Hvordan Så Gulrøtter | Slik Lykkes Jeg Med Gulrøtter - Det Grønne Skafferi
Kilder: Opplysningskontoret for blomster og planter, Hageselskapet, «Kjøkkenhage» av Kirsty McKinnon, Jiri Vana Steigen v/Geitmyra
Gulrot - Det norske hageselskap
Enklest er å benytte en skarp kniv, istedenfor en saks, til denne jobben. Jeg bruker en billig liten fruktkniv fra Søstrene Grene, som jeg tipser om i Emballasje blir såutstyr. Fyller i jord Jeg har benyttet gammel pottejord, for eksempel jorden som tomater har stått i året før, og jeg har benyttet plantejord på sekk, og har lykkes fint med begge deler. Gulrøtter er ikke så kravstore, bare jorden er porøs og fri for klumper og steiner, så kan man tilføre næring senere. Jeg fyller halve kartongen med jord, så trykker jeg denne sammen litt med hånden. Dette momentet må til for at jorden i bunn ikke skal rase ut når jeg senere skjærer bunnen av for å plante. Jeg fyller jord nesten opp til kanten. Jeg banker bunnen av kartongen i bakken/mot bordet, slik at jorden komprimeres passelig. Legger på mer jord om nødvendig. Det skal være jord opp til ca. 1-2 cm fra kanten. Tid for å så Så er det tid for å så. Jeg sår både på vinter og tidlig vår, og gjentar noen ganger ila sesongen, siste gang i juli.
10. Innhøsting og lagring Gulrøttene kan innhøstes så snart de har fått en tydelig orange farge (eller annen farge hvis du dyrker sort med andre farger). Da har også smaken blitt utviklet. Tidlige sorter bør ventes med å innhøstes mer enn 3 uker. Da spriker de lett hvis det finnes et overskudd av vann og næring. Så da heller tidligsorter i flere omganger. De senere sortene vokser best på høsten, og skal de oppbevares er det lurt å høste de inn så sent som mulig på høsten. Men ikke vent til de er overmodne. Risen skal fortsatt være grønn og frisk og ikke ha begynt å visne eller blitt misfarget. Gulrot tåler flere graders frost, men la de ikke fryse for så å tine før du høster de inn. Dekk event. med hageavfall/vekstavfall om du ønsker å høste inn et stykke inn i vinteren. Ved oppbevaring vær forsiktig med støt på gulerøttene under innhøsting da det forringer holdbarheten betydelig. La også litt av risen henge på. Oppbevar mørkt og kjølig, gjerne i sand, tørt løv eller sagflis i kjeller.
I melkekartong
Så flere steder til flere tider, fyll på med flere frø der det er blitt tomt. Så mer enn du tror du trenger, du kan alltids luke vekk om sneglene ikke slår til. Når du tynner, ta de største først, da får du mer igjen. Siden gulrøtter er så enkle å lagre, de står jo bare i bakken til vi trenger dem, er det virkelig verd å dyrke mye gulrøtter. De er dessuten ganske lett å lykkes med dersom man får de over den første kneika; spirefasen. Når det gjelder gulrotflua, får jeg alltid noen gulrøtter som er skadet, men da skjærer jeg simpethen vekk det skadede, og spiser resten. Ingen større skade skjedd. Vi har nok gulrøtter likevel. Ut å så gulrøtter!
Gulroten som vi kjenner den er sylindrisk i formen og oransje i fargen tvers i gjennom. Sorten 'Purple Haze' er fiolett utenpå med oransje kjerne. Frøposer merket med gulrot 'Harlekin mix' gir en blanding av flere farger. Skal det dyrkes for lagring, så velg en høst- eller vintersort, mens sommergulrøttene kan spises rett fra jordet. På nettet er det ikke uvanlig at det kan velges blant en 10-30 forskjellige sorter hos ulike leverandører. Dyrking Gulrotfrø såes direkte der de skal vokse seg store. Så helst i rader, ellers blir det vanskelig å luke ugras. Gulrot skal ikke forkultiveres inne. Å prikle ut planter av gulrot gir deformerte røtter. Så frøene så tidlig som mulig og seinest i midten av juni. Lag en 2-4 cm dyp gjennomvannet såfure som frøene legges i og lukk furen med jord etterpå. Spiretid er minimum 14 dager. Avstanden mellom plantene i radene bør være 4-8 cm og radavstanden bør være 25-30 cm. Frøene er små og det kan være vanskelig å så tynt nok. Da må plantene tynnes en til to ganger i løpet av vekstsesongen og heller ikke da er det gunstig å prikle ut tynningsplantene av samme grunn som nevnt over.
