Hva Er Skjeggkre
Insektet kan bli opp til 7 år gamle og en kjønnsmoden hunn kan legge opptil 50 egg årlig. Insektet anses å være ekkelt og uønsket, men er ufarlig og ikke til skade for mennesker, dyr eller hus. I løpet av 2019 er nye bekjempelsesmetoder blitt dokumentert, blant annet gjennom Folkehelseinstituttets rapport fra februar 2019. Åtemiddelet Advion Cockroach har vist seg å fungere svært effektivt, med en reduksjon i bestanden på ca. 90% over en periode på 6-12 uker. Skjeggkreene har spilt en rolle i et økende antall eierskiftesaker med redusert verdi på bolig som resultat, hovedsakelig fordi det inntil nylig har vært ansett som et «nytt» insekt. Man kan forvente en endring i rettspraksis når man får etablert rutiner for håndtering av problemet eller man enes om terskelverdier, eller akseptabel forekomst. I tillegg til de forholdsmessig store økonomiske kravene fra kjøpere av en bolig med skjeggkre, har en slik praksis en samfunnsøkonomisk betydning ved at ressurser i rettsvesenet bindes opp.
Meaning
Nytt skadedyr funnet Perlekre ( Ctenolepisma calva) er et nyoppdaget skadedyr som for første gang ble oppdaget i september 2018. Insektet ligner skjeggkre med en tydelig behåring, særlig på hodet. Perlekre er den minste av de tre kreartene som er kjent i Norge og de blir kun opp til 8 mm lang, med antenner som har 2/3 lengde i forhold til kroppen. Navnet kommer av den karakteristisk perlemorfargen insektet har fordi den har lyse, nesten gjennomsiktige skjell istedenfor den typiske gråfargen som skjeggkre og sølvkre har.
Vår erfaring er at også skjeggkre er knyttet til en fuktkilde, da de trenger en høy relativ luftfuktighet for å kunne utvikle seg. Den kan være mer skjult enn sølvkreskader, for eksempel i forbindelse med isolasjonen under en støpt såle på en bygning. De kan likevel i stort antall trenge inn i boligen på næringssøk. Selv om skjeggkre ikke gir en direkte skade innebærer forekomsten av insekter innendørs en klar psykisk belastning for beboere. Sølvkre kan man ofte lett håndtere fordi det er få individer, og de er direkte knyttet til en lokal fuktproblematikk. Det er vesentlig verre å håndtere skjeggkre fordi de har et mer diffust skadebilde og opptrer i større deler av byggningen. En grunnleggende forståelse for bygningsfysikk, god kunnskap om bygningsbiologi og en grundig kartlegging av forekomsten er derfor avgjørende for å kunne løse problemene.
Skjeggkre ( Ctenoplepisma longicaudata) er et insekt som første gang ble beskrevet fra Sør-Afrika i 1905, men det viste seg at det i løpet av få år var observasjoner av denne arten i mange varme land over hele kloden, blant annet i Midt-Østen, Asia og Australia. Trolig har skjeggkre også vært i Sør-Europa over lang tid og vi antar at det dessuten har vært forekomst i deler av Nord-Europa over mange år, men at den ofte har vært feilaktig identifisert som sølvkre. I Nederland viste for eksempel en undersøkelse i 2014 at skjeggkre var vesentlig mer vanlig enn sølvkre. I tillegg ble det oppdaget at den mer sjeldne arten fyrkre ikke ble påvist i det hele tatt og at de tilfeller der man trodde det var fyrkre viste seg å være skjeggkre. Skjeggkre er nylig oppdaget i andre europeiske land som Belgia og Tyskland. I England ble den påvist i 2014. I Sverige ble skjeggkre («långsprøtad silverfisk») observert for første gang i 1994, men det var først åtte år senere som arten ble korrekt identifisert.
