å ha redskaper for å huske det man skulle si. Man måtte derfor lære seg å memorere, og personer med god hukommelse vakte stor beundring.
Så viktig var det å lære seg slike husketeknikker, at Sokrates (470-399) var bekymret for at memoreringskunsten kunne gå i glemmeboken dersom det skrevne ord ble for mye brukt. Les mer om hukommelse: mer om hukommelse Kilder: Peter Wetterberg – Hukommelsesboken Jo Iddon/Huw Williams – Bedre hukommelse
Friday, 6 January 2023