Stemmene I Flåklypa / Stemmene I Herfra Til Flåklypa

Solan, Ludvig og Reodor Felgen skal ringe julen inn i den helaftens dukkefilmen Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa. I filmens første trailer, som ble sluppet i dag, får vi en smakebit på Kjell Aukrust s folkekjære karakterer. De møter på massive naturkrefter – forårsaket av intet annet enn Felgens hjemmesnekra snøkanon. Solan, Ludvig og Reodor Felgen er tilbake. Det nærmer seg jul, og det Ludvig ønsker seg mest av alt er snø. Men når Reodor lager verdens kraftigste snøkanon, og den havner i hendene på Flåklyparedaktør Frimand Pløsen som mest av alt i hele verden ønsker seg ny snørekord, da må Solan og Ludvig ordne opp. Alene. Reodor er forsvunnet, og ute raser en stadig verre snøstorm. For å tukle med naturen, det er farlig det. – Nordisk Film I tillegg til skumle naturkrefter byr traileren på en nostalgisk gjenforening med karakterene de fleste av oss ble kjent med i Ivo Caprino s mesterverk Flåklypa Grand Prix. Dukkeanimasjonen er noe mer plastisk og finpolert enn Caprinos, men i det store og hele er det godt å se at Solan, Ludvig og Felgen returnerer i noenlunde gjenkjennelig stil.

1. Flåklypa grand
2. Hvem har

Flåklypa grand

I et forsøk på å gjøre det mindre langtekkelig og kjedelig å lære opp kunstig intelligens i dialog med ekte mennesker – hvor man fort kan bli lei av at AI-en stiller spørsmål om omtrent alt man tar opp – prøver den kunstige intelligensen seg frem ved å pusle sammen forskjellige biter av informasjon. Den kan bygge samtalen videre på antagelsene om at for eksempel matretten nasi goreng høres indonesisk ut, og derfor er indonesisk – og siden du sier at du skal spise nasi goreng, antar den at det er mat. Men det den kunstige intelligensen ikke avslører, er at den i realiteten ikke er helt sikker på hva du mener. Forskernes nye metode går ut på at den kunstige intelligensen ikke stiller direkte spørsmål om hva du mener, men prøver å lære ved å føre samtalen videre – basert på antagelser. Later som at den vet I eksempelet fra Osaka University ville den for eksempel teste ut om den har rett ved å late som at den vet nøyaktig hva du mener med for eksempel nasi goreng, og bare svare «Det har åpnet mange bra indonesiske restauranter i området».

Foto: Helge Mikalsen / VG – Fantastisk billedkunstner Men nå handler det om Kjell Aukrust sitt Flåklypa-univers, som for alvor fikk status som folkekjært da Ivo Caprino sin dukkefilm «Flåklypa Grand Prix» traff norske kinolerret i 1975. Les også: Caprino reagerer på nye Flåklypa-filmer – Jeg kan ikke si at jeg «dyrker» det, det gjør jeg nesten ikke med noen ting. Men det var del av min oppvekst, og det er vel et bakteppe i alle nordmenns univers, sier Gimle, og fortsetter: – Aukrust var en fantastisk god billedkunstner. les også Filmanmeldelse: «Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa» Bekymringsfull type Høstens film, «Månelyst i Flåklypa» tar for seg et nytt, internasjonalt månekappløp, der oppfinneren Reodor Felgen leder an, med Solan og Ludvig som trofaste astronauter. Gimle gir stemme til en av de originale karakterene fra Flåklypa Tidende, Vigfus Skonken. En byråkrat som mener Norges fremtid etter oljen ligger i et stoff som finnes på månen. – Han er jo egentlig en sånn tørrpinn. En tørr byråkrat med en sterk vilje og et sterkt ego, og en personlighet som kanskje ikke kommer frem før på slutten.

Hun er nå produsent i Medieoperatørene, som har produsert en rekke prisbelønnede tv-serier, dokumentar- og kortfilmer. Kontaktinformasjon Eirin O Høgetveit Produsent, Medieoperatørene AS Telefon: 922 46 536 E-post: Om prosjektet Produsent Eirin O. Høgetveit Produksjonsselskap Medieoperatørene AS Regissør Gunhild Asting Manusforfatter Tildelinger Ordning: Utvikling og produksjon av dokumentarserier etter konsulentvurdering Fase: Produksjon Dato: 19. 09. 2014 Tilskudd gitt: 725. 000 kroner Totalbudsjett: 86. 649. 16 kroner Konsulentvurdering: Serien ønsker å fokusere på hele mennesket og dets potensiale, og utnytter også karakterenes egne kreative talenter i utformingen av det visuelle utrykket. Dette vil bli en serie som formidler opplevelsen av å ha psykoser og vrangforestillinger gjennom karakterenes egne perspektiver, med animasjon, lyd og musikk som er direkte forankret i deres egne visuelle og musikalske utrykk. De kreative prosessene er en del av behandlingen, men også en del av filmens fortellerperspektiv.

