Hvordan Skrive Kronikk | Kronikk | Tidsskrift For Den Norske Legeforening

En kronik (av gresk khronos = tid [1]) er en artikkel i en avis eller et tidsskrift om et emne eller tema. Vanligvis skrives ikke kronikker av noen som er ansatt i publikasjonen, men av noen med særlig kjennskap til emnet. En kronikk er et partsinnlegg, og hevder ikke å fremlegge den hele og fulle sannhet. Den skal skrives slik at også lesere uten spesiell viten om emnet forstår innholdet. Med Stephan Hurwitz' [2] ord fra 1955: «Når en vitenskapelig kronikk er best, skal den kunne leses med anerkjennelse av forfatterens strengeste fagfeller, med utbytte av hans studenter, med glede av hans kone, og med levende interesse av en betydelig prosentdel av bladets store leserkrets. » Den flittige kronikøren professor Sløk uttrykte det slik: «Kronikksiden er en veltet ølkasse; grønnmalt og gjestfri er den anbrakt sentralt, midt i avisen, på sitt særlige sted; enhver er velkommen til å stige opp på den og si den forsamlede menigheten aldeles hva han vil. » [3] Historie [ rediger | rediger kilde] Danmark [ rediger | rediger kilde] I Danmark ble sjangeren innført av redaktør Henrik Cavling [4] som hans viktigste nyskapning i avisen Politiken, som satte sin første kronikk på trykk 16. mai 1905 og siden satte navn på fenomenet - de første to ukene ble det kalt « Politikens føljetong ».

1. Kronikk – Wikipedia
2. Kronikk | Ansattsider | Universitetet i Bergen

Kronikk – Wikipedia

Dessuten er den ganske relevante til hele debatten som denne kronikken også er en del av. I mellomtiden skal jeg forsøke å svare etter beste evne i debatten, enten den kommer her, på blogger, på Twitter eller i andre nettfora. Det blir også interessant å se hva slags debatt det eventuelt blir på. Det er jo bransjens hjemmebane.

Hvis du er under 25, kan du bli med i kronikkserien «25 under 25». Da merker du mailen din med «25 under 25», men sender til samme mailadresse. Her kan du se hva som var de 25 mest leste innleggene i fjor. Debatten om foreldrepermisjon ble også mye debattert. Og her kan du se alle meningene VGs debatt og kommentaravdelingen publiserer. Noen av dem er skrevet av VGs egne kommentatorer, andre av folk utenfor huset. Lykke til med skrivingen:) Publisert: 19. 03. 19 kl. 15:32 Oppdatert: 19. 06. 09:37 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode

Advokatfirmaet Simonsen har lov til å utveksle opplysninger med oppdragsgivere og partnere innenfor EØS, men Teletilsynet har gjort det ettertrykkelig klart at «Max Manus»-vedtaket ikke åpner for at IP-informasjon kan brukes i andre saker. Simonsen kjente da heller ikke til den svenske piratsaken, og det gjorde heller ikke norsk politi. Antipiratbyrån informerte ingen i Norge, og de vil ikke en gang svare på spørsmål om nordmenn er anmeldt i saken. Det er ikke nødvendigvis gjort noe galt, men det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse private piratetterforskningene. Før jeg gikk over til pressen, jobbet jeg med IT-drift og utvikling av IT-systemer. Jeg VET hva jeg kan finne ut om DEG hvis jeg får tilgang til din IP-adresse, og jeg vet hvordan personsensitiv IP-informasjon kan misbrukes. For noen år siden tok skolen kontakt etter at en av mine barn skrev anonyme mobbeinnlegg på et nettforum. Min sønn blånektet, selv om IP-adressen beviste at det var ham. Tross en krass alvorsprat gikk det bare noen dager før han tilsynelatende gjorde det igjen.

Tips: En kronikk skiller seg fra en vitenskapelig artikkel på flere måter. Noe av det viktigste er at konklusjonen skal komme først og premissene etterpå. Ha en klar tanke om hva ditt hovedbudskap er og hold deg til dette. Ett hovedpoeng er nok. Hvis du syns det er vanskelig å skille mellom kronikk og debattartikkel, kan det være greit å tenke at en kronikk gjerne bygges opp på en mer strukturert måte (jamfør over), den presenterer oftere en sak fra flere sider og er skrevet for å "sette dagsorden", mens en debattartikkel i større grad kommenterer en pågående eller aktuell sak – "kronikk er aksjon, mens debatt er reaksjon". Vi hjelper deg med: – språklig bearbeiding – formatering av referansene Én kronikk i hvert nummer illustreres av Tidsskriftets illustratør. Studer gode eksempler: Om vanskelige luftveier og nødlandinger Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv Mer enn bare gode historier

Kronikk | Ansattsider | Universitetet i Bergen

• Hva skriver man på bursdagskort
• Hvordan skrive kronikk starter
• Hvordan skrive kronikk finder
• Webshop hvordan
• Stieg larsson bøker
• Dal til
• Kronikk – Store norske leksikon
• Hvordan skrive kronikk a man
• Turistvisum til norge fra filippinene
• Flexit ventilasjon filter chart
• Hvordan skrive kronikk
• Gulesider kart trondheim

