Ivar Aasen Bøker

Harald Hårfagre Slektstre

Kielfreden 14. 01. 1814 Danmark tvinges til å avstå Norge til Sverige etter tap i Napoleonskrigene. De da norske områdene Island, Færøyene og Grønland inngår ikke i avtalen og forblir danske. Norge aksepterer ikke Kielfreden 15. 2. 1814 Norges stattholder, danske Prins Christian Frederik, stiller seg i spissen for norsk selvstendighet. Kaller sammen Riksforsamling for å utarbeide en ny forfatning. Norges Grunnlov 17. 5. 1814 Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttfører sitt arbeid og vedtar Norges Grunnlov. Deretter velger de Christian Frederik til Norges konge. Norge invaderes 26. 7. 1814 Svenske tropper ledet av Kronprins Carl Johan invaderer Norge. Kong Christian Frederik flytter sitt hovedkvarter til Spydeberg prestegård 6. august, der han mottar tilbud om våpenhvile og forhandlinger. Mossekonvensjonen 14. 08. 1814 Kong Christian Frederik signerer Mosse-konvensjonen 14. august. Fredsavtalen betyr union med Sverige, men Grunnloven fra 17. mai bevares med kun de endringer som er nødvendige for å gjennomføre unionen.
  1. Eirik Blodøks – Wikipedia
  2. Harald haarfagre slektstre
  3. Den norske kongerekken - kongehuset.no
  4. Harald hårfagre slekt

Eirik Blodøks – Wikipedia

Samtidig beskriver sagaen ham som en veik og puslete ektemann, og selv om han vant flere slag, flyktet han like fullt fra Norge uten kamp da hans yngre halvbror Håkon den gode utfordret ham. Han ble også fordrevet fra kongedømmet sitt i Nord- England minst én gang før han falt. [3] «Eirik» var på den tiden et nokså vanlig navn i Sverige, men svært sjeldent i Danmark og Norge. Først senere ble navnet vanlig også her. [4] Tilnavnet «Blodøks» kan vise til en drapsmann generelt, men blod brukes også som metafor for slektskap og familie, og kan ha blitt knyttet til ham fordi han hadde drept flere av slektningene sine. Eirik var på ingen måte den eneste av sin samtids herskere som kjempet med brødrene sine om makten; men ifølge Heimskringla stod han og konen hans ansvarlige for drapene på fem av hans halvbrødre, og det var uvanlig. Imidlertid var flere av de omtalte kanskje slett ikke halvbrødrene hans. En del av de som ettertiden listet opp som sønner av Harald Hårfagre, tjente riktignok som underkonger for ham, og så kan sagaforfatterne 300 år senere ha tenkt at de nok også var sønnene hans, selv om dette ikke nødvendigvis har vært tilfellet.

Ifølge sagaene kom Gunnhild og sønnene til Danmark mens Harald Blåtann var konge, og det ble han i 958, fire år etter Eriks død. Med hans hjelp iverksatte erikssønnene en serie hærtokter for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode. Gamle ble drept av Håkon i slaget ved Freidarberg, Guttorm døde i et slag i Østersjøen, mens Sigurd Sleva ble drept av hersen Klypp som hevn fordi han hadde bortført Klypps kone. [14] Referanser [ rediger | rediger kilde] ^ «Eirik og Gunnhild hadde etter alt å dømme seks sønner»; Krag, Claus (2000): «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 4: «Sigrød må utgå som uhistorisk»; Koht, Halvdan (1926): «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 1. Bd 2 ^ Gareth Williams: Eirik Blodøks (s. 34), forlaget Saga Bok, Hafrsfjord 2010, ISBN 978-82-91640-54-9 ^ Gareth Williams: Eirik Blodøks (s. 9) ^ Gareth Williams: Eirik Blodøks (s. 82) ^ Gareth Williams: Eirik Blodøks (s. 32-3) ^ Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn, og som sønn til Vedrar-Grims, som også var herse i Sogn.

Harald haarfagre slektstre

  • Harald hårfagre slektstre
  • Victoria knut hamsun budskap
  • Tv 2 kjendis farmen 2016
  • Sette halen på grisen pictures
  • Under samme tak rollebesetning video
  • Eirik Blodøks – Wikipedia
  • Åpningstider pinsen 2010 relatif

Den norske kongerekken - kongehuset.no

Historikeren Claus Krag [8] peker på at sagaene er innbyrdes uenige om hvorvidt Håkons kongsnavn ble brukt av Sigurd Håkonsson Ladejarl i en maktkamp mot Eirik, eller om det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren. Eirik tapte maktkampen med Håkon og rømte fra landet. Eirik i England [ rediger | rediger kilde] Mynt slått i Eirik Blodøks' tid som konge av Jorvik (York). På mynten står det «Eric rex» (Eirik konge). Foto: British Museum. Kronologien rundt Eiriks liv er ikke helt nøyaktig, og hendelsene og tidspunktene i sagaene lar seg ikke helt harmonisere med angelsaksiske krøniker. Historia Norvegiæ forteller at han dro til England, hvor kongen gjorde ham til greve over Northumberland. Han ble så fordrevet av beboerne og dro til Spania hvor han ble drept. Theodricus forteller bare at han dro til England og døde der. Ågrip forteller at han for til Danmark og så til England. Han ble så jarl i Northumberland. Han dro på viking flere steder i Vest-Europa og falt i England.

Harald hårfagre slekt

Den norske kongerekken regnes tradisjonelt tilbake til Harald Hårfagre som samlet mange av norske småkongedømmene til et større rike mot slutten av 800-tallet.

Det antas at Harald Hårfagre arvet et mindre kongedømme etter sin far, Halvdan Svarte, rundt 865. Dette utvidet han gradvis fram mot rikssamlingen, som tradisjonelt dateres til slaget ved Hafrsfjord i 872. Det finnes imidlertid kilder som hevder at slaget må ha funnet sted senere, kanskje så sent som 885.

Denne ætteopplysningene er satt opp av Are Frode kring år 1120 – omkring hundre år før Snorre. Det er derfor større grunn til å vektlegge denne opplysningen enn Snorres mye senere beretning. ^ Det er grunn til å minne om at i Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip gir navnene på 20 av Haralds sønner. Fagrskinna forteller også om 20 sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. ^ Krag, Claus (2000): «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. Bd 2 ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968. ^ Einarsdóttir, 1968. ^ Kong Adalstein døde i 939. Dersom det var kong Adalstein som ga Eirik len, så er det rimelig å tro at Eirik var fordrevet en periode. Halvdan Koht tviler på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som gjennomgående engelsk konge av flere sagaer, uavhengig av datering. ^ Eirik Blodøks 948 og 952 – 954, mynter ^ H. Koht. samme sted ^ Gareth Williams: Eirik Blodøks (s.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024