Norske Krigsseilere Under Andre Verdenskrig | Krigsseilere - Arkivverket

"Krigsseiler" brukes ofte som betegnelse på sjømenn som har seilt i utenriks handelsfart i krigstid. For krigsseilere som var tilknyttet den norske handelsflåten under andre verdenskrig (1940-1945) finnes det ofte bevart enkelte opplysninger, for eksempel om fartstid og tildeling av utmerkelser Handelsflåten under krigen - Nortaship Ved inngangen til 1940-tallet var den norske handelsflåten den fjerde største i verden. Etter okkupasjonen av Norge 9. april 1940 ble flåten samlet i én organisasjon, The Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship). Handelsflåten var under alliert kontroll, og fraktet blant annet krigsmateriell, drivstoff og forsyninger. Det er estimert at mer enn 30 000 sjømenn var del av den norske handelsflåten i løpet av andre verdenskrig. Informasjon knyttet til den enkelte krigsseiler kan finnes i Riksarkivet. En del informasjon om enkeltpersoner tilknyttet den norske handelsflåten finnes også på nettsidene til Krigsseilerregisteret. På nettstedet finner du også mye informasjon om skip og sjøfolk i den norske handelsflåten i krigsårene.

Lyrics

  1. Tomta på Bygdøy - Dagbladet
  2. TEST: Uoriginalt blekk fra inky.no - DinSide
  3. Læreplan i samfunnsfag
  4. Norske krigsseilere under andre verdenskrig jackson
  5. Laer norsk
  6. Norske krigsseilere under andre verdenskrig o
  7. Norske krigsseilere under andre verdenskrig m

Begravelse av falne fra de norske panserskipene Norge og Eidsvold som ble torpedert og senket i Narvik havn 9. april 1940. Copyright: Stiftelsen Arkivet/Ole Jespersen Tallene for omkomne varierer stort i kildene, både når det gjelder norske og utenlandske sjøfolk. Følgende er fra standardverket om krigsseilerne. Hentet fra boken: Handelsflåten i krig 1939-1945. Krigsseiler. Krig, hjemkomst, oppgjør. bind 4. Av Guri Hjeltnes, Oslo 1997: 414. "Ikke alle kom hjem fra sin innsats om bord på norsk handelsflåte. Det fant sted vel 10 000 dødsfall blant norske statsborgere i årene 1940-1945. Den aller største gruppen døde var sjøfolk i handelsflåten. Samlet tap av mennesker ved krigsforlis fra 3. september 1939 til 8. mai 1945: Tap [av menneskeliv] fra 3. 9. 1939 til 8. 4. 1940. Besetning: 377 nordmenn. Passasjerer: 16 nordmenn. Tap [av menneskeliv] fra 9. 1940 til 8. 5. 1945, hjemmeflåten. Besetning: 626 nordmenn. Passasjerer: 432 nordmenn. 1945, uteflåten. Besetning: 2208 nordmenn og 906 utlendinger.

Passasjerer: 11 nordmenn og 71 utlendinger. Samlet tap: besetning 3211 nordmenn og 906 utlendinger, og passasjerer 459 nordmenn og 71 utlendinger. Også den del av flåten som kom under tysk jurisdiksjon, hjemmeflåten, led store tap - mer enn 1000 mennesker omkom ved krigsforlis. Men aller størst var tap av menneskeliv om bord i uteflåten - 2585 norske sjøfolk omkom i krigsforlis. I tillegg er det verdt å merke at en stor andel utenlandske sjøfolk på norske skip omkom, 977 mennesker. Etter krigen innløp også meldinger om dødsfall blant sjøfolk av andre årsaker enn krigsforlis, i alt 1324 sjøfolk. Av disse omkom 385 ved alminnelige forlis, drukning eller andre ulykker om bord, 148 ved ulykker i land, 37 begikk selvmord og 570 døde på grunn av sykdom, hvorav i underkant av 100 døde av tuberkulose. Det må presiseres at ikke alle disse dødsfallene var ekstraordinære, dødsfall blant sjøfolk har alltid funnet sted også i fredstid og ofte under land. Marinen mistet i krigsårene 46% av sitt mannskap, 923 døde.

