Ivar Aasen Bøker

Motivasjon I Skolen

Det er skolestart og et tilbakevendende tema handler om at barn og unge må tvinges på skolen for å klare å gjennomføre sin utdanning og bli gode og samfunnsnyttige borgere. Denne holdningen er gjennomgående den eneste gyldige selv om noen forsøker å ta til motmæle. Dessverre uten å lykkes. I tillegg er denne holdningen rettet mot en utsatt gruppe elever som av forskjellige grunner sliter med oppmøte. Det store flertallet som ikke sliter og som faktisk klarer å møte opp uansett blir sånn sett ikke berørt. Problemet med frafall gjøres stort og tiltaket blir ukritisk mer tvang. At resultatet for de som sliter med å møte risikerer å bli at de ikke får karakterer og faller ut av skolen er det få som enda har ofret så mye tid på. Jeg vil her skrive litt om motivasjon og hva som faktisk får elever til å yte sitt beste. YTRE MOTIVASJON Gjør leksene, ellers lærer du ikke noe og får dårlige karakterer Møt opp ellers så får du straff. Kalles skoleplikt. Gjør som læreren sier ellers så straffer det seg på karakterene Læreren vet best hva som er best for deg Ytre motivasjon består av mulig straff eller belønning i hovedsak.

  1. Build
  2. Elevene har svart: Slik synker motivasjon, trivsel og støtte fra lærerne
  3. Arbeidsmotivasjon – Store norske leksikon
  4. Folkehøgskole gir motivasjon for læring

Build

24. 10. 2018 Elevmotivasjon er en vesentlig faktor for å lykkes i skolen, men betydningen av hardt arbeid bør ikke underkommuniseres. Rita Helgesen (Lektorbladet 5-2018) Jo bedre elevene er faglig, jo færre tilbakemeldinger får de. For noen år siden hadde jeg en klasse på Helse- og Oppvekstfag (HO) i norsk. I klassen var det femten elever. Mange av dem hadde et anstrengt forhold til skolen, og motivasjonen for norskfaget var ikke den beste. Det var dysleksi, sosiale og psykiske problemer, flere hadde et annet morsmål enn norsk. Det var historikk med skulk og stort fravær og manglende vurdering i fag fra ungdomsskolen. Et par av elevene hadde prøvd seg på videregående før, men hadde sluttet underveis. Utgangspunktet er ikke spesielt uvanlig, dette hadde jeg opplevd før. Hvilke muligheter hadde jeg som norsklærer til å oppfylle skolens visjon om å skape «lærelyst for livet» og å «se det beste i hver enkelt»? I samarbeid med gode kollegaer – både faglærere, rådgivere og PPT – viste det seg at det ikke er umulig å skape godt klassemiljø, interesse for fagene og mestring.

Kåseri om skole og lekser. Tidlig mandags mårran. Du e gørrtrøtt og ligg enda i senga. Men du må, MÅ, gå på skolen. Etter 10 minutters slapp drøying klare du til slutt å dræge deg opp fra den grusomt deilige senga di. Koffer så jævla tidlig? Mordi står å gnæg og kjefte som en illsint lemmen om at du må kjappa på så du rekk bussn. Greit nok. Du går på den innesperra og illeluktanese bussn som hompe av gårde og gjør alt i sin makt for å treffe hvert eneste hull som veien har å by på. Endelig når du e kommet fram til den elskede skolen må du bare springe opp i timen å jobbe. Du jobbe å svette som en gris der du sitt å gjør alt du kan for å bli ferdig me de hersens oppgavan! Latterlig. Teit. Du klare så vidt å bli ferdig me oppgavan dine før timen e ferdig. Friminutt, endelig. 5 minutt har du på deg til å springe ned folk som en idiot for å være presis til neste time. Du rekk vell kanskje å trø inn en svett brødskiva i kjeftn mens du spring maraton me dine andre klassekamerata? Du rekk akkurat å innse at du har tatt me deg feil bok før du når frem til neste time.

Elevene har svart: Slik synker motivasjon, trivsel og støtte fra lærerne

Det er en signifikant og substansiell sammenheng mellom undervisningskvalitet og elevresultater i Sverige og Norge både i 4. klasse. Høyt-presterende elever får mindre feedback i realfag Motivasjon for fag handler om interesse for faget, å bli sett og få tilbakemeldinger av læreren. Det handler også om å ha tro på egne ferdigheter. PISA-resultatene i perioden 2006-2015 viser at elevenes interesse for og tro på egne ferdigheter i naturfag har økt i Norge, Sverige og Danmark, mens den har gått ned i Finland. Gutter tror de er bedre enn jenter, men testene viser at de ikke er det. Kan dette ha sammenheng med hva slags tilbakemeldinger elevene får? Bent Sortkær fra Aarhus Universitet har med utgangspunkt i PISA-resultatene påvist at 15-åringer i naturfag får svært ulik tilbakemelding. Gutter og lavt presterende elever får mest feedback. Minoritetsspråklige elever får mer enn de innfødte, særlig i Sverige. Jo bedre elevene er faglig, jo færre tilbakemeldinger får de. Her utnyttes med andre ord ikke læringspotensialet hos alle elevene, og lærernes tilbakemeldinger til elevene favoriserer enkelte grupper.