Navnet har han altså lånt, men det er uvisst om selve stedet Flåklypa også er inspirasjonskilde til den fjellbygda han skildrer i sitt eget Flåklypa-univers. Opprinnelig skapte han det oppdiktede bygdesamfunnet i humorspalten «Våre duster» i 1954, i Forsvarets tidsskrift Mannskapsavisa, der han var fast avistegner. Gjennom spalten utviklet han en rekke fantasifulle og humoristiske figurer som bodde i Flåklypa. Flåklypa Tidende I 1960 fikk spalten navnet «Flåklypa Tidende». Historiene var laget som fiktive avisartikler med absurd og folkelig humor samt en god del samfunnssatire. «Flåklypa Tidende» ble senere samlet og utgitt i forskjellige varianter, blant annet som selvstendige bilag til Mannskapsavisa, som spalte i Dagbladet og som radioinnslag i Søndagsposten i NRK. Kjell Aukrust ga ut flere Flåklypa-bøker, blant annet Folk og fe ( 1 959) og Flåklypa (1962). I 1983 ble ballettforestillingen Flåklypaballetten oppført på Den Norske Opera, med musikk av Frode Thingnæs og koreografi av Toni Herlofson og Gro Rakeng.

Hvem har

Det er en del av livet, sier hun. Fortsatt tilstede Barnebarnet Filippa, som nå er 15 år, har vært modell for figuren Fiat siden første bok kom ut i 2002. Det var hun som hadde ideen til bokas hvite løve, som dukker opp etter at farfaren dør. Trond Brænne hadde løven som stjernetegn, og den hvite løven er et bilde på ham. - Jeg har jo tro på at ting fortsetter å leve. Jeg tror at det finnes noe mer. Det synes jeg er gøy å tenke på, sier Sandemose, som ser for seg at samboeren gleder seg over å fortsatt være tilstede, både gjennom filmer, tv-serier og lydbøker. Et halvt år etter at han døde, var det premiere på filmen «Jul i Flåklypa», der han har en av stemmene. Så kom tv-serien «Mammon» på skjermen, der han hadde en rolle. Og snart dukker han opp i NRK-serien «Øyevitne». - Trond elsket å være skuespiller, å lese inn lydbøker, og å skrive barnebøker. Han skrev jo i rasende fart og fikk produsert veldig mye. Jeg er helt sikker på at han er veldig glad for å kunne glede folk ennå. Jeg liker å høre på lydbøkene han har lest inn av og til.

Sluttresultatet kan du høre i ett av lydklippene lenger ned. Forbrukere nesten like fornøyd med robotstemmer Ifølge artikkelforfatterne oppnår modellen deres en såkalt Mean Opinon score på 4. 53. Mean opinion score (MOS) brukes til å måle opplevelseskvalitet særlig i sammenheng med teknologi. Til sammenligning har profesjonelle stemmeopptak en på 4. 58, ifølge forfatterne. Se om du kan høre forskjellen på de to lydklippene under, hvor en kvinnestemme sier «That girl did a video about Star Wars lipstick». I det ene av lydklippene er stemmen generert av kunstig intelligens som har satt sammen forskjellige ord fra en stemmeskuespiller. I det andre lydklippet hører vi en sammenhengende setning fremført av samme stemmeskuespiller i ett opptak (her i tilfeldig rekkefølge): Google-forskerne har lagt ut flere eksempler på ekte stemmeopptak og kunstig genererte setninger med samme kvinnestemme på github. Ny metode for kunstig intelligens-dialog Osaka University melder at en forskergruppe bestående av deres egne forskere har utviklet en ny metode for dialogsystemer for læring hos kunstig intelligens.