Tekst

Norske krigsseilere gjorde en stor innsats under andre verdenskrig. Her får deler av mannskapet på M/S Talabot (en del av Nortraships flåte) utdelt British Empire Medal av admiral J. S. Ritchie. Foran ses Margit Johnsen fra Ålesund, også kjent som Malta-Margit. M/S Borgestad ble senket det tyske panserskipet «Admiral Hipper» utenfor kysten av Portugal 12. februar 1941. Alle de 31 personene om bord omkom. D/S Blink ble torpedert 9. februar 1942. Bare seks personer overlevde. En krigsseiler er betegnelsen på et besetningsmedlem om bord i norske handelsskip under de to verdenskrigene. Første verdenskrig Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men likevel ble i alt 647 handelsskip torpedert eller minesprengt med tap av rundt 1500 sjøfolk. Minnehallen i Stavern ble reist i 1926 som nasjonalmonument til minne om sjøfolk som gikk tapt under første verdenskrig. Andre verdenskrig Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten.

Frem til freden i 1945 mistet ca 3700 krigsseilere i uteflåten livet og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis var 199 skip og 1133 personer, av disse 441 passasjerer. Norske myndigheters behandling av krigsseilerne etter krigen har vært sterkt kritisert, og det tok mer enn 25 år før deres innsats ble akseptert. Les mer hos Store norske leksikon Eksterne lenker Litteratur Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig, 2003, 2 b., Finn boken i bibsys. Nilsen, Tore L. og Atle Thowsen Handelsflåten i krig 1939-1945. Les boken hos Nationalbiblioteket. Handelsflåten i krig 1939-1945 Bind 1. Atle Thowsen (1992), Nortraship: profitt og patriotisme Finn boken i Bibsys. Handelsflåten i krig 1939-1945 Bind 2. Bjørn Basberg (1993) Nortraship - alliert og konkurrent. Finn boken i Bibsys. Handelsflåten i krig 1939-1945 Bind 3. Guri Hjeltnes (1995) Sjømann, lang vakt Les boken hos Nationalbiblioteket. Handelsflåten i krig 1939-1945 Bind 4. Guri Hjeltnes (1997) Krigsseiler: krig, hjemkomst, oppgjør.

Farer Det var ikke bare kapteinene på handelsskipene som utviste snarrådighet og heltemot. Det var slettes ikke uten risiko å jobbe og leve om bord et norsk handelsskip under krigen. 473 skip gikk tapt og det antas at omtrent 3700 krigsseilere mistet livet under andre verdenskrig. På det åpne hav var det ingen steder å gjemme seg dersom tyske styrker dukket opp, både i form av skip, fly og ubåtangrep. Mange krigsseilere følte enorm hjelpeløshet og forsvarsløshet i møtet med frykt og en voldsom død, noe vi i dag kjenner som post-traumatisk stress (PTSD). Disse traumene satt så hardt i mange besetningsmedlemmer at det fikk tilnavnet Krigsseilersyndrom. Mangelen på kommunikasjon mellom krigsseilere og familien der hjemme førte også til en ekstra usikkerhet som preget livet ombord. De viktige forsyningsrutene Den norske handelsflåten seilte over hele verden under andre verdenskrig, men det anslås at en av de viktigste rutene var mellom USA og Storbritannia. Her ble det fraktet krigsmateriell samt drivstoff og andre varer i store mengder mellom USA og de allierte, og det anses i dag som vårt lands viktigste bidrag til seieren de allierte hadde over den Nazi-regimet.

Omkomne norske sjøfolk 1939-1945 - Krigsseilerregisteret

Regner vi sammen handelsflåtens og marinens omkomne, blir tallet vel 4134 døde - det vil si at nær halvparten av Norges krigsdødsfall under 2. verdenskrig var knyttet til sjøens folk. Kilde: Backer 1948, Krigsforliste norske skip, 1949". I boken, Rosendahl, Bjørn Tore (Red. ) (2015) De var også krigsseilere. Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig. Kristiansand: Stiftelsen Arkivet, er det gjennom forskning dokumentert 953 omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip. Dette tallet viker fra tallet oppgitt i kilden ovenfor.

