Pest I Norge, Sommer Job I Norge

Det er antagelig en betydelig underrapportering til WHO. Madagaskar er det land i verden som er mest rammet, men også i Demokratiske republikk Kongo og Peru er det de siste årene meldt om lokale utbrudd. På Madagaskar er det jevnlig utbrudd av sykdommen særlig i perioden september til april, vanligvis som byllepest. I perioden august-november 2017 var det et utbrudd i store deler av Madagaskar, også i hovedstaden Antananarivo, med 2417 mistenkte tilfeller og 209 dødsfall. 76% av de mistenkte tilfellene var lungepest. Det ble ikke meldt tilfeller hos reisende til Madagaskar under dette utbruddet. Biologisk våpen Pestbakterien har et potensial som et biologisk stridsmiddel i en krigs- eller terrorsituasjon ved at bakterien spres ved aerosoler hvor det er antatt den kan overleve i ca. 1 time og forårsake lungepest. Sykdommen kan i så fall spres direkte innen store befolkningsgrupper uten å være avhengig av lopper som vektorer. Smittemåte Pest er i første rekke en sykdom hos gnagere (vanligvis rotter) og deres lopper.

  1. Adresser i norge
  2. Rensa fisk i norge

Adresser i norge

Selv om brevet er forsvunnet, er svaret fra kongen bevart. Blant mange andre kongebrev har Moseng også funnet spor etter en epidemi i 1593. Kongen ber om offentlig bønn for de pestsyke. Det eneste pestsporet fra Oslo på 1540-tallet, er da slottsherren Peder Hansen på Akershus skrev til kong Kristian 3., som ville finansiere en reise til Norge. Slottsherren beklaget til kongen at det ikke var mulig å innkreve skatt fordi "Alt land søndenfjells er bespent hordelig med død og pestilens. Alle mine folk er utdødd. Jeg vet ikke hvor lenge Gud vil spare meg i livet her". Så takket være kongens skattekrav fikk Ole Georg Moseng et hint om denne pesten. Et tilsvarende skattespor er fra 1521. Biskop Hoskuld i Stavanger beklager i et brev til kong Kristian 3. at "Her har vært så stor pestilens og død at mange gårder ligger øde. Inntektene er blitt storlig forminsket". Kildekritikk Den første pesten etter svartedauden skal ifølge enkelte historikere ha opptrådt i 1360. Ole Georg Moseng er i tvil. – Årsaken er at historikere har skrevet av hverandre og delvis viser til kilder som ikke fins.

Den første brukbare kilden til pest etter svartedauden er fra 1370. Da skrev prest Henrik Henrikssønn et brev til kong Håkon 6. Magnusson og rapporterte om dødeligheten i Oslo. Han beskrev at de ikke hadde annet å gjøre enn å bære døde folk i jorda, forteller historiker Ole Georg Moseng. Viktig pestkilde En av de viktigste kildene til en pestepidemi i Norden er presten Absalon Pederssøn s dagbok, der han har beskrevet den voldsomme epidemien som herjet i Bergen fra 1565 til 1567. Han beskriver dødsfallene til et tysk skipsmannskap og at en av mannskapet solgte en bukse til en mann på havna. Han ble "befengt". Sammen med ham døde 17 i den samme bygården. – Absalon Pederssøn nedtegnet også antall begravelser i forskjellige kirker i Bergen. På den måten har det vært mulig å lage en oversikt over dødsfallene, forklarer pestforsker Ole Georg Moseng. Emneord: Språk og kultur, Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk, Medisinske fag, Helsefag, Historie, Middelalderhistorie Publisert 1. feb.