Gir stemme til en «byråkratisk tørrpinn» i ny animasjonsfilm om gjengen på Flåklypa – men kjenner seg mest igjen i rollefiguren Ludvig. Artikkelen er over ett år gammel – Her slapper vi ikke av. Her legger vi tak, svarer skuespiller Ingar Helgar Gimle (61) når VG spør hvordan ferien på hytta i Valdres arter seg. I september er «Mammon»-skuespilleren aktuell som en av stemmene i den tredje og siste animasjonsfilmen om Kjell Aukrusts Flåklypa-univers, «Månelyst i Flåklypa». SE TRAILEREN TIL «MÅNELYST I FLÅKLYPA» ØVERST I SAKEN! I mellomtiden har Gimle gitt seg selv to uker «ferie» i en sommer tettpakket med frilansjobber. I siste halvdel av juni spilte han sogneprest i Sootspelet på Ørje, før han senere i juli skal til Nord-Norge som det norske trekkplasteret i den franske spillefilmen «Donne-moi des ailes». PREMIERE: 21. september rulles den røde løperen ut for den tredje og siste animasjonsfilmen om gjengen på Flåklypa. Ingar Helge Gimle stemmegir karakteren Vigfus Skonken. «Månelyst i Flåklypa» er produsert av Maipo Film.

Filmer Dukkefilmen Flåklypa Grand Prix kom i 1975 og var basert på Aukrusts figurer og miljøer. Ivo Caprino sto for regi og animasjon, manuset var ved Kjell Aukrust, Kjell Syversen, Remo Caprino og Ivo Caprino, mens Bjarne Sandemose sto for modellkonstruksjonen. Filmen ble tidenes største norske film- og videosuksess. Den ble også solgt til en rekke andre land. I nyere tid har det blitt laget både filmer og dataspill for barn med Flåklypa-figurene. Animasjonsfilmene Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa (2013), Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa (2015) og Månelyst i Flåklypa (2018)er inspirert av de opprinnelige historiene til Kjell Aukrust. De er produsert av Qvisten animation, og Rasmus A. Sivertsen sto for regi. Les mer i Store norske leksikon Eksterne lenker Litteratur Midtbø, Tore. (1979). Fenomenet «Flåklypa»: fra avisparodi til kulturindustri. Oslo: Novus. Fulltekst hos NB digital

• Karoline dyhre breivang kjæreste
• Bunndekkende planter skråning
• Andre bjerke dikt om livet
• Hvem har stemmene i flåklypa
• Moss avis bursdag
• Stemmene i herfra til flåklypa
• Kjøpe bolig | Z-eiendom
• Tapet av Trond Brænne inspirerte Iben Sandemoses nye barnebok - Dagbladet
• Sopp i underlivet - Kjerringråd
• Tapet gang: Det naturlige valget | Nordsjö Idé & Design
• Flåklypa

– Det morsomste er oppdagelsen av helheten. Siste stemmelegging, når vi sto sammen og hørte de andre og da kunne spille mot hverandre, var en aha-opplevelse. Da improviserer man og kaster seg uti det, forteller Gimle. Nytt møter gammelt Den nyeste traileren for filmen viser blant annet en kritisk scene for Reodor Felgens romfartøy, «La Pollo». Krisehåndteringen virker dog å samsvare med dagens digitaliserte hverdag, da en av rollefigurenes umiddelbare reaksjon er: «Vi må gjøre noe – vi må snappe». Snapchat har altså fått innpass i filmen, sammen med flere populærkulturelle referanser. Gimle mener møtet mellom nytt og gammelt fungerer godt. – Jeg kjenner igjen det gamle universet, men det er fint at man kan sette det opp mot vår tid. Alt er fortsatt laget i Reodor Felgens morsomme «bruk alt man finner»-ånd, sier han. les også Gimle om Cæsar-rolle: Jeg måtte gå til psykolog Da VGs journalist spør hvorvidt Gimle selv er aktiv på sosiale medier, kommer skuespillerens hang mot karakteren Ludvigs bekymringsfulle jeg frem.

1. Hvordan lage amerikanske pannekaker
2. Jotun kvist- og sperregrunning color
3. Norske skuespillerinner
4. Landslaget langrenn 2016
5. Morsomme rim og regler 8
6. Til spelling
7. Fly fra london til oslo flights
8. Iraq fotball
9. Selv
10. Ask og love music
11. Sen levering av selvangivelse
12. 17. mai oslo
13. Elkjøp carl berner house
14. Lady balance 1462 grå skifer
15. Når går grevinnen og hovmesteren 2019

Sunday, 18 December 2022