Krigsseilere fikk lenge svært lite oppmerksomhet i Norge, noe som har blitt sett på av mange som utrolig urettferdig. Hos Store Norske Leksikon kan vi lese at en krigsseiler blir definert som et besetningsmedlem om bord norske handelsskip under de to verdenskrigene. Dette var farlig og usikkert arbeid. Svært mange sjømenn hadde lite eller ingen kontakt med familiene sine hjemme i Norge etter krigens utbrudd og det var vanskelig og tidkrevende å sende informasjon frem og tilbake. Ved tilbakekomst ble også mange spurt om hvor de hadde vært under krigen og de fikk lite anerkjennelse for sitt tapre arbeid. Snarrådige Da andre verdenskrig brøt ut hadde Norge en av verdens største og mest moderne flåte. Både tyske og allierte styrker var svært interesserte i å få den norske flåten på sin side, men snarrådige kapteiner valgte å ikke gå i land i et okkupert Norge, og satte heller kursen for andre allierte havner. Stadige avvisninger til nazistene holdt også mange skip ute av nazistenes hender, og det ble opprettet viktige ruter over særlig Atlanterhavet, men også i Middelhavet, Stillehavet og Indiahavet.

Hvilke opplysninger har vi? Dersom du søker informasjon om enkeltpersoner som var krigsseilere under andre verdenskrig, kan det finnes opplysninger i Riksarkivet. Vi behandler i hovedsak henvendelser knyttet til to typer opplysninger: Ex-Gratia-utbetaling, samt fartstid fra andre verdenskrig Dokumentasjon på tildeling av medaljer eller utmerkelser Ex-gratia-utbetaling og fartstid fra andre verdenskrig Mange av krigsseilerne fra andre verdenskrig og deres pårørende søkte om ex-gratia-utbetaling i 1972. Ex-gratia-utbetaling var en økonomisk kompensasjon for risikoen krigsseilerne ble utsatt for i perioden juli 1940 til juni 1945. I søknaden finnes som regel et kravskjema og en liste over fartstid. Fartstidslistene gir informasjon om hvilke skip den enkelte krigsseiler har vært tilknyttet, og i hvilken periode. I de tilfellene der det ikke finnes noen søknad om ex-gratia-utbetaling, kan informasjon om fartstid også være registrert i et eget kartotek, London-registeret. Ved henvendelser knyttet til fartstid for krigsseilere, undersøker vi som hovedregel både om det finnes et London-kort og en ex-gratia-mappe.

Det skulle ta over 25 år før krigsseilernes innsats i det hele tatt ble anerkjent. Beklagelse fra forsvarsministeren I 2013 kom det for mange omsider en offentlig beklagelse fra daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Uttalelsen kom et år etter at boken «Skogsmatrosen» ble gitt ut. Boken er skrevet av Jon Michelet og omhandler nettopp det tøffe livet til krigsseilerne. Oppmerksomheten rundt boken ga vind i seilene og endelig kunne krigsseilere og deres familie oppleve anerkjennelse og heder knyttet til deres innsats. I dag jobber blant annet Samlerhuset, Stiftelsen Arkivet og Lillesand Sjømannsforening med å lage et komplett register over alle krigsseilere som seilet på norske skip.

  1. Kjøp på nettoyer
  2. 13 år jenter
  3. Forhøyet kreatinin nivo slider
  4. Playstation 4 spill barn
  5. Bønn i hinduismen
  6. Navnelapper best i test 2015
  7. Hvor lang tid tar det å bli edru for sale
  8. Musikkens dag oslo hotels
  9. Lammekjøtt i ovn login
  10. Avkriminalisering av narkotika 2010 qui me suit
  11. Kinsarvik camping hytter island
  12. Norwegian vekt håndbagasje 1
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024