Undertegnede har brukt mye tid på å følge opp #krevsvar, Simonsens konsesjon og andre problemstillinger relatert til opphavsrett, personvern, fildeling og piratjakt. Farojournalen spurte om jeg ville skrive en kronikk om problemstillingene til bransjens eget fagblad, og jeg takket ja. Dette er kompliserte problemstillinger, og hele forrige helg gikk med til å formulere det som etterhvert ble en ca 4. 500 tegn lang kronikk. Den har blitt publisert i ukens utgave av bladet, og ble lagt ut på nett nå i dag: 4. 500 tegn alt for liten plass, og førsteutkastet mitt var da også på over 13. 000 tegn. Når man kutter så kraftig må mye bort, og jeg håpet at forenklingene og forkortningene ikke skulle gjøre kronikken uforståelig eller misvisende. Det kan dessverre se ut som at jeg ikke kom helt i mål, for det tok bare noen minutter fra jeg la ut en lenke til kronikken, før jeg fikk spørsmål om jeg gikk inn for en «HADOPI light»-løsning. La meg si det med en gang: Det gjør jeg ikke! Selv om kronikken tydeligvis kan misforstås, legger jeg den likevel ut her: Opphavsrett eller personvern?

«Administrativt statskupp» Innlegget kommer ett døgn etter at de første utdragene fra Washington Post-journalist Bob Woodwards bok ble frigitt. I boka skildres det en kaotisk hverdag i Det hvite hus, h vor flere på innsida frykter hva presidenten kan finne på. Woodward skriver blant annet om det han omtaler som et «administrativt statskupp», der framstående rådgivere skal ha tatt offisielle dokumenter fra presidentens skrivebord, sånn at han ikke fikk se eller underskrive dokumentene. Gjentatte ganger beskrives det hvordan Trumps nasjonale sikkerhetsråd skal være rystet over presidentens manglende nysgjerrighet og kunnskap om forhold i verden, og hans forakt for tankene og perspektivene til framstående ledere i militæret og etterretningen. Donald Trump har brukt det siste døgnet til å så tvil til bokas troverdighet. Han har blant annet kalt den «kjedelig og usann», «total fiksjon» og «oppdiktet svindel». Han mener også det er «mange løgner og falske kilder» i boka. Lyst til å diskutere?

Flere hundre tusen nordmenn piratkopierer filmer uten at verken politiet eller politikerne løfter en finger. Likevel er det filmbransjen som er piratkrigens «bad guys». Det føles nok blodig urettferdig, men slik er det, og det må dere gjøre noe med. Opphavsrett og personvern står som motpoler i spørsmål rundt etterforskning av ulovlig fildeling på internett. Vi kan ikke velge enten eller, men hvor skal pendelen stå? Skal private aktører få kreve utlevering av IP-info fra bredbåndsleverandører uten å gå via politiet? Den omstridte IPRED-loven åpner for dette i Sverige, og Teletilsynet åpnet muligens for dette i Norge gjennom sitt «Max Manus»-vedtak. Vi vet ikke fordi kjennelsen i Stavanger tingrett 5. mai ble hemmeligholdt, og den forblir hemmelig på ubestemt tid mens anken ligger på vent i Gulating lagmannsrett. Samtidig har Datatilsynet nektet å forlenge Simonsens midlertidige konsesjon, og nå er det opp til Personvernnemda å vurdere klagen på avslaget. Vi må vente og se, og i slutten av august har svenske Antipiratbyråns private etterforskning ført til Europas største piratbeslag, med avgjørende opplysninger fra en norsk etterforskning.

Legg arbeid i å formulere en kort, fengende tittel og en ingress som gjør leseren nysgjerrig. Dette kan være avgjørende for om kronikken kommer på trykk og blir lest. Studer gjerne hvordan kronikkene i det aktuelle mediet er bygd opp, og legg opp din etter samme lest. Kronikken bør inneholde et nyhetselement: nye fakta, begrunnete forslag osv. Den bør gjøre leseren klokere og/eller utløse en handling eller debatt. Budskapet kan godt være kontroversielt. Skriv på enkelt og forståelig norsk uten fagsjargong. Bruk konkrete eksempler og gjerne egne erfaringer. Formen kan være frodig, humoristisk og fantasifull når emnet gjør det naturlig. UiBs kommunikasjonsrådgivere gir råd om kronikkskriving så langt vi har kapasitet. Vi har også oversikt over krav til kronikklengde og kontaktinformasjon til en del større aviser. Du kan også bruke sosiale medier for å øke nedslagsfeltet for kronikken din. Her finner du gode råd. Oppdatert: 01. 08. 2017 (Først publisert: 22. 01. 2013)

1. Bjørnearter i norme nf
2. Man utd tottenham
3. Lokalaviser i finnmark
4. Plastikk i havet 2018
5. Gåter for voksne med svar
6. Pinnekjøtt hvor mye pr person
7. Når 4 åringen ikke hører etter
8. Rema 1000 varer
9. Toyota n til magdi road
10. Helt perfekt sesong 6.8
11. Hva er en kjæreste
12. Hvordan lage rørte jordbær uten sukker
13. Buss karasjok alta resort
14. Kjøp snus på nett worth

Saturday, 17 December 2022