Utagerende Atferd I Skolen
Dette er også viktig for hvordan elevene har det på skolen. – Disse har en yrkesmessig erfaringsbakgrunn eller utdanning som gjør dem trygge i møte med elevene og bidrar til at de er hensynsfulle og kompetente i møte med dem på skolen, sier Ogden. Han trekker også fra at de er problemløsere og vet hvordan de skal møte elever og foresatte uten å skape og forsterke konflikter. Mellom 3 og 5 prosent av elevene har alvorlige atferdsproblemer. Statistisk sett vil derfor en lærer møte utagerende elever før eller siden. – Handlingsplan Roland mener forebygging må skje ved å lage en god handlingsplan og gjennom å skape autoritative klima i voksenmiljøet ved skolen. Se hva en slik plan kan inneholde nederst i denne artikkelen. – Som en «autoritative voksen» har du omtanke og varme for eleven, men har også klare grenser og krav til elevene - både når det gjelder atferd og skolearbeid, sier Roland. Forskning har vist at et autoritativt skoleklima blant lærere over tid både reduserer og forebygger atferd, disiplinproblemer og mobbing.Les mer her. Et skolemiljø med autoritative voksne er beskrevet i flere rapporter, og også i boka «Psykisk helse i skolen». – En sentral drivkraft bak utagerende atferd er frustrasjoner. En løsning kan være å minimere disse med god grensesetting der du for eksempel gir gode forklaringer, har rolig stemme og et bevisst forhold til eget kroppsspråk i de intense situasjonene, mener Roland. –Ikke alle Seniorforsker Ogden sier det er to hovedgrupper av elever som kan bli utagerende eller voldelige, og det er langt fra alle med utfordrende atferd. Noen små barn er mer aggressive enn sine jevnaldrende og fortsetter å utagere gjennom barndommen. Barna er mer individuelt disponert enn barn i den andre hovedgruppa som er mer mottakelige for negative miljøpåvirkninger fra venner og gjenger. – Det er store forskjeller innenfor disse to gruppene, men det er som regel lettere å gjøre noe med negative miljøpåvirkninger enn med barn som har et vanskelig temperament. Men begge grupper trenger voksne som de kan stole på, som forholder seg rolig i vanskelige situasjoner og som forebygger konflikter eller hindrer at de trappes opp, sier Ogden.
– Skoler må på forhånd utvikle en plan som beskriver hvordan de skal håndtere kritiske situasjoner som kan oppstå. Dessverre er det vanlig at skoler ikke har det før det kritiske skjer. Da blir håndteringen ofte tilfeldig, sier dosent Pål Roland ved Universitetet i Stavanger. – Lærere skal ikke utsettes for vold på jobben, det skal være nulltoleranse. Flere yrkesgrupper må inn, skolen har verken kapasitet eller spesialkompetanse til å møte slike utfordringer. Derfor blir lærerne som oftest stående alene med de alvorlige atferdsproblemene. Så her har vi sviktet lærerne, mener seniorforsker Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). Både Roland og Ogden er tydelige på, fra hvert sitt ståsted, at det ikke finnes en quick-fix for å løse voldshendelser i skolen. Skolene må jobbe forebyggende for å bygge kapasitet og kompetanse. – Flere yrkesgrupper I dag er det 500 BSV'er (barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) i skolen. Ogden mener det burde ha vært flere fordi skolen trenger andre yrkesgrupper som kan veilede og gi støtte lærere i arbeidet med å forebygge og håndtere alvorlige atferdsproblemer.
