Hva Er Klimagasser: Hva Er Klimagass? – Nrk
Veitrafikken og petroleumsindustrien må bidra vesentlig, men utslipp må kuttes også på flere andre områder. Les mer i Store norske leksikon Eksterne lenker
Hva er forskjellen på direkte og indirekte utslipp av klimagasser?
Klimagassutslipp brukes om utslipp til luft av gasser som påvirker atmosfæren s evne til å holde på varmen ( drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO 2), metan (CH 4) og lystgass (N 2 O). Mye av den CO 2 som er tilført atmosfæren, kommer fra kull, olje og gass, ofte beskrevet som fossilt brensel fordi dette råstoffet har ligget bortgjemt i bakken i millioner av år. Når dette hentes opp til overflaten og forbrennes, frigjøres store mengder karbon. Dette er menneskeskapte utslipp av klimagasser. Atmosfæren har et naturlig og gjennom jordas historie varierende innhold av CO 2, og for eksempel vann (H 2 O), som også har drivhuseffekt og påvirker klimaet. Menneskeskapte utslipp av betydning startet med den industrielle revolusjonen og har akselerert sterkt fra rundt midten av forrige århundre, Det er disse klimagassutslippene forskere med stadig større sikkerhet advarer om at bidrar til klimaendringer med alvorlige konsekvenser. Norske utslipp og utslippskilder Utslippet av CO 2 i Norge økte fra 50 millioner tonn i 1990 til 53, 9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2015.
Spesielt kan vanndamp ha store variasjoner. For eksempel kan vanndamp utgjøre 4% av luften ved jordoverflaten ved tropene, mens i kald arktisk luft kan innholdet være under en prosent. Noen klimagasser har spesielt lang oppholdstid i atmosfæren, dette gjelder CO 2, CH 4 og N 2 O, dette betyr at de er godt blandet og konsentrasjonen er tilnærmet konstant horisontalt. Derimot vil konsentrasjonen i de forskjellige langene oppover i atmosfæren være variabel. [1] En annen klimagass er O 3, denne virker i den midlere og øvre del av stratosfæren. KFK-gasser og hydrerte halokarboner (HFC-gasser) finnes i små mengder, men er bidrar også som klimagasser. [2] Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært rundt −18 °C (255 K). Altså en hel del mindre enn dagens rundt +15°C (288 K). [3] Beskrivelse av komponentene [ rediger | rediger kilde] I mai 2013 ble det meldt at avlesninger for CO 2 tatt på verdens primære referansested i Mauna Loa-observatoriet hadde nådd 400 ppm.
Norsk Presseforbund, logo. Vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Bruk av utslippsenheter fra FN Fram til 2020 kan kvotepliktige virksomheter benytte et begrenset antall utslippsenheter fra FN-systemet innenfor EUs kvotesystem. Mer informasjon om dette finnes på temasiden om Kvoteregisteret, samt på EU-kommisjonens nettside. Etter oppgjøret for 2020-utslipp vil det ikke lenger være mulig å benytte slike utslippsenheter.
- Hva er klimagasser online
- Ol i lillehammer
- 2+1 bryter koblingsskjema
- Hva er klimagasser pictures
- Hva er egentlig en «klimagass»? - Norsk Landbrukssamvirke
- Hva er klimagasser 2017
- Hvordan spørre om selvmordstanker og -atferd - iFightDepression [NO]
Definisjon
Bortsett fra for kraftprodusenter, som ikke mottar noen gratiskvoter, reduseres gradvis andelen kvoter som tildeles gratis hvert år. Denne gradvise overgangen fra tildeling til auksjonering, sørger for at EU kan oppnå sine utslippsmål, uten at konkurranseutsatt industri utsettes for karbonlekkasje. Ved starten av tredje kvoteperiode mottok industrien 80% av kvotene sine gratis. Denne andelen skal reduseres til 30% i 2020. Overskudd av EU-kvoter i markedet Det har lenge vært et stort overskudd av kvoter i EUs kvotesystem. Blant annet grunnet finanskrisen i 2008 og 2009, hvor mye europeisk industri ble lagt ned, var etterspørselen etter klimakvoter lenge lavere enn forventet. Det har dermed bygget seg opp et stort overskudd av klimakvoter i markedet. Overskuddet var i 2018 på nærmere 1, 7 milliarder klimakvoter. Tiltak for å redusere overskuddet EU har satt inn flere tiltak for å redusere overskuddet av klimakvoter i markedet. For det første har de bestemt at fra og med 2021 skal taket på tillatte utslipp reduseres med 2, 2% hvert år, mot dagens 1, 74%.Kortlevde klimadrivere Det finnes også en del andre gasser og partikler som bidrar til oppvarming, men som lever kort tid i atmosfæren. Disse kalles kortlevde klimadrivere: svart karbon bakkenær ozon noen hydrofluorkarboner (HFK) Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan bidra til å «kjøpe oss tid» for å unngå uønskede effekter av klimaendringer. Det er imidlertid reduksjon i utslipp av Kyotogassene som vil ha størst effekt og bør ha hovedfokus i kommunens klimaarbeid både på kort og lang sikt. De fleste Kyotogassene fortsetter å varme opp jorda i over hundre år etter utslipp, mens kortlevde klimadrivere kan leve i alt fra et par dager til 15 år. Les mer om klimagasser og om kortlevde klimadrivere hos Miljø Hva er klimatiltak? Med klimatiltak menes alle tiltak som reduserer utslipp av klimagasser eller at nye utslipp unngås. Hjelp oss å bli bedre! Tilbakemelding om feil, mangler og innhold du savner hjelper oss til å forbedre Miljø Din tilbakemelding sendes til nettredaktøren, og publiseres ikke på sidene.