Hvis du vil ha delikatesserøtter, høster du med fordel noe tidligere, mens de gulrøttene du har tenkt å oppbevare om vinteren, høster du så sent som mulig. Disse skal deretter oppbevares i fuktig sand, gjerne i jordkjeller om du har en – men ellers går det fint med et annet sted som har samme type klima som en jordkjeller, det vil si mørkt, kjølig og gjerne litt fuktig. Stell gulrot Gulroten krever ingen dramatiske tiltak når det dreier seg om stell – det handler hovedsakelig om å implementere de enkleste og mest alment kjente rådene. Gi gulrøttene dine litt tid og omsorg med jevne mellomrom, for å luke bort ugress, tynne litt ut blant plantene og grave opp jorden litt. I all hovedsak handler det om at gulroten ikke vil konkurrere om hverken lysmengde, vannmengde eller plass – og derfor gir du gulroten de beste forutsetningene for å vokse seg store når de er fri for ugress. Næring og gjødsel Gulroten krever ikke spesielt mye næring, og klarer seg godt uten gjødsling. Men om du fortsatt vil gi avlingen din det lille ekstra, er det stallgjødsel som gulroten liker best – dog ikke fersk, da dette ofte tiltrekker seg gulrotfluer.
Hvordan laver
- Gulrot - Det norske hageselskap
- Broen sesong 4 netflix
- Hvordan så grønnsaker inne
- Viktig akkurat nå - Avinor
- Hva er fastrente? - re:member
- Hvordan så grønnsaker
- Rengjøring av stekeovn med nation.com
- Hårfarge uten ammoniakk
- Hvordan avsløre utroskap på facebook
Gulrøtter er vanskelig å lykkes å få over sprie-stadiet. De bruker lang tid på å spire og i den tiden er de veldig utsatt for snegler, tørke eller katter som krafser de bort. De liker heller ikke å prikles, altså å bli sådd i en liten potte og så plantet over i en annen. Da blir røttene forstyrret og de vokser ut med mange tagger istedenfor en lang rot. Det vil vi ikke ha, fordi de er så upraktiske å skrelle. For å helgardere meg mot det ene og det andre sår jeg alltid en gjeng gulrøtter i melkekartonger som jeg setter på et beskyttet sted i drivhus, eller i plastkasse med lokk til de er så store at de tåler et snegleangrep. Da først setter jeg de ut på friland. Slik gjør jeg Jeg samler melkekartonger, jeg foretrekker 1, 75 liter størrelsen, av den enkle årsak at de rommer mer, men det går helt fint å benytte 1-litere også. Det er plass til 24 stk 1. 75 liters kartonger i en fruktkasse, 35 om man benytter 1-litere. Jeg skjærer av de fire hjørnene på melkekartongen for dreneringen sin skyld, samt den løse toppen.
MYE GODT: Det kan være lurt å starte med få vekster hvis du har lite kjøkkenhageerfaring. Foto: Scanstock Photo Kjøkkenhagefavorittene: Når må de i jorda? Å dyrke egne grønnsaker blir stadig mer populært, enten du kun har en liten pallekarm eller større plass å boltre deg på. Tekst: Foto: Scanstock Photo - Det er en kjempeinteresse. Nå skal jo «alle» dyrke litt, enten det er snakk om bittesmå kjøkkenhager eller litt større, sier Kirsty McKinnon, rådgiver i Norsk senter for økologisk landbruk og forfatter av boka «Kjøkkenhage». Hun forteller at en klassisk nybegynnertabbe er å gape over for mye til å begynne med. - Mange begynner for tidlig med oppalet, og mange begynner med for mange vekster. Kanskje klør det i fingrene når du ser alle mulighetene, men mange forstår ikke alt arbeidet som kommer utover i sesongen, sier hun. Hun råder de ferske dyrkerne å begynne med to eller tre vekster. Gjør deg heller godt kjent med et lite antall og ikke tenk for stort til å begynne med. - Poteter, erter og bønneplanter er enkle og fine å begynne med, spesielt i pallekarmer.
- Starte aksjeselskap steg for steg minecraft
- Hva er spotify ab
- Pascal kaker oppskrifter biography
- Iphone 6 trådløs lading for sale
- Aura synsforstyrrelser uten migrene
- Hva skjer i narvik 5
- Inger marie eriksen baby
- Sjekke eu kontroll på nett
- Hvordan legge fuktsperre vegg and garden
- Neste sommer nakenbading funeral home
- Kambodsja røde khmer
- Hvor mye er 1 pound i kilo lyrics
- Liv grethe bryne young
- Ine eriksen søreide karantene
- Møte veggen depresjon
Sunday, 18 December 2022