Malurt I Begeret

I tillegg til høy alkoholprosent skal ekte absint inneholde urtene fennikel, grønn anis og malurt. I malurt finnes virkestoffet "thujon" – et hallusinogen – og dette stoffet fikk skylden for såkalt "absintgalskap" eller "absintisme". Med drikkens popularitet fulgte nemlig utallige myter og historier om kunstnerisk kreativitet, som både grenset opp mot og bikket over til galskap, epileptiske anfall, delirium, psykoser og ville voldsepisoder. Absint fikk snart kallenavnet "la fee verte" – den grønne feen – og denne drev angivelig sine brukere fra forstanden. Feen skal ha vært høyt skattet både av poeter som Charles Baudelaire og Paul Verlaine, og kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec og Vincent Van Gogh. Sistnevntes berømte øre skal sågar ha gått under kniven i absintrus. Norske kafébohemer Ryktene om absintisme og galskap, artistiske nådegaver og bohemske utskeielser, nådde snart kunstnerkretser i flere land – særlig modernistabevegelsen i Spania, men også bohemmiljøer i Norge. Her var det særlig Kristianiabohemen som nøt "den grønne timen", og Hans Jæger skal ha hatt en spesiell forkjærlighet for absint.

Betyr

I folkemedisinen ble malurt først og fremst tatt på brennevin som middel mot magetrøbbel hos folk og fe, foruten ved kvinnesykdommer. En mente videre at den skulle hjelpe både mot mark og kolera, pest og delirium. Mot sjøsyke og bakrus skulle den også være brukbar. Tørka malurtkvister ble lagt i skap og skuffer, for møllen liker den i hvertfall ikke. Derav det nordiske navnet malurt/malört (mal=møll). En nyttig plante, med andre ord. Det viktigste bitterstoffet i planten er absinthin. Oppløst i alkohol er det basis for vermut og for likøren absint. I en annen blogg skal jeg fortelle om den absintdrikkende Kristianiabohemen - og om Kristina, ei kongsdatter fra Norge.

RingeriksAvisa med nyheter fra Hønefoss og Ringerike - Malurt i begeret

Malurt Vitenskapelig(e) navn: Artemisia absinthium L, 1753 Norsk(e) navn: malurt Biologisk klassifikasjon: Rike: Planteriket Divisjon: Karplanter Klasse: Blomsterplanter Orden: Asterales Familie: Kurvplantefamilien Slekt: malurtslekta Habitat: terrestrisk Utbredelse: Europa og Sibir Malurt ( Artemisia absinthium L) er i slekt med burot og norsk malurt, blant mange andre. Malurt brukes som krydder, for eksempel i brennevin, både fersk i absint (forbudt i Frankrike fra 1915) og tørket i bitterdram. Hele urten har ytterst besk smak, og sprer en gjennomtrengende lukt hvis man maler den i stykker. Navnet «malurt» kommer av den påståtte, men tvilsomme evnen å kunne beskytte klær mot møll.

Engelsk

Malurt i begeret – Birkenesavisa

Bak kafeenes fløyelsgardiner nøt bohmene sin grønnglinsende absint. Ettermiddagstimen ble sågar kalt «den grønne timen», så populær var kunstnernes yndlingsdrikk. Helt til galskapen ble forbudt. 1800- og 1900-tallets bohemer samlet seg på kafeer i hele Europa. Bak tunge mørke fløyelsgardiner filosoferte de over livet, døden, kvinnen og kunsten. En absint eller flere var selvsagt tilbehør. Det er den franske legen Pierre Ordinaire som først skal ha brygget absint, i 1792. Da ble drikken foreskrevet som medisin – "en kur mot alt" – men allerede i 1805 startet det franske brennevinsfirmaet Pernod produksjon av absint som nytelsesmiddel. I løpet av århundret skulle drikken flyte i både Frankrike, Spania og flere andre europeiske land, og særlig under "la belle epoqe", den skjønne tiden, fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig. – I 1850-årene fikk mange franske vinprodusenter avlingene ødelagt av vindruesykdommen "phylloxera", og produksjonen av vin sank drastisk. Dermed økte etterspørselen etter andre alkoholholdige drikker betraktelig, og urtebrennevinet absint ble særlig populært, forteller fagleder hos Vinmonopolet, Tom Tyrihjell.

Malurt i begeret | morgenbladet.no

Å helle

  1. Kopiere bilnøkkel bergen
  2. Nettguiden | Spanske nettaviser
  3. Eurobonus poeng utløper
  4. Malurt i begeret - Rogalands Avis
  5. Laika i verdensrommet
  6. Ting man kan gjøre når man kjeder seg - Backstage - VG Nett Debatt
Wednesday, 28 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024