- Utagerende atferd i skolen go
- Utagerende atferd i skolen t
- Eksempel på øktplan - Daria.no
- Årsaker til terrorisme? / Spørsmål og svar / Nord-Sør-Biblioteket / Læring
- Utagerende atferd i skolen love you
- Utagerende atferd i skolen n
- Konkurranser for voksne
- Svensk bruktbil side
En undersøkelse utført av Respons Analyse viste at det var tøffest i barneskolen når det gjelder voldsepisoder. Ogden forklarer dette med at yngre barn har utviklet mindre selvkontroll enn ungdom og har lettere for å bli fysiske. – Det skal mer til at ungdom går på andre og slår. Dessuten så forsvinner også en del utagerende ungdommene ut av vanlig skole via egne skoletiltak. Podkasten Lærerrommet har en episode om vold i skolen som du kan høre på her. – Spesialkompetanse Nordahl-rapporten fra mars 2018 viser at 1700 grunnskole-elever befinner seg på det som kalles en alternativ opplærings-arena, skilt fra de andre elevene. 1100 av disse går i 8-10. klasse. – Men vi får også vanskeligere barn inn i skolen enn tidligere. Blant annet går mange barn som tidligere fikk skolegangen sin i sosiale og medisinske institusjoner nå oftere i ordinære skoler, opplyser Ogden. – Skolen trenger ansatte med spesialkompetanse til å håndtere barn som mangler selvkontroll. Noen ganger må disse barna fotfølges hele dagen, helst litt på avstand, men slik at en kompetent voksen kan gripe inn hvis det oppstår alvorlige konfrontasjoner.
Under påskudd av å gjøre det som var til beste for elevene, ble resultatet for mange en ekstra negativ utvikling. Det man først og fremst kunne oppnå, var å fjerne vanskelige elever fra normalskolen. Når forskningen ikke på noen måte klarte å vise at spesialskolene var til elevens beste, kunne man ikke lenger argumentere faglig for å opprettholde skolene. Dette er, sammen med de ideologiske begrunnelsene, hovedbegrunnelsen for at skolemyndighetene i stat og kommune i dag i større grad prøver å bistå skolene og hjelpe elever og lærere i den sammenhengen hvor problemene har oppstått og viser seg. 100 elever i spesialskolene På slutten av 1980-tallet, like før spesialskolene ble nedlagt, var det i underkant av 100 elever i de statlige internatskolene for barn med sosiale- og emosjonelle vansker. Dette er forsvinnende få plasser av det totale antall elevplasser i grunnskolen, og kan ikke forklare problemet med vold i skolen. Likevel får nedleggelsen av disse skolene mye av skylden for voldsproblematikken i skolen.
smp-stories-top-widget Aftenposten har satt temaet skolevold på dagsorden. Lærere føler seg maktesløse i møte med utagerende elever, og spør blant annet om det var riktig av politikerne å legge ned de statlige spesialskolene for elever med sosiale og emosjonelle vansker. I Aftenposten 1. februar leser vi at én av tre lærere har opplevd vold i skolen i løpet av de siste 12 månedene. Tidligere i debatten uttalte verneombudet i Osloskolen at noen elever ikke burde være i vanlige klasserom. Les også: Fastlåste handlingsmønstre Lærere som opplever en hverdag med vold i klasserommet må ha hjelp. Ansvaret for å hjelpe ligger formelt, men også i praksis, hos rektor. En lærer skal ikke oppleve å være alene stilt overfor problemer med vold i klasserommet. Skoleledelsen må være informert og involvert i situasjonen. Situasjoner der det oppstår vold er ofte sterkt preget av å være fastlåste handlingsmønster i et sosialt system som en klasse. Hverken elever eller voksne ser noen mulighet til å handle annerledes.
I fastlåste konflikter kan det være nødvendig å få med noen som ikke er en del av situasjonen for å etablere bedre kommunikasjon. Her kan PP-tjenesten være en ressurs. Foreldre kan, dersom de ønsker det, ha med hvem som helst i møte med skolen. Langsiktige løsninger Det finnes ingen oppskrifter eller enkle og kortsiktige løsninger for skolene som opplever disse problemene. Skolens ledelse må være opptatt av å utvide skolens samlede kunnskap og kapasitet om hvordan problemene kan løses. Mange skoler gjør dette ved å bruke anbefalte programmer og arbeidsmåter som er forskningsmessig evaluert og gode dersom de gjennomføres slik de er ment. Alle norske grunnskoler er pålagt å drive et systematisk og målrettet arbeid med å utvikle gode læringsmiljø. Samtidig må den enkelte lærer som blir stilt overfor slike utfordringer få hjelp og støtte umiddelbart. Les også:
Sunday, 18 December 2022