Sentralisering I Norge - 12 Reformer Som Endrer Norge I Blåblå Retning

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2007-2008 i et samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Sweco Eurofutures, Transportøkonomisk institutt (TØI), Nordlandsforskning og Norut Alta – Áltá.

  1. Norge i kart
  2. Tid i norge

Norge i kart

Industriproduksjonen i stor skala forutsatte lett tilgang på arbeidskraft, og denne arbeidskraften ble gjort tilgjengelig gjennom store befolkningsforflytninger fra landsbygda til de raskt voksende industristeder. Selv om det var Storbritannia som innledet denne raske befolkningsvekst i byene på første del av 1800-tallet, spredte sentraliseringen av økonomisk virksomhet og befolkning seg til de fleste europeiske land, og etter hvert resten av verden. Vekst i og dannelse av bysamfunn er også gitt betegnelsen urbanisering, og har et meget stort omfang på verdensbasis. Sentralisering i Norge I Norge fant denne industrialiseringen og urbaniseringen sted noe senere enn i resten av Europa, og da endringene kom var veksttakten i sentraliseringen av bosetningen – med unntak for de større byer, og særlig Oslo – langt lavere enn hva tilfellet var i andre europeiske land. Det er først i tiden etter annen verdenskrig sentraliseringen av landets bosettingsmønster har vært sterk. Dette vises klart i tabellen under, som presenterer tall for andelen av landets befolkning som var bosatt i norske bygder og byer i perioden 1801 til 1946 Tabell.

Den mest kjente teori om byutvikling og bosettingsmønster ble utformet av den tyske geografen W. Christaller på 1930-tallet. Ifølge denne teorien vil endringer i bosettingsmønsteret føre til en hegemonisk rangordning av byer og tettsteder. Denne teorien en basert på generell markeds- eller etterspørselsteori, der det sentrale argumentet hos Christaller er at i tillegg til prisen vil etterspørselen etter et gode eller en tjeneste være avhengig av reisekostnader/-tid til markedsplassen. Jo større geografisk avstand, jo lavere ville etterspørselen være. Samtidig forutsatte produksjon og omsetning av ulike goder en minimumsbefolkning – slik at omsetning av dagligvarer kunne skje i små lokalsamfunn eller nabolag, mens salg av mer eksklusive goder og tjenester forutsatte en langt større terskelbefolkning av potensielle kunder. Slike markedsforhold bidro ifølge Christaller til en hierarkisk ordning av byer og tettsteder – og til en sterkere fortetning av befolkningen. En teori som dette bidrar et stykke på vei til å forklare den fortetning som har funnet sted i Norge i løpet av det siste århundret.

Tid i norge

  1. Hva skjer i lofoten
  2. Hvordan lage fluffy slim oppskrift
  3. Sentralisering i norge list
  4. Tesla i norge
  5. Kjøpe Bitcoin? Slik går du frem (steg for steg) - Jussportalen
  6. Uber lovlig i norge
  7. Fly i norge
  8. Ormer i norge
  9. Bila i norge
  10. Takk for meg dikt paul

Sentralisering av bosettingen, innebærer en fortetning og konsentrasjon av befolkningen til et begrenset antall byer og tettsteder i et land. Generelt innebærer begrepet sentralisering en konsentrasjon av økonomiske aktiviteter, kulturell virksomhet, befolkning og politisk makt til et begrenset antall enheter – det være seg geografiske eller organisatoriske enheter – eller personer som fungerer som enevoldsherskere. Utvikling av sentraliserte samfunnsformasjoner og organisasjoner startet i den nasjonsbyggingsfase som ble innledet i Europa ved freden i Westfalen i 1648, da etablering og utvikling av nasjonalstaten fant sted – i første omgang med en sentralisering av politisk og administrativ makt. En omfattende befolkningsmessig sentralisering var i utgangspunktet forårsaket av industrialiseringen, en industrialiseringsfase som startet nokså sent i Norge sammenliknet med andre land i Vest-Europa. Selv om bysamfunn har lange historiske røtter – som forsvarsverk, kultursentre, politiske sentre og økonomiske markedsplasser – var det den industrielle revolusjonen som bidro til en meget sterk vekst i – og etablering av nye – bysamfunn.

Sentralisering er samling av en forvaltnings, eller annen virksomhets ledelse, hos én myndighet. Det betyr «mot sentrum» og er det motsatte av desentralisering. En administrativ organisasjon kalles sentralisert når avgjørelser som ikke er av rutinemessig karakter, treffes av personer i stillinger øverst i det administrative hierarki. I vanlig norsk språkbruk betegner sentralisering at avgjørelsen er lagt til sentraladministrasjonen, i motsetning til den lokale stats- eller fylkeskommunale forvaltning, eller kommunalforvaltningen. Sentralisering betegner også det forhold at sentraladministrative organer er plassert på ett sted og ikke spredt ut over landet. Ved sentralisering oppnås at avgjørelsene blir mer ensartede, i alle fall formelt, men sentralisering øker også faren for formalisme og ineffektivitet. Les mer i Store norske leksikon

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024