Omtrent halvparten av EUs utslipp av klimagasser er omfattet av kvotesystemet. Hva er klimakvoter? Under EUs kvotesystem, gir én klimakvote deg tillatelse til å slippe ut ett tonn med CO 2 -ekvivalenter. Det er viktig å skille mellom en klimakvote og en utslippsenhet. Miljødirektoratet forvalter EUs kvotesystem i Norge. FN har et eget system hvor fornybar- og bærekraftsprosjekter kan tjene utslippsenheter. Hva er EUs kvotesystem? EUs kvotesystem er i hovedsak laget for industrien, og fungerer ved at det settes et tak som sier hvor mange CO 2 -ekvivalenter som maksimalt kan slippes ut fra år til år. Dette taket reduseres så over tid, slik at utslippene også reduseres. Under dette taket, kjøper og leverer industrien klimakvoter, for å gjøre opp for sine utslipp. På denne måten skaper man et marked og en pris på CO 2, og etter hvert som taket går ned, og prisene på CO 2 går opp, gir det incentiver til å redusere utslippene framfor å kjøpe klimakvoter. Alle nasjonene som deltar i EUs kvotesystem, forvalter sin del av et felleseuropeisk klimakvoteregister.
Les mer: Hvorfor står vi overfor enorme klimaproblemer? Klimagassene er en viktig del av det naturlige kretsløpet De vanligste klimagassene er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO 2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Alle er naturlige gasser som er en nødvendig del av atmosfæren. Karbondioksid (CO 2), den mest kjente klimagassen, sørger både for at temperaturen er levelig på jorda gjennom drivhuseffekten og gir samtidig karbon til livsviktige prosesser som fotosyntesen. Les mer: Hva er egentlig fotosyntesen? Store utslipp av klimagasser utfordrer det naturlige kretsløpet I løpet av flere tusen år har konsentrasjonen av klimagassene vært stabil. Men, det endret seg dramatisk fra den industrielle revolusjon fra midten av 1700-tallet. Etter ca 1750 har konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren økt med omtrent 45 prosent. Dagens konsentrasjon av CO 2 er den høyeste på minst 800 000 år. Dagens klimaproblem har oppstått fordi menneskelig utslipp av klimagasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene.
Verken elmotorsykkelen til Morten Krog eller bilene rundt ham er laget i Oslo eller Norge, men et annet sted i verden. Fabrikkene som lager kjøretøyene slipper også ut klimagasser. Dette regnes som indirekte utslipp for oss i Oslo. Det er utslipp som skapes utenfor vår by fordi vi kjøper det de lager. Batteridrift betyr ingen direkte utslipp når elmotorsykkelen kjøres rundt i Oslo. Produksjonen av sykkelen og energien har skapt klimagassutslipp. De regnes som indirekte. Mye indirekte utslipp fra maten vi spiser Et annet eksempel er mat. Veldig lite av maten vi spiser i Oslo er laget i byen. Enten er den laget andre steder i Norge eller i andre land. Dermed er utslipp fra maten vi spiser i Oslo nesten bare indirekte utslipp. Globale utslipp fra jordbruk utgjør 10-12% av totale globale utslipp (IPCC AR5, 2014). Utslipp fra reiser til andre steder i Norge eller utlandet regnes også som indirekte utslipp. Når vi som bor i Oslo reiser med fly, teller det altså ikke med i de utslippene vi skal kutte 95 prosent av til 2030.
- Pynt til 17 mai 2013
- Gamle navn fra 1800-tallet airport
- Del av gruve kryssord
- Pms depresjon angst test
- Kursen på svenske kroner
- Hund og katt video
- Barn på flukt
- Gratis norskkurs for innvandrere
- Stormfulle høyder film sur imdb imdb
- Soenen til lothepus now
- Knop til km/t song
- Paris-avtalen
- Forventninger til leder
- Stille klokka vintertid 2019
- Hva er skalljakke
- Kokker i norge e
- Deltakere i skal vi danse trond
Sunday, 18 December 2022