Hva er lean
Hva er skjeggkre? Skjeggkre tilhører børstehalene som er blant de eldste insektene på jorda. Insektet har hatt tilhørighet i Norge i en årrekke uten at man har hatt et bevisst forhold til det før i den senere tid, spesielt siden 2018. Fordi det tidligere har blitt beskrevet som noe nytt og til dels ukjent i Norge har dette fått et forsterket fokus i takt med økt utbredelse i hus, leiligheter, skoler, barnehager, sykehus og andre bygninger. Det harmløse insektet har en eksponentiell utbredelse og sprer seg i rekordfart. Det er antatt at skjeggkreet vil befinne seg i halvparten av alle landets boliger innen en 3-5 års periode. Insektet er avhengig av menneskeassistert spredning for reproduksjon på tvers av avgrensede populasjoner. Insektet følger med inn i husstanden sammen med papp, bygningsmaterialer, eller blir båret inn med bager, vesker etc. Insektet er formeringsdyktig først etter 3 års alder. Du kan med andre ord ha insektet i hus uten å vite om det. Skjeggkreet er et nattaktivt insekt som skyr lyset og som på dagtid befinner seg bak lister og andre hulrom i konstruksjoner.
- Slik blir 17. mai 2020 på NRK – Programomtaler
- Søk med bilder android
- Med vennelig hilsen
- Historikk og utbredelse | Skjeggkre
- Hva er 815 nummer
- Hva er skjeggkre test
- Hjelp i Hjemmet – Gode, pålitelige tjenester i ditt hjem
- Torden og lyn
- Hva er ansa
- Hva er ct
Ved flere anledninger har vi oppdaget levende og døde skjeggkre i pappesker som har kommet med varer til kontoret. I tillegg har vi ved privat kjøp av varer fra butikker oppdaget skjeggkre i forpakninger. Dette viser at det er en meget stor fare for spredning av skjeggkre via vareleveranser, både i privat og profesjonell sammenheng. Det skal derfor meget gode rutiner til ved mottak og håndtering av varer for at man til enhver tid skal klare å sikre seg mot en tilfeldig spredning av skjeggkre. Skade Skjeggkre kan ikke fordøye treverk, så de kan dermed ikke forårsake noen bygningstekniske skader. Evnen til å fordøye cellulose innebærer imidlertid at det kan oppstå skader på papirbaserte materialer. I praksis blir det ikke noen skader som betyr noe på gipsplater eller trefiberbaserte bygningsplater, men det kan oppstå vesentlige skader på papirbaserte materialer som bøker, dokumenter, bilder og tapeter. Det største problemet med skjeggkre er ikke fysiske skader, men åpenbart den psykiske belastningen som en forekomst av disse insektene i en bygning innebærer.
Hva er problemet med skjeggkre
De fleste tilfellene med skjeggkre i Norge er registrert i boliger, både i eneboliger, rekkehus og blokkleiligheter. I tillegg er det rapportert en rekke tilfeller med skjeggkre i næringsbygg, som kontorer, skoler, barnehager og hotell. Det er et tydelig mønster at skjeggkreskader overveiende opptrer i nye eller nylig oppussede bygninger Skjeggkre foretrekker områder med en stabilt god temperatur. I moderne bygninger kan de derfor opptre i de fleste typer av rom og områder. Siden skjeggkre ikke er direkte avhengig av fuktige miljøer, slik som sølvkre er, forekommer de derfor gjerne i helt tørre omgivelser. Skadeutvikling Den langsomme livssyklusen av skjeggkre, med et nymfestadium på opp mot to år og med en begrenset egglegging/år, innebærer at det er en relativt langsom utvikling av skjeggkreskader. Fordi skjeggkre hovedsakelig holder til inne i lukkede konstruksjoner som vegger og gulv, kan det ofte være en utvikling over lang tid i det skjulte før de blir oppdaget. Dette kan føre til en opplevelse av at det har vært en raskere utvikling enn hva det faktisk har vært.
I slike tilfeller er det viktig at alle jobber på lag for å bekjempe problemet. Skjeggkre er sensitiv for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 grader og stanser helt ved 11 grader. Temperaturer over 26 grader begrenser også levetiden betraktelig, og de dør etter en time hvis de utsettes for 41 grader. Skjeggkre når voksenstadiet etter cirka 3 år. De vil da være 10 – 18mm lang. De er mørk grå av farge og har lange «antenner» foran og bak. Skjeggkre er relativt altetende. De lever primært av å spise plante- og dyremateriale, papir, brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer. Sølvkre eller skjeggkre? Mange er usikre på om det er skjeggkre eller sølvkre (sølvdyr/sølvfisk) de har fått i hus. Det er en vanlig myte at skjeggkre kan klatre og sølvkre ikke kan. Både skjeggkre og sølvkre har klør som gjør det mulig for dem å klatre. Men sølvkre er mer avhengig av fukt, som man i større grad finner på gulvet, derfor holder de seg stort sett bare der.
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024