  • Pest i norges
  • Pest i norge now
  • Ikea i norge
  • TV 2: Hadia Tajik blir finanspolitisk talsperson
  • Tinder i norge
  • Troll i norge
  • Fly i norge
  • Samer i norge
  • Buss i norge
  • Post i norge
  • Schibsted Distribusjon Øst – Bli avisbud for Schibstedgruppen og Aftenposten
  • Siste pest i norge
russ i norge ipad pro i norge

Rensa fisk i norge

Den moderne pesten ". Denne tredje store pandemi startet i Kina på 1860-tallet og nådde Hong Kong i 1894. Epidemien medførte ca 10 millioner dødsfall, hovedsakelig i India hvor den kom i 1896. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med rotter og skipstrafikk til store deler av verden bl. a. Russland/Sovjetunionen 1900-1927 og San Francisco 1900-04. Europa ble i liten grad rammet. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien. Bakterien og smittemåter ble påvist i 1894, en vaksine ble utviklet i samme tidsrom. Siste tilfeller av pest blant nordmenn var fire norske sjøfolk som ble smittet i Senegal og behandlet i svensk havn i 1927. Dagens situasjon Pest forekommer i dag hovedsakelig som byllepest med sporadiske tilfeller eller mindre utbrudd i deler av Afrika, Sentral-Asia, Asia, Sør Amerika og sørvestre fjellområder i USA (California, Utah, Arizona, Nevada, New Mexico). I perioden 2010-2015 ble det til WHO rapportert 3248 pesttilfeller hvorav 584 dødsfall.

Om pest Pest forårsakes av bakterien Yersinia pestis og opptrer hos mennesker henholdsvis som byllepest, lungepest eller som septikemi. Historisk bakgrunn Pest har opptrådt som tre store pandemier: " Den justinianske pesten " rammet Asia og ikke minst middelhavsområdet av Europa fra 542 i gjentatte epidemier med noen 10-års mellomrom fram til 700-tallet. " Svartedauden " som oppsto i Kina 1334 og spredte seg langs handelsveier til Konstantinopel og deretter til Europa. I perioden 1347-1351 reduserte pesten Europas befolkning med sannsynligvis ca. 30%. Svartedauden herjet Norge første gang vinteren 1349-50 og rammet landet, av uklare årsaker, hardere enn Europa ellers. Folketallet i Norge var etter epidemien ca. 150 000, antagelig en halvering fra før svarte­dauden. Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde. "

Pesten fortsatte å komme tilbake helt fram til midten av 1600-tallet, men etter hvert ble dødstallene lavere. Én grunn var at myndighetene satte i verk karantene- og isoleringstiltak, en annen at svartrotta ble fortrengt av den mer folkesky brunrotta. Det er imidlertid usikkert hvorfor pesten gradvis rammet færre og til slutt forsvant. Rammet alle Pesten rammet ikke bare langt flere enn andre epidemier. Den rammet også storfolk like hardt som fattige, som vanligvis var mer mottakelige for syk­dom­mer fordi de ofte led av feil- og underernæring. Slik sett kan pesten kalles en mer «demokratisk» sykdom ved at den slo til mot folk uavhengig av stand. Svært mange prester døde av pest fordi de skulle se til syke og døende. I Nidaros var erkebiskopen og alle korsbrødrene utenom én døde i 1351, så det var vanskelig å få valgt ny erkebiskop. Tjue år senere skrev erkebiskopen at 30 av 400 prester i stiftet var i live, resten var døde av pest. Evig forsikring Menneskene tolket pesten som en straff fra Gud.

Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348). Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overlagt spredning av smittestoffer, se Varsling av smittsomme sykdommer. Alexandre Yersin (1863-1943, Sveits)

Det er liten grunn til å tro at pesten tok livet av prosentvis flere i Norge enn i de andre landene i Skandinavia. De politiske følgene av befolknings­ned­gangen kan imidlertid ha blitt mer vidtrekkende i Norge enn i nabolandene, fordi Norge fra naturens side er det vanskeligste landet å drive jordbruk i. Dermed bidro epidemiene til å redusere det allerede nokså skrinne overskuddet eliten kunne hente ut av jordbruket. Se NRKs program om Svartedauden: Anbefalt litteratur Ole Georg Moseng, Den flyktige pesten: vilkårene for epidemier i Norge i seinmiddelalder og tidlig nytid, Oslo 2006 Ole Jørgen Benedictow, The Medieval Demographic System of the Nordic Countries, Oslo 1996 Steinar Imsen, Norges nedgang, Oslo 2007 Emneord: Sosiale forhold Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. mars 2020 10:02
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024