Anne Torhild Klomsten er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring (IPL). Hennes interesse ligger i å utforske hvilken betydning psykisk helse som eget fag i skolen kan påvirke elevenes motivasjon, læring og trivsel. Einar M. Skaalvik er professor emeritus ved IPL. Sidsel Skaalvik er professor emerita ved samme institutt. Deres forskningsinteresser knytter seg dels til skolens læringsmiljø og elevenes læring, selvoppfatning, motivasjon og trivsel, og dels til skolens arbeidsmiljø og betydningen for lærernes mestringsforventninger, engasjement og trivsel, men også stress, utbrenthet og motivasjon for å forlate læreryrket. Marit Uthus er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Hennes primære interesse er elevene med spesielle behov og betingelser for at de skal oppleve motivasjon, mestring og tilhørighet i en skole for alle. Jan Arvid Haugan er førsteamanuensis ved IPL. Lena Buseth er universitetslektor ved IPL. Hun har en lang bakgrunn som kreftsykepleier.

Arbeidsmotivasjon – Store norske leksikon

MOTIVASJON Gunn Imsen: Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi Del IV To forskjellige verdener! • Skolen i Kenya/Zimbabwe/Malawi • Skolen i Norge • HVORFOR? Kari Spernes - HiØ Definisjon: • Motivasjon er det som • Forårsaker handling hos individet • Det som holder denne aktiviteten ved like • Det som gir aktiviteten mål og mening • Motivasjon brukes i forbindelse med målrettede handlinger.

Folkehøgskole gir motivasjon for læring

Jeg vil at alle elevene skal få snakke og samarbeide. I tillegg bør alle elevene være engasjert samtidig mye av tiden. Derfor trenger jeg å lære om hvordan alle kan samhandle samtidig. Her blir klassefellesskapet viktig. For å være aktive i timen, trenger elevene å føle seg trygge på både lærer og medelever. Vi må utvikle klassemiljøet sånn at det er positivt å delta, og læring er bra. Klassen skal være et inkluderende fellesskap der alle er fullverdige deltakere. En kultur der alle er verdifulle, læring og innsats er positivt, og der det ikke er flaut å ta feil. Teambuildingsaktiviteter på begynnelsen av skoleåret/praksisperioden kan være en praktisk måte å gjøre det på. For å ikke miste undervisningstid, kan aktivitetene ha faglig innhold. Den delen av den sosiokulturelle tilnærmingen som nok er mest utfordrende for meg, er at jeg skal vite hvor alle elevene er, og treffe dem i den nærmeste utviklingssonen deres. Det virker vanskelig nok hvis jeg har klassen hver gang fra begynnelsen av skoleåret, og blir nok enda vanskeligere når en elev har vært borte og kommer tilbake.

  • Motivasjon, psykisk helse og frafall i skolen – Forskning – Institutt for pedagogikk og livslang læring - NTNU
  • Lånekassen - Helsefag og autorisasjon
  • Motivasjon og lærelyst - Klasseledelse - Skole - Læringsmiljøsenteret

Mestringsfølelse kan gi innvirkning på både motivasjon og styrket selvbilde eller selvtillit. – Alternativene til å ha «rett til videregående utdanning» er kanskje ikke mange. Ungdommene jeg intervjuet valgte folkehøgskole. Jeg tror ungdom trenger flere opplevelser i verden, ikke bare teori om verden. Gjennom å bruke kroppen får en ferdigheter. Gjennom ferdigheter og erfaring, kommer så refleksjon. Slik lærer man bedre hvem man er, og hvilke egenskaper man har, avslutter Barmen. Les hele masteroppgaven.

Arbeidsmotivasjon betegner de faktorene som setter i gang og styrer arbeidsrelatert atferd. Arbeidsmotivasjon påvirker hva man gjør, og hvilken innsats man legger ned for å få til en arbeidsoppgave. Slik vil arbeidsmotivasjon påvirke folks prestasjoner og produktivitet i arbeidslivet. Det er derfor viktig å forstå hva som skaper arbeidsmotivasjon hos ulike mennesker. Det finnes mange teorier om hva som påvirker arbeidsmotivasjon, og hvilke insentiver som fungerer best når det gjelder å motivere arbeidstakere. Som for motivasjon generelt skilles det gjerne mellom indre og ytre insentiver, som igjen kan skape indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon handler om at man motiveres til innsats av å oppleve at arbeidet er meningsfylt, interessant og gir glede. Ytre motivasjon snakker vi om når atferden er rettet mot å oppnå en form for ytre belønning eller konsekvens. Trekk ved både person og situasjon vil påvirke hva som er mest effektivt som motivasjon. Indre motivasjon viser seg imidlertid ofte å henge sammen med bedre prestasjoner.

Saturday, 17 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024